Formålet med den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er å beskrive sysselsettingsutviklingen, samt struktur på detaljert regionalt nivå. Statistikken er en videreføring av arbeidstakerstatistikken, som første gang ble publisert i 1983.
De registerbaserte sysselsettingsfilene som statistikken er basert på, omfatter alle bosatte personer i alderen 15-74 år. Det blir angitt om disse er sysselsatte, dvs. lønnstakere eller selvstendige, eller ikke sysselsatte. Referansetidspunktet er tredje uke i november. For å bli klassifisert som sysselsatt i statistikken ligger de samme kriterier til grunn som de som benyttes i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), nemlig at personen har utført arbeid av minst en times varighet i referanseuken, eller var midlertidig fraværende fra slikt arbeid.
For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Sysselsettingsfilene inneholder informasjon om dette viktigste arbeidsforhold for hver sysselsatt (bedrift, næring, arbeidstid etc.). SSB har utarbeidet registerbaserte sysselsettingsfiler fra og med 2000.
De registerbaserte sysselsettingsfilene blir laget på bakgrunn av data hentet fra følgende kilder:
De administrative registrene som ligger til grunn for klassifisering av lønnstakere er NAV Aa-registeret, Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), samt Verneplikts- og Siviltjenesteregisteret. For å identifisere selvstendig næringsdrivende benyttes Selvangivelsesregisteret og Enhetsregisteret.
Hovedkilden til data om lønnstakere er Aa-registeret påkoblet lønnsinformasjon fra LTO.
Aa-registeret er knyttet til administreringen av sykelønnsordningen for lønnstakere. Alle arbeidsgivere er pliktige til å melde seg inn i Arbeidsgiverdelen av registeret, som i praksis vil si Enhetsregisteret. Bedriftene er også pliktig å sende meldinger til registeret når ansatte begynner og slutter. Disse meldingene skal sendes innen utløpet av den påfølgende uken etter arbeidsforholdets start/opphør. Arbeidsforhold med minst fire timers gjennomsnittlig arbeidstid per uke skal registreres. Det er videre et kriterium at arbeidsforholdet skal vare i mer enn seks dager. Personer med midlertidig fravær på mer enn 14 dager skal med unntak av for ferie, arbeidstidsordning og sykefravær, meldes ut av registeret. NAV gjennomfører årlig en årskontroll av Aa-registeret. Arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt enheten for Aa-registeret på Hamar.
LTO er Skattedirektoratets register over lønns- og trekkoppgaver. Alle arbeidsgivere er oppgavepliktige, og lønnen rapporteres på foretaksnivå. Det skal sendes én LTO - oppgave per arbeidsforhold per år til skattemyndighetene. Fristen er 20. januar året etter referanseåret.
Verneplikts- og Siviltjeneste registeret administreres av Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen. De omfatter alle vernepliktig i Forsvaret og sivilarbeidere, og inneholder datoer for inntak og dimisjon.
For kontroll av opplysninger om dateringer til lønnstakerforholdene, samt tilleggsinformasjon om jobb- og bedriftsrelaterte variable benyttes Lønnsregistre for ansatte i stat og kommune (PAI, SST, og Lønnsstatistikken for helseforetakene), Lønnsstatistikken for privat sektor, Legemeldt sykefravær og arbeidssøkerregisteret ARENA (ARENA).
Selvstendig næringsdrivende klassifiseres ved hjelp av opplysninger om næringsinntekt i Selvangivelsesregisteret som eies av Skattedirektoratet. Registeret omfatter alle personer over 13 år, og består av utvalgte opplysninger fra selvangivelsene.
Definisjonen på sysselsetting følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, og omfatter de som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. For å kunne følge denne definisjonen kombineres data fra flere ulike registre. Dette skyldes at registrene definisjonsmessig ikke er helt i overensstemmelse med ILOs anbefalinger og dels skyldes det problemer med kvalitet.
Personer registrert i verneplikts- eller siviltjeneste- registeret i aktiv tjeneste på referansetidspunktet klassifiseres alle som lønnstakere. Videre klassifiseres 90 prosent av lønnstakerne ved hjelp av informasjon om ansettelsesforholdet fra Aa-registeret påkoblet tilhørende lønn fra LTO-registeret.
Dateringer er kontrollert mot opplysninger om arbeidsledighet og tiltaksdeltakelse i ARENA.
Kravet for at et arbeidsforhold skal meldes inn i Aa-registeret er strengere enn ILOs definisjon av sysselsetting. Som følge av dette identifiseres også lønnstakere ved hjelp av lønnsinformasjon fra LTO hvor jobben ikke er innmeldt i Aa-registeret. LTO mangler imidlertid sentrale jobbrelaterte opplysninger som arbeidstid og eksakte dateringer av når lønnen ble opptjent. Siden informasjonen er innrapportert på foretaksnivå mangler også bedriftsrelaterte opplysninger som næring og arbeidssted i flerbedriftsforetak. For disse arbeidsforholdene innhentes det i den grad det er mulig, tilleggsinformasjon fra ulike lønnsregistre (Lønnsregistre for ansatte i stat og kommune og Lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor), Legemeldt sykefravær, Enhetsregisteret og ARENA.
Ved hjelp av informasjon om næringsinntekt fra Selvangivelsesregisteret identifiseres personer som har hatt selvstendig virksomhet. Produksjonstiden på registeret gjør at det i statistikken er basert på inntektsinformasjon fra året før. Informasjonen sammenholdes med opplysningene om lønnstaker-virksomhet, arbeidsledighet, og tiltaksdeltakelse, hvoretter personene blir klassifisert som selvstendige. Ved hjelp av en såkalt rollebase fra Enhetsregisteret, identifiseres bedriften som selvstendigforholdet er tilknyttet.
|
Person
Filene fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter alle personer i alderen 15-74 år som var registrert bosatt i landet på referansetidspunktet (november). Det er kun hovedarbeidsforholdet som er inkludert for de sysselsatte. Individene er gruppert etter om de er sysselsatte eller ikke.
Kilde arbeidsstedskommune
Avtalt arbeidstid Det er to kjennemerker for arbeidstid, en som viser avtalt ukentlig arbeidstid, som er inndelt i tre kategorier; 1-19 timer, 20-29 timer og 30 timer og over. Den andre viser eksakt avtalt ukentlig arbeidstid. For 90 prosent av lønnstakerne innhentes informasjon fra NAV Aa-registeret. For personer klassifisert som lønnstakere på grunnlag av informasjon fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret, beregnes arbeidstid ut fra varighet av lønnsforholdet og størrelsen på lønn. Arbeidstid for selvstendige næringsdrivende vil være gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke, beregnet på grunnlag av næringsinntekt og informasjon fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).Kilde avtalt arbeidstid
[Status på arbeidsmarkedet i referanseuken:3]
Kilde for arbeidsmarkedsstatus i referanseuken
Organisasjonsnummer bedrift (avidentifiseres ved utlevering)Kilde organisasjonsnummer, bedrift
Organisasjonsnummer foretak (avidentifiseres ved utlevering)Kilde organisasjonsnummer, foretak
[Foretakets institusjonelle sektor:1621]
Kilde foretakets institusjonelle sektor
Foretakets organisasjonsform Bedriftstype Foretakstype Næringskode. Opplysninger om næring er hentet fra Enhetsregisteret, og er knyttet til bedriften hvor personen arbeider. For selvstendige næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken bedrift eller foretak, ligger informasjon om utdanning og eventuelle familiemedlemmers selvstendige virksomhet til grunn. Yrke, imputert for de som mangler kode. Variabelen innholder innrapportert yrke til Aa-registeret, omkodede stillingskoder fra lønnsregistre og imputerte yrkeskoder for de som mangler b. la. selvstendig næringsdrivende og personer med kun en lønns- og trekkoppgave. For mer informasjon se; Om yrke i registerbasert sysselsettingsstatistikkSjømann (0=ikke sjømann,1=sjømann,2=kombinert)
Type arbeidstaker (M=maritim)
Forsinkede og manglende meldinger inn til Aa-registeret er en av de viktigste kvalitetsproblemene. For å minimere dette blir uttaket som benyttes i statistikkene gjort i april året etter referansetidspunktet. Deler av den årlige totalkontrollen, hvor arbeidsgiverne får tilsendt utskrift av registeret som skal korrigeres og suppleres, er da utført.
Et annet kvalitetsproblem er at bedriftstilknytningen for en del arbeidstakere er feil. Dette problemet gjelder foretak bestående av flere bedrifter. Årsaken kan for eksempel være at arbeidsgiver ved innmelding til arbeidsgiverregisteret ikke påfører korrekt bedriftsnummer, eller at korrigeringer ikke blir foretatt når arbeidstakere skifter bedrift innen foretaket. Resultatet blir at arbeidstakere blir registrert med feil bedriftsrelaterte kjennemerker, som f.eks. næring eller arbeidsstedskommune.
For personer definert som sysselsatte og lønnstakere på grunnlag av LTO - informasjon som ikke er knyttet til Aa-registeret, er det usikkerhet rundt dateringen av arbeidsforholdet. For rundt halvparten av denne massen er det innhentet informasjon fra andre administrative kilder (Lønnsregistre for ansatte i stat og kommune, Lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor, Sykefraværsregisteret, og ARENA) for å tidfeste arbeidsforholdet. De resterende jobbene er tidfestet på grunnlag av dateringene i LTO og størrelsen på den innrapporterte lønnen.
Opplysningene i LTO er knyttet til foretaket. For lønnstaker som klassifisert på grunnlag av LTO - informasjon fra et arbeidsforhold som ikke er innmeldt i Aa-registeret, er det laget en rutine for å identifisere bedriften disse er eller har vært ansatt. I de tilfeller hvor personen er ansatt i et flerbedriftsforetak, kan det imidlertid være usikkert om arbeidsforholdet faktisk blir knyttet til riktig bedrift, og dermed får korrekte opplysninger om næring og arbeidssted.
Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.
Rundt 70 prosent av de selvstendig næringsdrivende blir knyttet opp mot en bedrift ved hjelp av rollebasen fra Enhetsregisteret, mens for 5 prosent identifiseres kun foretaket. Av de resterende er informasjon om arbeidsstedskommune lik bostedskommune, og informasjon om næring er utledet ved hjelp opplysninger om personens utdanning, inntekt eller andre familiemedlemmers selvstendig virksomhet. 10 prosent av de selvstendige er ikke plassert i en næring.
Nye tall publiseres årlig i juni pr. 4. kvartal.
Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble første gang publisert i forbindelse med FoB2001, hvor tall for referanseuken (29. oktober - 04. november) i 4. kvartal 2000 også var inkludert. Fra og med 4. kvartal 2007 er referanseuken endret til tredje uke i november (uke 47).
Ved produksjonen av tall for 4. kvartal 2004 ble det laget reviderte tall for 4. kvartal 2003. Dels skyldes dette forbedringer i produksjonsopplegget og dels forbedringer i data som er rapportert inn til registrene som statistikken baseres på.
Forbedringer i produksjonsopplegget berører lønnstakere i småjobber, hvor opplysningene om faktisk arbeidssted har vært mangelfulle. Spesielt i statlig forvaltning for Oslo gav dette utslag. Ved at det nye opplegget er kjørt på tall for 4. kvartal 2003 skal ikke dette gi feil i endringstall til 4.kvartal 2004.
For primærkommunene har det tidligere vært mangler i rapporteringen til arbeidstakerregisteret, og en kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004. Denne går i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes virksomhet. Det aller meste av forbedringene har kommet med i datagrunnlaget for 4. kvartal 2005. Der det var relevant, er forbedringen forsøkt lagt tilbake til tallene også for 4.kvartal 2003. Det vil likevel være slik at det i enkelte kommuner kan forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mye kommunal virksomhet, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon.
Fra 2006 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet. Dette ga 10 000 flere sysselsatte i 4. kvartal 2005, som det også er laget nye sammenlignbare tall for.
Yrke kom med i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra og med 2003, men da eksklusive kommunal sektor og helseforetakene. Fra og med 2007 gis det også fordeling på yrke for kommunal sektor og helseforetakene, og statistikken er nå heldekkende for alle sysselsatte. I Statistikkbanken er det også lagt inn yrkesfordelte tall som er sammenlignbare med tidligere årganger.
Det er tidligere offentliggjort statistikk over arbeidstakere fordelt på henholdsvis bosted og arbeidssted. Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra arbeidstakerregisteret, og omfatter rundt 85 prosent av de sysselsatte (se Arbeidstakere etter bostedskommune og Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og næring.). En nærmere beskrivelse av hvordan sysselsettingstall utarbeidet på grunnlag av arbeidstakerregisteret samsvarer med tall fra andre datakilder er gitt i Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder.
Tallene på landsnivå når det gjelder sysselsatte fordelt på lønnstakere og selvstendige, vil være likt med AKU. Brutt ned på ulike kjennetegn som kjønn, alder, næring, arbeidssted, og arbeidstid vil det imidlertid forekomme forskjeller grunnet ulike kilder til dataene.
Nasjonalregnskapsstatistikken (NR) gir også sysselsettingstall. Et viktig fortrinn ved sysselsettingsdataene i NR, er at det her presenteres lange sammenlignbare tidsserier over sysselsatte personer, utførte timeverk totalt og fordelt etter næring. Sysselsettingstallene i NR beregnes på grunnlag av statistikk fra ulike kilder, og det er lagt stor vekt på at det innen hver næring skal være rimelig grad av konsistens mellom sysselsettingstall og lønnstall. For offentlig forvaltning og enkelte andre næringer blir sysselsettingstallene i stor grad beregnet på grunnlag av lønnstall fra offentlige regnskaper m.v.
Linker og referanser til dokumentasjonsnotater.
Utne, H og E. Vassnes, Notater 95/2: Kobling av A/A- og LTO-register
Villund, Ole, Notater 2004/46: Yrke i sysselsettingsstatistikken
Villund, Ole, Notater 2005/43: Yrkesdata for selvstendig næringsdrivende. Dokumentasjonsnotat
Om yrke i registerbasert sysselsettingsstatistikk
I. Aukrust, P.S. Aurdal, M. Bråthen, T. Køber. Notater 8/2101: Registerbasert sysselsettingsstatistikk
Inge Aukrust tlf. 21 09 47 81 e-post iau@ssb.no
1 = Arbeidstakerregisteret
10 = Enhetsregisteret
10A = Enhetsregisteret (enbedriftsforetak)
10B = Enhentsregisteret (flerbedriftsforetak)
11 = Registeret over befolkningens utdanning
12 = Personregisteret
2 = Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO)
3 = Selvangivelsesregisteret
4 = Registrene for Vernepliktige/Siviltjenestearbeidere
5 = NAVs arbeidssøkerregister, ARENA
6 = PAI
7 = SST
8 = STS
9 = Lønnstatistikken for privat sektor
0 = Ikke registrert i kilderegistrene
1 = Koblet lønnstakerforhold (AA m LTO)
2 = Ukoblet arbeidstakerforhold (AA u LTO)
3 = Ukoblet lønnsforhold (kun LTO)
3A = Ukoblet lønnsforhold med tilleggsinformasjon fra PAI
3B = Ukoblet lønnsforhold med tilleggsinformasjon fra SST
3C = Ukoblet lønnsforhold med tilleggsinformasjon fra STS (t.o.m. 2003)
3D = Ukoblet lønnsforhold med tilleggsinformasjon fra Lønnsstatistikk for privat sektor
3E = Ukoblet lønnsforhold med tilleggsinformasjon fra Sykefraværsregisteret
3F = Ukoblet lønnsforhold med tilleggsinformasjon fra Helseforetak
4 = Selvangivelsesregisteret med næringsinntekt fra primærnæringene
5 = Selvangivelsesregisteret med næringsinntekt fra andre næringer
6 = Vernepliktsregisteret/siviltjenesteregisteret
6A = Vernepliktsregisteret
6B = Siviltjenesteregisteret
7 = ARENA tidligere SOFA søkerregisteret
2008 © Statistisk sentralbyrå