Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Høykonjunkturen over

Publisert:

2000 ble et konsolideringsår for norsk økonomi. Veksten i produksjon og sysselsetting ble svært moderat, og høykonjunkturen fra slutten av 1990-tallet ser ut til å være over. Ledigheten er imidlertid fortsatt lav, og det er betydelig knapphet på arbeidskraft i deler av arbeidsmarkedet. Kostnadsveksten er fortsatt høyere enn hos våre handelspartnere. Forskjellen er imidlertid avtakende, og det er utsikter til en mer parallell utvikling framover. Sterk vekst i oljeprisene bidro til rekordhøye inntekter for offentlig sektor og tilsvarende høye overskudd i utenriksøkonomien. Den økonomiske utviklingen i årene framover ventes å bli preget av en moderat etterspørsels- og produksjonsvekst i Norge, slik at konjunktursituasjonen forblir om lag uendret og arbeidsledigheten fortsatt relativt lav.

Svak utvikling gjennom fjoråret

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte BNP for Fastlands-Norge med 1,8 prosent i fjor, etter en vekst på 0,8 prosent året før. Nærmere 1/3 av veksten i aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien i fjor kan føres tilbake til sterk oppgang i produksjonen i kraftforsyningen, noe som henger sammen med den spesielle nedbørssituasjonen. Utviklingen i fastlandsøkonomien gjennom året var generelt svak, med tilnærmet stillstand i både produksjon og etterspørsel. Også sysselsettingen viste tegn til utflating, men økte med nærmere 1/2 prosent for året sett under ett, om lag det samme som i 1999. For første gang på åtte år viste arbeidsledigheten oppgang på årsbasis, om enn svært moderat. Yrkesdeltakelsen holdt seg likevel på det høye nivået fra 1998/99. De foreløpige tallene tyder også på at veksten i arbeidsproduktiviteten tok seg markert opp igjen, etter svak utvikling de to foregående årene.

Lønnsveksten gikk ned i fjor for annet år på rad. Et resultat på 4,3 prosent regnet per normalårsverk er likevel fortsatt høyere enn lønnsveksten hos Norges viktigste handelspartnere. Med en vekst i konsumprisene på 3,1 prosent gikk også reallønnsveksten ned, og lå for første gang på seks år under produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien. Den sterke veksten i oljeprisen gjennom de to siste årene bidro til at overskuddet på driftsbalansen nærmet seg 200 milliarder kroner i fjor, nesten 150 milliarder kroner mer enn i 1999.

Stabil ledighet og avtakende prisvekst framover

På tilsvarende måte som kraftproduksjonen i fjor trakk BNP-veksten i Fastlands-Norge opp, forventes den å trekke veksten ned i 2001. Veksten i BNP for Fastland-Norge eksklusive bruttoproduktet i kraftsektoren, ventes å øke gradvis fra 0,7 prosent i 1999 og 1,3 i 2000 til knappe 2 prosent i 2002. Arbeidsledigheten er antatt å holde seg stabil de to årene.

Våre anslag er basert på den vedtatte finanspolitikken for 2001 og en svakt ekspansiv finanspolitikk i 2002. Pengemarkedsrenten er antatt å gå litt ned i annet halvår i år og ytterligere noe ned fra neste årsskifte. Vi venter at kronen styrker seg noe mot en handelsveid valutakurv både i år og neste år. Videre legger vi til grunn at oljeprisen i kroner vil gå en del ned i forhold til nivået i 2000, men overskuddet på driftsbalansen ser likevel ut til å bli godt over 10 prosent av BNP både i år og neste år.

Veksten i norske eksportmarkeder ventes å gå noe ned både i år og neste år. Markedsveksten blir dermed klart lavere enn de fem siste årene, men vil likevel ligge i overkant av gjennomsnittet for de siste 20 årene. Relativt sterk norsk kostnadsvekst har bidratt til tap av markedsandeler, en utvikling som ventes å fortsette i år. I 2002 venter vi at en periode med likere kostnadsutvikling hjemme og ute kan bidra til en noe mer parallell utvikling mellom norsk eksport av tradisjonelle eksportvarer og etterspørselen i eksportmarkedene.

Til tross for antatt økt vekst i husholdningenes realdisponible inntekter, venter vi redusert konsumvekst og høyere sparerate i husholdningene i år enn i fjor. Hovedårsaken er den høye realrenta. Utviklingen må også ses i lys av at husholdningenes forbruk falt gjennom annet halvår i fjor. I 2002 antar vi at ytterligere oppgang i husholdningenes inntektsvekst vil trekke både forbruket og sparingen opp.

Investeringsutviklingen er samlet sett ikke antatt å gi sterke impulser mot fastlandsøkonomien verken i år eller neste år. Investeringene i offentlig forvaltning og i fastlandsbedriftene ser ut til å bli redusert noe begge år, mens boliginvesteringene kan komme til å øke forholdsvis mye. Oljeinvesteringene er på meget usikkert grunnlag antatt å holde seg på fjorårets nivå i år, og deretter øke en del neste år, som følge av de høye oljeprisene etter 1998.

Det vedtatte avgiftsopplegget vil bidra til høy 12 månedersvekst i konsumprisindeksen i første halvår i år. I annet halvår vil halveringen av matmoms fra 1. juli, lavere oljepriser og sterkere kronekurs trolig bidra til et markert fall i prisstigningstakten, slik at årsveksten kan komme ned i 2,5 prosent. I 2002 vil en videreføring av avgiftsopplegget for 2001 trekke prisstigningstakten ytterligere ned i første halvår, før de direkte effektene av matmomsreformen faller bort i annet halvår 2002.

Lønnsveksten regnet per normalårsverk er antatt å holde seg på noe over 4 prosent i år, for så å gå noe ned neste år. På grunn av ferieutvidelsen vil timelønnskostnadsveksten være høyere. Samtidig er veksten i arbeidskraftsproduktiviteten i fastlandsnæringene antatt å holde seg høy de to neste årene, i motsetning til på slutten av høykonjunkturen på 1990-tallet.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2000-2002. Regnskap og
prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår
 
  Regnskap Prognoser
  2000               2001               2002
 
Realøkonomi      
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 2,1 1,6 2,7
Konsum i offentlig forvaltning 1,4 2,3 1,9
Bruttoinvesteringer i fast kapital -2,7 -1,7 1,9
Oljevirksomhet -26,6 0,0 7,4
Fastlands-Norge 3,5 -0,8 0,6
Bedrifter 2,9 -1,6 -1,6
Bolig 10,7 6,3 9,5
Offentlig forvaltning 0,0 -4,3 -1,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 2,2 1,3 2,1
Lagerendring2 0,4 0,0 0,0
Eksport 2,8 4,0 3,4
Råolje og naturgass 6,4 3,8 0,9
Tradisjonelle varer 3,0 2,3 5,2
Import 1,2 2,6 5,0
Tradisjonelle varer 2,4 2,4 4,3
Bruttonasjonalprodukt 2,2 1,6 1,8
Fastlands-Norge 1,8 1,1 1,8
Arbeidsmarked      
Sysselsatte personer 0,4 0,6 0,4
Arbeidsledighetsrate (nivå) 3,4 3,5 3,6
Priser og lønninger      
Lønn per normalårsverk 4,3 4,3 3,8
Konsumprisindeksen 3,1 2,5 1,4
Eksportpris tradisjonelle varer 12,6 1,9 -1,7
Importpris tradisjonelle varer 6,1 1,6 -0,9
Realpris, bolig 10,4 2,9 7,6
Utenriksøkonomi      
Driftsbalansen, mrd. kroner 195,6 169,6 161,4
Driftsbalansen i prosent av BNP 13,9 12,0 11,1
MEMO      
Husholdningenes sparerate (nivå) 6,3 7,6 8,3
Pengemarkedsrente (nivå)3 6,6 7,1 6,1
Gjennomsnittlig lånerente (nivå)4 8,1 8,9 8,1
Råoljepris i kroner (nivå)5 252,0 205,0 190,0
Eksportmarkedsindikator 10,3 7,1 6,4
Importveid kronekurs (44 land)3,6 2,5 -1,2 -0,8
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning +
bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  NBs tall er tekniske forutsetninger. Renteanslaget gjenspeiler markedsaktørenes implisitte
forventninger.
4  Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner.
5  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend
6  Positivt fortegn innebærer depresiering.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Redaksjonen avsluttet 6. februar 2001. Frigitt 8. februar 2001.