2. Om produksjon av datasamlingen
6. Kontaktpersoner for faglige spørsmål
Jobbfilen er et såkalt totaluttak som blir hentet fra NAV Aa-registeret (tidl. Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregister). Dette innebærer at alle arbeidsforhold i Aa-registeret som er aktive i løpet av et gitt tidsrom, kommer med på uttaket. Foreløpig har vi en fil som dekker perioden 1992-1999. Formålet med jobbfilen er å følge bedrifter over tid i perioden før organisasjonsummer ble innført, og å danne linken mellom de gamle arbeidsgivernummer og nye organisasjonsnummer. Etter 1995 er ikke problemet med å identifisere berdriftene over tid like stort fordi bedriftene skal beholde sitt unike organisasjonsnummer selv om de endrer knytning til foretak eller får andre endringer i eierform. F.eks. ved skifte fra personlig foretak til AS. Av den grunn er ikke jobbfilen oppdatert etter 1999.
De aller fleste arbeidstakere vil være inkludert i jobbfilen, som også inneholder en link til hver enkeltes arbeidsgiver (gitt ved bedriftens organisasjonsnummer). Videre finnes det start- og stoppdatoer for alle arbeidsforholdene en arbeidstaker er registrert med i den nevnte periode, noe som gjør at en kan følge individers strømninger mellom de ulike bedrifter (dvs. jobbskifter). Jobbfilens enhet er altså jobb, gitt ved arbeidstakeren, arbeidsgiveren (bedriften), samt start og eventuelt stopp for arbeidsforholdet.
Det var først i 2. halvdel av 1995 at organisasjonsnumre for bedrifter og foretak ble tatt i bruk. Dette kan skape et problem dersom en ønsker å følge en bedrift over tid i perioden før, da det var arbeidsgivernumre som ble brukt som identifikasjon for bedrifter/foretak. Arbeidsgivernummeret hadde den ulempen at endringer i eierforhold førte til at nytt nummer ble opprettet ikke bare for foretaket, men også for alle bedriftene under foretaket. Et organisasjonsnummer kan derimot ses på som et fødselsnummer for bedrifter, der kun et eierskifte ikke betyr at det er snakk en ny bedrift. I jobbfilen har de aller fleste bedrifter (98 prosent) fått påført et organisasjonsnummer, slik at de kan følges helt tilbake til 1992, og i noen tilfeller enda lengre tilbake i tid (bedrifter med arbeidstakere ansatt før 1992).
Jobbfilen inneholder et begrenset antall variabler. Linken mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren, og identifikasjonsnumre på disse, gjør imidlertid at en med utgangspunkt i filen kan kople på bedrifts- og foretaksrelaterte opplysninger, som for eksempel næringstilhørighet, arbeidsstedskommune og antall ansatte. En fordel med dette er at en kan gjøre analyser på arbeidstakere med utgangspunkt i utvalgskriterier knyttet til arbeidsgiveren.
NAV Aa-registeret
Arbeidsgivere skal melde fra til Aa-registeret om alle arbeidsforhold som tar til (nyansettelser), og om ansatte som starter opp igjen etter å ha vært utmeldt fra registeret, for eksempel på grunn av permisjon (jfr. Folketrygdloven §25). Det er den første dagen den ansatte har rett eller plikt til å arbeide, som skal oppgis.
En arbeidsgiver har plikt til å sende endringsmelding til Aa-registeret ved endring av avtalt arbeidstid, eller hvis arbeidstakeren overføres til en annen bedrift innenfor samme flerbedriftsforetak.
NAVs instrukser for melding av opphør av arbeidsforhold har direkte betydning for hvordan variabelen ”Ev. sluttdato oppgitt av arbeidsgiveren” blir bestemt i jobbfilen:
"Arbeidsforholdet opphører fra det tidspunkt arbeidstakeren ikke lenger har rett eller plikt til å utføre arbeid. Melding om opphør av tjeneste skal sendes når arbeidsforholdet opphører, eller ved permisjon/permittering med eller uten lønn utover 14 dager, også ved fødselspermisjon og studiepermisjon. Dette gjelder likevel ikke der den permitterte har tillitsverv med lønn fra sin opprinnelige arbeidsgiver i permisjonstiden. Det gjelder heller ikke hvis arbeidstakeren er inne til repetisjonsøvelse i forsvaret. Det skal også sendes opphørsmelding ved sykdom utover 12 måneder, og når gjennomsnittlig arbeidstid per uke i et sammenhengende tidsrom på minst to uker er mindre enn fire timer. Det samme gjelder personer på sluttpakke/ventelønn som ikke arbeider, og dersom arbeidstakeren forlater landet for mer enn 12 måneder i forbindelse med tjenesten. Det er ikke adgang til å melde opphør på fremtidig dato."
Arbeidstakere som er ansatt i sesongbetonte stillinger, for eksempel som ansatte på vintersportsanlegg, skal meldes ut når sesongen er over, for å så meldes inn når arbeidet tar til igjen. Dette selv om vedkommende har ett fast tilsetningsforhold.
Frist for å sende melding til Aa-registeret er senest fredag i uken etter at det første meldepliktige arbeidsforholdet tar til, eller virksomheten opphører.
NAV gjennomfører årlig en totalkontroll av Aa-registeret. Arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt en utskrift som de skal kontrollere mot sin bedriftsinndeling og de ansattes fordeling på disse. Også nye avdelinger (bedrifter) skal fanges opp i årskontrollen. Arbeidsgivere som sender melding ved såkalte filuttrekk fra sitt lønns- og personalsystem har ikke deltatt i denne kontrollen, og fra og med året 2005 holder man også utenfor de arbeidsgivere som synes å ha hatt en korrekt løpende meldingsgang.
Jobb, dvs. kombinasjonen fødselsnummer x organisasjonsnummer bedrift x start-/stoppdato. Start- og stoppdato er gitt ved hhv. variablene ansattdato og ”Ev. sluttdato oppgitt av arbeidsgiveren”.
Alle arbeidstakere som i løpet av perioden 1992-1999 var registrert i Aa-registeret med et aktivt arbeidsforhold. Med arbeidstaker menes enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.
Jobbfilen (Aa-registeret) dekker alle arbeidstakere med et arbeidsforhold av minst en ukes varighet, og som i gjennomsnitt utgjør minst fire timers arbeid per uke. Også arbeidstakere ansatt på timebasis skal innmeldes i Aa-registeret (av arbeidsgiveren) dersom de i løpet av en måned gjennomsnittlig arbeider mer enn fire timer per uke. Følgende blir ikke dekket:
170 000-230 000 arbeidstakere blir ikke fanget opp av jobbfilen (Aa-registeret). Disse utgjør 9-11 prosent av det totale antallet arbeidstakere (AKU-nivået). Dette er for det meste personer med små og/eller kortvarige arbeidsforhold.
Det er arbeidsgivere som rapporterer ansatte. Det betyr i praksis at ansatte kommer med uavhengig av om vedkommende har verdien "registrert bosatt" i Folkeregisteret eller ikke. "Registrert bosatt" vil som hovedregel si at man forventes å oppholde seg i landet 6 måneder eller mer.
Fødselsnummer (avidentifiseres ved utlevering)
Ev. sluttdato oppgitt av arbeidsgiveren
Motti - dato innmeldinga er mottatt av TK
Motto - dato opphør er mottatt av TK
Justert organisasjonsnummer via linkfil
Kode for bearbeiding av startdato
Inneholder organisasjonsnummer for bedrifter. For noen få bedrifter som kun fantes før 1996, blir arbeidsgivernummer oppgitt i stedet. Variabelen er 11-sifret. Alle organisasjonsnumrene starter med ”00” (siden dette egentlig er en 9-sifret kode). Kodene som ikke starter med ”00” er enten arbeidsgivernumre eller personnumre (enmannsbedrifter).
Opprinnelig ansettelsesdato, oppgitt av arbeidsgiver. For maritimt ansatte angir variabelen dato for hyre på båt (må ses i sammenheng med variabelen motti).
Angir sluttdato for arbeidsforhold som er opphørt. Ellers oppgis verdien ”00000000”. For maritimt ansatte angir variabelen sluttdato for ansettelse på båt (må ses i sammenheng med variabelen motto).
Inneholder kodene 1, 2 og 3 for avtalt arbeidstid:
1 = 4-19,9 timer per uke eller uoppgitt
2 = 20-29,9 timer per uke
3 = 30 timer eller mer per uke
Arbeidstiden er den som sist ble innmeldt av arbeidsgiver (via endringsmelding). Arbeidstiden kan ha endret seg i løpet av ansettelsesperioden uten at dette gir utslag i denne variabel. Vi har mulighet for å spore opp eventuell endringer i arbeidstid vha. en såkalt ”historikkfil” (se kapittel 4). Det anbefales imidlertid å kople på arbeidstid fra andre kilder, for eksempel kvartals- eller årsfilene fra AA-registeret.
Har verdien ”M” dersom en person er maritimt ansatt.
Spesifiserer om jobben gjelder innenriks (=”I”) eller utenriks sjøfart (=”U”). Gjelder kun maritime arbeidstakere, jfr. variabelen over.
Angir startdato for arbeidsforhold for maritimt ansatte, dvs. dato for ansettelse i rederiet.
Angir sluttdato for arbeidsforhold som er opphørt, for maritimt ansatte, dvs. eventuell sluttdato i rederiet.
Denne dummyvariabelen indikerer om organisasjonsnummer bedrift er hentet fra en såkalt ”linkfil”. Dette er en fil som inneholder organisasjonsnummer bedrift, arbeidsgivernummer og bedriftsnummer (BoF) for alle bedrifter som fantes ved tidspunktet rundt overgangen fra arbeidsgivernumre til organisasjonsnumre som bedriftsidentifikasjon, dvs. i 1. kvartal 1996. ”Linkfilen” kan dermed brukes til å kople på manglende organisasjonsnumre for bedrifter som eksisterte før og etter 1996, noe vi har gjort med de bedriftene som ikke allerede har fått tildelt organisasjonsnummer av Rikstrygdeverket (RTV). Dette førte til at 37 ekstra organisasjonsnumre ble koblet på. Se også kapittel 4 (under ”Sammenliknbarhet og sammenheng”).
I jobbfilen finnes det en del arbeidsforhold som vi har valgt å gjøre justeringer ved. Dette er tilfeller hvor en person ofte starter og slutter hos den samme arbeidsgiveren (bedriften). Vi kan illustrere med følgende eksempel: En person slutter i en jobb, for så å begynne i den samme jobben igjen to uker etter. Dette gjentas flere ganger innenfor en viss tidsperiode. Det kan da diskuteres om personen faktisk slutter og begynner hos arbeidsgiveren. Dette vil typisk gjelde personer som er korttidsvikarer innenfor helsevesenet.
Vi har valgt å legge grensen på 60 dager, dvs. at vi slår sammen arbeidsforhold som har mindre enn 60 dager mellom seg, gitt at det er snakk om den samme arbeidsgiver. Justeringen av arbeidsforholdene er blitt gjort på følgende måte:
Hvert arbeidsforhold (fødselsnummer x organisasjonsnummer bedrift) kan inneholde flere records, dvs. én for hver nye start- og stoppdato. Datasettet blir i justeringsrutinene først sortert etter fødselsnummer, bedriftens organisasjonsnummer, og startdato. I de forhold hvor det er snakk om flere start- og stoppdatoer, gjøres følgende:
En ny alternativ startvariabel, ”justert startdato”, konstrueres. For hvert arbeidsforhold settes verdien lik startdatoen til den siste foregående observasjon som startet minst 60 dager etter sin foregående. Dersom det enten er snakk om første observasjon for et gitt arbeidsforhold, eller dersom startdatoen er minst 60 dager etter forrige verdi, brukes den opprinnelige startdatoen som verdi. Opprinnelig startdato, gitt ved variabelen ”ansattdato”, blir det ikke gjort noen bearbeidinger av. Den beholdes slik den er. Dermed kan en selv bestemme hvilken praksis som skal ligge til grunn for fastsettelsen av startdato for ansettelse, ved enten å velge ”ansattdato” eller ”justert startdato”.
Dette er en kodevariabel som må ses i sammenheng med ”justert startdato”. Den kan ha en av verdiene 1, 2 eller 3:
1 = første observasjon i et arbeidsforhold
2 = observasjon som starter minst 60 dager etter den forrige
3 = observasjon som starter mindre enn 60 dager etter den forrige
En arbeidsgiver har plikt til å sende endringsmelding til Aa-registeret ved endring av avtalt arbeidstid, eller hvis arbeidstakeren overføres til en annen bedrift innenfor det samme flerbedriftsforetaket. I praksis vil et skifte av bedrift (jobbskifte) enten meldes som opphør i den gamle bedriften og inntak i den nye, eller meldes som en endring i bedriftstilknytning. Sistnevnte tilfelle er uheldig om man ønsker å følge jobber. Ulempen er at personer som skifter arbeidsgiver (bedrift) innen det samme foretaket, kun blir oppgitt med den nye bedriften (den gamle bedriftsopplysningen erstattes med den nye), mens startdatoen for arbeidsforholdet blir stående uendret. Dermed kan det se ut som at vedkommende har jobbet i den nye bedriften helt siden starten på ansettelsesforholdet med den forrige bedriften. Dette problemet kan unngås ved å hente inn tilleggsopplysninger fra en såkalt "historikkfil", som inneholder de gamle opplysningene forut for enhver endring i et gitt arbeidsforhold i jobbfilen, samt endringstidspunkt. Ved hjelp av ”historikkfilen” er det mulig å lage en alternativ "startvariabel" som i størst mulig grad fanger opp alle jobbskifter, også de som gjelder innenfor ett og samme flerbedriftsforetak. Per dags dato er ikke denne variabelen klar, men det er planer om å finne en løsning.
Aa-registeret inneholder dels arbeidsforhold som skulle vært utmeldt, og dels mangler registeret arbeidsforhold som skulle vært innmeldt. I tillegg blir enkelte arbeidsforhold feilaktig utmeldt. Det gjelder særlig der arbeidstakeren er sykemeldt, og dette varer utover arbeidsgiverperioden (perioden hvor arbeidsgiveren dekker lønnen). Generelt er det et større volum på manglende opphørsmeldinger enn manglende inntaksmeldinger. Særlig for arbeidsgivere med relativt korte oppdrag i Norge, vil det mangle opphørsmeldinger. Hvor stor feilen er, avhenger mye av hvor lang tid det tar før man gjør uttaket fra registeret for en gitt referansedato/periode. Når det gjelder jobbfilen, er uttaket fra Aa-registeret blitt gjort lenge etter referanseperioden (dvs. i uke 13 i 2001). Dette gjør at en i stor grad unngår problemet med forsinkede utmeldinger.
Foreløpig dekker jobbfilen perioden 1992-1999. Etter hvert vil det være aktuelt å utvide tidsperioden til også å dekke begynnelsen av 2000-tallet.
(konsistens)
I perioden før 2. halvår 1995 ble bedrifter identifisert ved et 11-sifret arbeidsgivernummer. Nummeret er oppbygd slik at de 8 første sifrene utgjør foretaksidentifikasjon, mens de tre siste angir bedriftsnummeret. Arbeidsgivernummeret vil derfor bli endret dersom en bedrift får en ny eier. Kun et eierskifte er imidlertid ikke ensbetydende med at det er en ny bedrift. For at et organisasjonsnummer skal endre seg, må minst to av følgende egenskaper ved en bedrift endre seg: Eierforhold, næringstilknytning og geografisk beliggenhet. NAV har erstattet arbeidsgivernumrene med organisasjonsnumre for 97 prosent av de 72 346 bedriftene som ikke finnes i jobbfilen etter 1995, og som egentlig skulle hatt et arbeidsgivernummer. I tillegg har SSB foretatt en påkobling av organisasjonsnumre for de bedrifter som fantes både før og etter 1996, og som kun finnes ved et arbeidsgivernummer i jobbfilen (førte til at 37 ekstra organisasjonsnumre ble koblet på). I alt finnes det 314 714 bedrifter i jobbfilen (det totale antallet bedrifter med aktive arbeidstakere i perioden 1992-1999). Av disse er det 98 prosent som har et organisasjonsnummer, dvs. at de aller fleste bedrifter kan følges helt tilbake til 1992.
Sammenliknet med AKU og den registerbaserte sysselsettingsfilen/-statistikken, vil en fange opp færre arbeidstakere ved å bruke jobbfilen. Dette skyldes i hovedsak at jobbfilen har et minstekriterium om at varigheten skal være på minst en uke. Det er m.a.o. en del småjobber som ikke fanges opp ved å bruke jobbfilen. En annen sentral forskjell er at jobbfilen kun inkluderer arbeidstakere, mens AKU/den registerbaserte sysselsettingsfilen/-statistikken også omfatter selvstendig næringsdrivende.
Ved å bruke jobbfilen, fanger en opp alle arbeidsforhold (av en viss størrelse) en arbeidstaker til enhver tid har. Den registerbaserte sysselsettingsfilen/-statistikken gir kun status per 4. kvartal hvert år, i tillegg til at det ut i fra gitte kriterier blir tatt et valg av viktigste arbeidsforhold i de tilfeller hvor en person har flere jobber samtidig.
I tillegg til jobbfilen, mottar SSB jevnlig ukentlige uttak fra Aa-registeret. Av dette lager SSB månedlige og kvartalsvise situasjonsfiler. Kvartalsuttakene inneholder mange flere variabler enn jobbfilen. SSB har også årsuttak fra Aa-registeret, med påkoblete opplysninger fra LTO-registeret. Disse kan ses på som en mellomting av kvartalsuttakene og jobbfilen: De omfatter alle arbeidsforhold som er aktive i løpet av et gitt år, og inneholder et stort antall variabler (sammenliknet med jobbfilen).
Utne, H og E. Vassnes, Notater 95/2: Kobling av A/A- og LTO-register
Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (elektronisk brosjyre fra Trygdeetaten)
Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (informasjon fra Trygdeetaten, beregnet på arbeidsgivere)
Jobb-og arbeidskraftsstrømmer i Norge og OECD. En komparativ analyse av jobb- og arbeidskraftsstrømmer med fokus på årsaker (SØS 104)
Bedrifter og foretak - temaside
Ole Sandvik, tlf. 21 09 45 77, e-post: osa@ssb.no.
Inge Aukrust, tlf. 21 09 47 81, e-post: iau@ssb.no.
2009 © Statistisk sentralbyrå