68 000 per innbygger til helse

Korrigerer vi for lønns- og prisvekst, økte helseutgiftene per innbygger med 0,6 prosent fra 2017 til 2018, viser nye tall fra statistikken Helseregnskap.

Dette er noe lavere enn den gjennomsnittlige veksten fra 2013 til 2018 på 1,1 prosent.

Helseutgiftene varierer mye fra land til land

Det er store variasjoner mellom OECD-landene når det gjelder utgifter knyttet til helse. Dette henger naturligvis nok sammen med at det er forskjeller mellom landenes ressurs- og inntektsnivå.

Land med mye ressurser og høyt inntektsnivå har mer å bruke på helse enn land med mindre ressurser og lavere inntektsnivå. For å kunne sammenligne mellom land er det derfor vanlig å se på helseutgifter som andel av BNP.

I 2018 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,2 prosent av BNP. Dette er en liten nedgang fra 2016 og 2017 da andelen var henholdsvis 10,5 og 10,4 prosent. Det siste året vi har sammenlignbare internasjonale tall er 2017. For dette året var OECD-landenes gjennomsnitt 9 prosent av BNP.

I de nordiske landene varierte helseutgiftene i prosent av BNP fra noe under 9 prosent på Island til 11 prosent i Sverige. Mens USA brukte hele 17 prosent av BNP på helse i 2017, var andelen i Tyrkia bare 4 prosent.

Halvparten av utgiftene går til medisinsk behandling og rehabilitering

Norge har et offentlig helsevesen hvor de fleste helsetjenester i stor grad produseres og finansieres av offentlig forvaltning. I 2016, som er det siste året vi har detaljert informasjon om, var Norges totale utgifter til helsetjenester 328 milliarder kroner. 69 prosent av disse tjenestene ble utført av offentlig forvaltning. Statlig forvaltning stod for 38 prosent, mens kommunal forvaltning stod for 31 prosent.

Statlig forvaltning leverer hovedsakelig spesialisthelsetjenester, mens kommunal forvaltning dekker sykehjemstjenester og hjemmesykepleie og en del primærhelsetjenester. Samlet sett var det om lag 380 000 personer sysselsatte knyttet til å levere helsetjenester i 2016.

Omtrent halvparten av Norges helseutgifter er knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering. Samtlige OECD-land bruker størstedelen av helseutgiftene sine på de samme tjenestetypene. Nesten 62 prosent av det Norge brukte på medisinsk behandling og rehabilitering i 2016 ble utført av den statlige spesialisthelsetjenesten.

Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, hovedsakelig bestående av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 28 prosent av Norges totale helseutgifter i 2016. Som ansvarlig for sykehjemstjenester og hjemmesykepleie dekket kommuneforvaltningen i overkant av 89 prosent av de helserelaterte pleie- og omsorgstjenestene i 2016.