Klar konjunkturoppgang i sikte

Konjunkturoppgangen vil trolig bidra til at arbeidsledigheten vil falle de neste årene. Lønnsveksten vil ta seg noe opp, men det vil også rentene og den underliggende inflasjonen.

Svak vekst i mange OECD-land

Den økonomiske utviklingen i OECD-landene i fjor var preget av gjeninnhenting etter det kraftige fallet under finanskrisen. Arbeidsledigheten har likevel bitt seg fast på høye nivåer, og samlet sett er OECD fremdeles inne i en dyp lavkonjunktur. Høy vekst i framvoksende økonomier, som Kina og India, bidro til at etterspørselen økte kraftig hos våre handelspartnere i fjor. Etterspørselsveksten avtok markert mot slutten av 2010. Statsgjeldsproblemer i en rekke OECD-land fører til innstramninger i finanspolitikken. Disse kommer før normale vekstprosesser har kommet skikkelig i gang og bidrar derfor til en relativt moderat vekst. I Kina og en del andre land utenfor OECD er veksten og utsiktene framover langt lysere, men samlet sett regner vi med at veksten i norske eksportmarkeder vil bli relativt lav de to neste årene, mens vi får et oppsving i 2013 som forsterkes i 2014.

Moderat eksportvekst

Kraftig importvekst hos handelspartnerne i fjor bidro til å trekke norsk eksport opp. Når impulsene fra utlandet reduseres og norsk kostnadsmessig konkurranseevne svekkes, vil tradisjonell eksport vokse moderat framover. Mot slutten av beregningsperioden forventes høyere vekst i verdensøkonomien å bidra til at veksten i norsk eksport tar seg mer opp.

Økte næringsinvesteringer

Investeringene er en sentral komponent i konjunkturutviklingen. Etter to år med nedgang var det en klar tendens til økte investeringer i fastlandsnæringene gjennom fjoråret. Vi venter at denne utviklingen vil fortsette framover. Investeringene i petroleumsvirksomheten var vesentlig lavere i fjor enn året før, men vi fikk en kraftig økning i 4. kvartal. Vi regner nå med at disse investeringene vil øke klart i år og neste år, mens veksten deretter antas å bli moderat.

Små impulser fra finanspolitikken

Vi anslår at oljepengebruken (SOBU) i 2010 utgjorde om lag 4 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland (SPU) ved inngangen til budsjettåret. En rask bedring av konjunktursituasjonen i Norge peker isolert sett mot en stram finanspolitikk framover. Vi venter imidlertid at en fortsatt høy og etter hvert voksende oljepris vil føre til en rask økning i SPU. Dette gjør at handlingsregelens 4-prosentbane peker mot en mer ekspansiv finanspolitikk. Vi legger imidlertid til grunn at offentlig etterspørsel vil øke om lag som, eller litt mer enn, trendveksten i norsk økonomi framover. Ifølge våre beregninger blir da det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) som andel av trenden i BNP Fastlands-Norge om lag uendret framover. Slik sett kan finanspolitikken beskrives som konjunkturnøytral. Dette innebærer at oljepengebruken vil være lavere enn 4-prosentbanen framover og i 2014 vil den komme under 3 prosent av SPU ifølge våre beregninger.

Økte renter framover

Styringsrenta ble sist satt opp i mai i fjor og var da 0,75 prosentpoeng høyere enn bunnivået i 2009. Tremåneders pengemarkedsrente har i den senere tiden ligget rundt 2,6 prosent. Utsikter til en forsterket norsk konjunkturoppgang trekker i retning av økte renter framover. Lave renter i utlandet og lav norsk inflasjon drar i motsatt retning. Ut fra en balansering av hensynet til stabilitet i inflasjon og realøkonomi regner vi med at styringsrenta settes opp med 0,25 prosentpoeng hvert kvartal fra og med juni i 2011 og ut beregningsperioden. Vi regner med at pengemarkedsrenta vil endres om lag i takt med styringsrenta og at den i slutten av 2014 da vil komme over 6 prosent. Gjennomsnittlig utlånsrente i bankene vil da kunne komme opp i 7,5 prosent.

Økte boligpriser

Målt som årsgjennomsnitt steg boligprisene ifølge Statistisk sentralbyrås kvartalsstatistikk i fjor med vel 8 prosent, selv med et lite fall gjennom annet halvår. Høy befolkningsvekst, bedring av konjunktursituasjonen med høy realinntektsvekst samtidig som rentene holder seg lave en stund til, gir utsikter til vekst i boligprisene på rundt 6 prosent årlig i de neste fire årene. Ettersom boligprisene stiger markert bedres lønnsomheten av boligbygging og vi venter at boliginvesteringene vil ta seg klart opp framover.

Høy vekst i husholdningenes konsum

Vi venter at husholdningenes økonomi samlet sett fortsatt vil bedre seg. En reallønnsvekst på nærmere 2 prosent i år etterfulgt av høyere vekstrater bidrar til at husholdningenes realdisponible inntekt går klart opp til tross for økte renter. Sammen med økt boligformue bidrar det til at konsumet framover øker nesten like kraftig som gjennom andre halvår i fjor. Renteøkningene bidrar til at sparingen ikke faller så mye.

Lavere arbeidsledighet fra 2012

Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap har det vært en viss økning i sysselsettingen etter 1. kvartal i fjor. Vi regner med at denne utviklingen vil forsterkes framover. Arbeidsstyrken vil imidlertid trolig også øke. Dermed kan det ligge an til et om lag uendret nivå på arbeidsledigheten i år. Konjunkturoppgangen vil deretter bidra til at sysselsettingsveksten kommer så høyt opp at arbeidsledigheten vil begynne å falle. I 2014 regner vi med at ledigheten vil komme ned mot 2,5 prosent av arbeidsstyrken.

Lav lønns- og prisvekst et stykke framover

Vi regner med at årslønnsveksten i år vil bli som i fjor, 3,6 prosent. Deretter vil tilstramming i arbeidsmarkedet og bedret lønnsomhet i næringslivet bidra til økt lønnsvekst. I 2014 regner vi med at veksten i årslønn vil nærme seg 6 prosent. Den underliggende veksten i konsumprisene var meget lav i januar i år. Vi regner at økte matvarepriser vil bidra til å trekke den opp framover. Etter hvert vil også den økte lønnsveksten bidra og i 2014 regner vi med at konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) vil komme opp i 2,5 prosent. Økte energipriser vil bidra til at veksten i konsumprisindeksen i alt blir noe høyere enn veksten i KPI-JAE i år med en vekst på henholdsvis 1,8 prosent og 1,5 prosent.