Om statistikken

1. Administrative opplysingar

1.1. Namn

Museum og samlingar

1.2. Emnegruppe

07.01.40 - Boksamlingar, museum, arkiv og anna kulturformidling

1.3. Kor ofte og aktualitet

Statistikken blir publisert ein gong i året. Datagrunnlaget er kalenderåret, med publisering normalt i juni. Statistikken blir også publisert årleg i ein større papirpublikasjon.

1.4. Regionalt nivå

Statistikken blir samla inn på institusjonsnivå. Publisering skjer på fylkes- og nasjonalt nivå.

1.5. Ansvarleg seksjon

360 - Seksjon for utdanningsstatistikk

1.6. Lovheimel

Ikkje relevant.

1.7. EU-rettsakt

Ikkje relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Ikkje relevant.

2. Bakgrunn og føremål

2.1. Føremål og historie

Føremålet med museumsstatistikken er å gje ei oversikt over aktiviteten på området i løpet av året. Statistikken gjev også naudsynt informasjon for stat, fylke, kommune og andre som er involverte i drifta eller finansieringa av musea på ein eller annan måte. Statistikken er blitt publisert årleg sidan 1983, med unntak av åra 1984 og 1990. Statistikken har vore publisert i samarbeid med Statens museumsråd, Norsk Museumsutvikling (NMU) og ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Frå statistikkrapporteringa i 2011, i samarbeid med Norsk kulturråd.

2.2. Brukarar og bruksområde

Forutan å gje departement, fylke og kommunar naudsynt styringsinformasjon, er også Museumsnett, Norsk kulturråd, Noregs museumsforbund, pressa og allmenta viktige brukarar.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Det finst ikkje nokon eintydig definisjon for museum i Noreg. Til og med 2001-statistikken betydde dette at alle samlingar som var opne for publikum, kunne vere inkluderte i populasjonen (sjå elles ICOMs definisjon av eit museum: NOU 1996:7 Museum - mangfald, minne, møtestad, side 35). Nokre museum blir administrerte under ei eining jamvel om dei er einskilde museum. I desse tilfella vil berre den administrative eininga få tilsendt skjema. Sidan svarprosenten varierte frå år til år, var det vanskeleg å samanlikne talgrunnlaget over tid. Frå og med statistikkåret 2002 består statistikken av ein delpopulasjon av dei norske musea. I tillegg til at musea skal vere opne for publikum, har vi avgrensa populasjonen til å gjelde berre dei musea som har minst eitt fast lønna årsverk. Ein vil då få ein meir stabil masse å halde seg til.

3.2. Datakjelder

Det enkelte musea er kjelde for sine data. Musea rapporterer elektronisk til Norsk kulturråd, som sender det samla datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrå. Før 2004 var statistikken basert på kopi av skjema frå ABM-utvikling, "statistikk for norske museum og samlingar".

3.3. Utval

Eit utval av musea som Norsk kulturråd har registrert. Musea i utvalet skal vere opne for publikum og ha minst eitt fast lønna årsverk

3.4. Datainnsamling

Norsk kulturråd sender ut varsel om levering av elektroniske skjema med svarfrist 1. mars kvart år. Norsk kulturråd er sjølv ansvarleg for purring. Den samla datafila blir send til SSB for registrering og vidare arbeid.

3.5. Kontroll og revisjon

Det blir det køyrt manuelle og maskinelle kontrollar under utarbeidinga av statistikken.

3.6. Berekningar

Ikkje relevant.

3.7. Konfidensialitet

Ikkje relevant.

4. Omgrep, variablar og grupperingar

4.1. Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Frå 2007 opererer ein med fem ulike typar museum (tidlegare fire):

Kunst- og kunstindustrimuseum: Museum som samlar, tek vare på og formidlar kunst og/eller kunsthandverk og designprodukt.

Kulturhistorisk museum: Museum som samlar, tek vare og formidlar kulturhistorisk materiale.

Naturhistorisk museum: Museum som samlar, tek vare og formidlar naturhistorisk materiale.

Blanda kultur- og naturhistorisk museum: Museet skal ha ei aktiv verksemd på begge sektorar for å krysse av i rubrikken "blanda kultur- og naturhistorisk".

Blanda kunst- og kulturhistorisk museum: Museet skal ha ei aktiv verksemd på begge sektorar for å krysse av i rubrikken "blanda kunst- og kulturhistorisk".

Musea definerer sjølve kva gruppe dei høyrer til. Typen blir fastsett ut frå kva for ei verksemd museet meiner er deira hovudområde .

Kulturhistoriske bygningar: Med kulturhistoriske bygningar i museumsstatistikken meiner ein bygningar som har kunnskaps- og kjeldeverdi ved at dei vitnar om lokal kunnskap, estetikk, tradisjonar, levemåte, arkitektur og økonomiske forutsetningar.

4.2. Standard klassifikasjonar

Selskapsform: er den reelle eigaren. Dette kan være ulikt frå hovudfinansieringskjelda.

Gjenstandar/objekt: kan vere kunsthistoriske, kulturhistoriske, naturhistoriske, arkeologiske og fotografi.

Basisutstillingar: Fast utstilling som er ein del av museet sitt faste opplegg for formidling.

Eigenprodusert vandreutstilling i drift: Utstilling som er laga for å kunne transporterast og visast på fleire stader.

Temporær utstilling: Utstiling som er montert og som skal visast ei avgrensa tid. Visingstida kan variere frå nokre få dagar og inntil eit år.

Inntekter totalt: inkluderer offentlege løyvingar, billettinntekter, gåver og andre inntekter.

Utgifter i alt: inkluderer lønn, sosiale utgifter, andre driftsutgifter og investeringar.

5. Feilkjelder og uvisse

5.1. Måle- og handsamingsfeil

Det kan oppstå feil ved utfylling av skjema i dei einskilde musea, og ved arbeidet hos SSB. Dei fleste slike feil blir funne og retta ved maskinelle og manuelle kontrollar. Nokre museum let vere å svare på enkelte spørsmål i skjemaet.

5.2. Fråfallsfeil

Ikkje relevant.

5.3. Utvalsfeil

Elektronisk skjema blir lagd inn til alle musea som Norsk kulturråd har registrert. Svarprosenten har vore svært varierande på 1990-talet. Ein reknar likevel med at det var dei minste einingane som utelet å svare, og ein reknar likevel med at statistikken dekte dei vesentlegaste aktivitetane på området gjennom året. Eit monaleg større problem var det at sidan talet på museum endra seg såpass drastisk frå år til år, var det nærast umogleg å seie noko om utviklinga over tid. Ein har difor skipa til ein delpopulasjon av musea som ein kan halda rekneskap over. Det har gått føre seg ein konsolideringsprosess i museumssektoren. Talet på museum i delpopulasjonen vil endra seg litt frå år til år, men ein reknar likevel at statistikken dekkjer dei same musea. 

5.4. Andre feil

Ikkje relevant.

6. Samanlikningar og samanheng

6.1. Samanlikningar over tid og stad

Sidan populasjonen ikkje har vore eintydig, og på grunn av svært varierande svarprosent frå år til år har det vore vanskeleg å seie noko om aktiviteten over tid. Frå og med statistikkåret 2002 vil populasjonen vere meir eintydig og ein reknar med at samanlikningar vil kunne gjerast frå og med år 2002.

Endringane for musea i Møre og Romsdal frå 2009 til 2010 kan skuldast at eit av musea ikkje var representert i statistikken i 2009. Musea i Østfold har ikkje rapportert inn tal på betalande besøkjande i 2010. I dei samanslåtte einingane har det vore ulik praksis med rapportering av betalande besøkjande, noko som også kan ha hatt utslag på datakvaliteten.

6.2. Samanheng med annan statistikk

Statistikken blir nytta i samband med annan statistikk i SSB, til dømes med "Norsk kulturbarometer", som er ei undersøking om det norske folks kulturvanar.

7. Kvar finn ein statistikken?

7.1 Publikasjonar og andre lenkjer

http://www.ssb.no/museer/

7.2. Lagring og bruk av grunnmaterialet

Statistikken blir gjort offentleg via Dagens statistikk på SSB si heimeside på Internett, og som eigen publikasjon frå Norsk kulturråd, etter at statistikken er frigjeven frå SSB. Statistikken blir også gjeven ut på papir i ein større publikasjon, tidvis i serien Noregs offisielle statistikk og tidvis i serien Statistiske analysar. Nokre resultat blir og formidla i Statistisk Årbok.


2011 © Statistisk sentralbyrå