Konjunkturtendensene til Norge og utlandet

Forsterket konjunkturnedgang, men ingen krise

Publisert:

Fall i oljeinvesteringene bidrar til at BNP Fastlands-Norge ventes å øke med bare 1,1 prosent i 2015, mot 2,3 prosent de to foregående årene. Arbeidsledigheten vil i så fall øke gradvis og anslås til 4,1 prosent i 2016. Det vil bidra til å dempe lønnsveksten, som kommer under 3 prosent i år.

Redusert etterspørsel fra petroleumsnæringen etter mange år med kraftig vekst sammen med en beskjeden utvikling i husholdningenes etterspørsel, var viktige faktorer bak omslaget til en moderat konjunkturnedgang i andre halvår i fjor. En kraftig nedgang i råoljeprisen gjennom høsten 2014 og inn i 2015 vil forsterke de negative impulsene fra petroleumsnæringen i tiden framover.

Moderat økning i internasjonal vekst

Den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere tok seg noe opp mot slutten av 2014. Oljeprisfallet virker positivt for de fleste av Norges handelspartnerne, men veksten svekkes av høy gjeld i offentlig sektor så vel som i husholdningene. Mange OECD-land er preget av en kraftig lavkonjunktur med høy arbeidsledighet, som sammen med frykt for deflasjon fører til svært lave renter internasjonalt. Vi legger til grunn om lag uendret vekst i Norges eksportmarkeder i år, men en gradvis høyere vekst deretter.

Motvirkende impulser

Ekspansiv finans- og pengepolitikk har dempet konjunkturnedgangen i Norge, og dette vil fortsette. Vi legger til grunn at styringsrenta settes ned med 0,5 prosentpoeng fram mot sommeren. Fallet i oljeprisen og utsikter til enda lavere renter har bidratt til at krona har svekket seg markert, med 5,3 prosent i 2014 sammenliknet med året før. Det ligger an til en tilsvarende svekkelse i 2015, noe som bidrar til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Dette stimulerer eksporten og reduserer andelen av innenlandsk etterspørsel som dekkes av import, og virker dermed positivt på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Økt vekst internasjonalt, mindre negative impulser fra petroleumsnæringen og litt økning i privat innenlandsk etterspørsel, ventes å bidra til å snu konjunkturutviklingen til en beskjeden oppgang fra 2016.

Lav oljepris gir reduserte investeringer i petroleumsnæringen

Etter to og et halvt år med en oljepris rundt 110 dollar per fat, begynte prisen å falle høsten 2014 og er 10. mars nesten halvert. Vi legger til grunn at oljeprisen vil øke gradvis framover og nå 75 dollar per fat i utgangen av 2018. Redusert lønnsomhet i petroleumsnæringen bidrar til at næringens investeringer forventes å falle med nærmere 16 prosent i år og ytterligere 8 prosent neste år. Det er imidlertid stor usikkerhet om den videre utviklingen.

Utsikter til noe økning i investeringene i fastlandsnæringene

Investeringene i fastlandsnæringene økte svært beskjedent i fjor. Svak krone og lav rente bidrar til at konkurranseutsatte næringer vil øke sine investeringer framover. Konjunkturoppgangen fra 2016 vil bidra til at investeringene øker noe også i andre næringer.

Lav reallønnsvekst

Veksten i gjennomsnittlig årslønn falt fra 3,9 prosent i 2013 til 3,1 prosent i 2014. Økningen i arbeidsledigheten bidrar til at lønnsveksten i år kommer ytterligere noe ned, vi anslår til 2,9 prosent. Veksten i konsumprisindeksen (KPI) ble i fjor 2,0 prosent. Til tross for at den lave oljeprisen trekker KPI ned, regner vi med at kronesvekkelsen vil bety mer, slik at veksten i KPI i år havner på 2,3 prosent. Dermed vil reallønnsveksten som var 1,8 prosent i 2013 og 1,1 prosent i fjor falle til 0,6 prosent i år. Det vil i så fall være den laveste reallønnsveksten på 25 år.

Moderat vekst i husholdningenes konsum

Rentene husholdningene står overfor har falt gjennom fjoråret. Tidsforsinkete effekter av rentenedgangen i desember og forventet ytterligere nedgang kommende halvår bidrar til markert lavere renter framover. Som årsgjennomsnitt legger vi til grunn at typiske boliglånsrenter vil falle fra 3,9 prosent i 2014 til 3,0 prosent i 2016. Dette sammen med lettelser i beskatningen trekker isolert sett opp inntekten i husholdningene, noe som motvirker vekstfallet i reallønn og sysselsetting. Inntektsveksten i husholdningene ventes likevel å gå litt ned fra i fjor, men i år regner vi med at konsumet vil stige i takt med inntektene og dermed vokse med samme takt som i fjor. Den moderate konjunkturoppgangen deretter ventes å bidra til noe høyere inntektsvekst, slik at konsumveksten tar seg litt opp, men også at sparingen øker.

Omslag i boligprisene

Boligprisene har økt mye gjennom det siste året, drevet fram av lave, og utsikter til stadig lavere, renter. I den senere tid har det dessuten vært lagt ut relativt få boliger til salgs. Vi tror boligprisene har kommet noe over det fundamentale forhold tilsier og at konjunktursvekkelsen vil føre til prisnedgang senere i år. Vi venter også at det vil komme tiltak fra myndighetene som vil bidra til dette fallet. Som årsgjennomsnitt ventes prisene likevel å øke med 3,6 prosent. Litt høyere inntektsvekst vil bidra til at boligprisveksten etter hvert kommer opp på nivå med den generelle prisveksten, før økte renter virker dempende mot slutten av prognoseperioden.

Boliginvesteringene falt noe gjennom 2014, og vi venter en fortsatt svak utvikling inn i 2015 før de snur, slik at disse investeringene som årsgjennomsnitt vil falle med 2,2 prosent i år. Det høye nivået på boligprisene vil bidra til en viss vekst i boliginvesteringene i 2016-2018.

Arbeidsledigheten øker

Den svake produksjonsutviklingen framover fører til at sysselsettingen vokser svært lite i år og neste år. Redusert yrkesaktivitet og litt lavere innvandring bidrar til å begrense økningen i arbeidsledigheten, som likevel kan nå 4,1 prosent i 2016. Dette er klart under nivået fra begynnelsen av 2000-tallet og kan vel neppe karakteriseres som noe krisenivå. Den kommende konjunkturoppgangen fra 2016 ventes deretter å slå ut i en sterkere sysselsettingsutvikling slik at ledigheten kan komme ned til 3,8 prosent i 2018.

Kontakt