Om Forløpsdatabasen trygd (FD-Trygd)

1. Innledning

FD-Trygd er en forløpsdatabase hvor de viktigste datatypene som inngår er trygdedata, demografidata, sosialhjelpsdata, sysselsettingsdata, arbeidssøkerdata og inntekts- og formuesdata. Individ er statistisk enhet, og opplysningene i databasen består av registreringer av begivenheter i den enkelte persons livsløp. Disse registreringene kan settes sammen til individuelle hendelses- eller forløpshistorier (forløpsdata), og aggregert over en gruppe av individer eller en hel populasjon, gir forløpsdataene oversikt over bevegelsene mellom suksessive begivenheter eller tilstandsendringer.

FD-Trygd inneholder opplysninger for hele befolkningen fra og med 1992. Til hver personrecord i databasen er det opplysninger om familienummer, slik at det er mulig å knytte sammen informasjon om aller personer som hører til samme familie. Familiene er definert i overensstemmelse med de registreringer og definisjoner som finnes ved personregistreringen.

2. Om produksjon av datasamlingen

Administrative opplysninger

Det hentes ut opplysninger fra ulike administrative registre, og disse opplysningene er oftest per tidspunkt. I enkelte registre er også dataene satt sammen slik at de gir opplysninger fortløpende over tidsperioder, for eksempel over et år. Det kreeres egne filer (miniregistre) for de dataene som hentes ut fra de administrative registrene. Miniregistrene er input til databasen, og det blir foretatt en del kontroller og annen type kvalitetssikringsarbeid på opplysningene i miniregistrene. Deretter blir dataene modellert, med andre ord foretas det en omorganisering av dataene (for eksempel fra data per tidspunkt til forløpsdata). Omorganiseringen til forløpsdata krever en nøye gjennomgang av mulig og relevant datering av opplysningene i miniregistrene og i de opprinnelige administrative registrene, slik at "endringer i tilstander" blir ivaretatt og registrert best mulig i databasen. I FD-Trygd er slike tilstandsendringer registrert ved en datovariabel. For en del tilstandsendringer er dateringen angitt ved år, måned, dag. For andre opplysninger er dateringene år, måned eller år, kvartal. For noen få data finnes bare årsopplysninger. Dette gjelder for eksempel for inntekts- og formuesdata. Etter datamodelleringen legges dataene i databasen.

Opplysningene i FD-Trygd er organisert etter temaområder i databasen (Oracle-database). Det er en datafil for hvert temaområde eller hver ordning. Opplysningene i hvert datasett gir informasjon om når en person kommer inn i ordningen eller i deler av ordningen (tilgang), og når en person går ut av en ordning eller av deler av ordningen (avgang). I tillegg er det for hver person registrert når det skjer endringer i personens forhold til ordningen. For å ta vare på slike endringer er det for hver ordning innført variable for alle forhold som det er registrert endringer for i FD-Trygd. Innen ordningen alderspensjon kan for eksempel en endring for en bestemt person bestå i en økning i alderspensjonsdelen fra 50 prosent til 100 prosent. Dette betyr at kjennemerket eller variabelen alderspensjonsdel har endret verdi fra 50 til 100 prosent.

Datakilder

Databasen inneholder opplysninger fra følgende kilder:

Registre i Statistisk sentralbyrå
NAV, tidligere Rikstrygdeverket og Aetat
Skattedirektoratet

3. Innhold

Enhet

Person

Populasjon

Hele befolkningen fra og med 1992. De fleste ordninger starter dette år, men for noen temaområder kan starttidspunktet likevel variere (jf. aktualitetslisten). Stadig tilvekst av nye årganger betyr økende datamengder og bestillinger må begrenses til passende utvalg ut fra forskerens problemstillinger. Hvert enkelt variabelvalg skal også begrunnes ut fra forskerens prosjektskriv/problemstillinger (jf. variabellisten).

Statistikker eller temaområder

FD-Trygd omfatter forløpsdata (varighet) fra ulike temaområder som:

Demografi (bosetting, innvandring, familier, sivilstand, flytting)

Pensjoner og trygd (uførepensjon, alderspensjon, avtalefestet pensjon, medisinsk rehabilitering, fødsels- og sykepenger, barnetrygd, stønad til enslige forsørgere)

Arbeidsmarkedet (sysselsetting og arbeidssøking)

Økonomisk sosialhjelp

I tillegg kommer inntektsopplysninger som ikke er på forløpsbasis (lønn, trygdeoverføringer, formue).

Forløp over utdanning er også produsert etter samme modell og det er mulig å koble data fra FD-Trygd og NUDB (Nasjonal utdanningsdatabase).

Liste over temaområder og relevante variabler

Se også Variabellisten (pdf utgave) og Bestillingsveiledning

4. Kvalitet

Feil og usikkerhet

De aller fleste grunnlagsdataene som blir nyttet i FD-Trygd er tverrsnittsdata, og

databearbeidingen på FD-Trygd består i kontroll og dokumentasjon av disse dataene,

transformering av (tverrsnitts)dataene til forløpsdata og utvikling av strukturer og programmer for å

legge dataene inn i databasen. Under dette arbeidet er dataene for hvert temaområde behandlet for

seg, og databehandlingen og tilhørende kontrollarbeid er godt dokumentert. Jf. kapitlet ”Dokumentasjon” nedenfor.

For noen temaområder vil det kunne forekomme rapporteringsfeil på grunnlagsdataene. Deler av dette er dokumentert under andre datasamlinger på disse websidene som leverer data til FD-Trygd, som inntekt, arbeidsmarked og befolkningsdata.

Generelt er det utført fødselsnummer, daterings- og konsistenskontroller på hvert temaområde. I de tilfellene der det er inkonsistens eller manglende dateringer er det dannet bestemte regler i innleggingsprosedyrene for å håndtere dette. For eksempel kan manglende avsluttede datoer settes etter bestemte regler. Data som er særbehandlet har også egne merkevariabler i databasen. Dette regelverket er dokumentert i dokumentasjonsrapportene. Det er også gjort kontroller på tverrsnittdata ved å hente ut data på bestemte telletidspunkt og kontrollere mot offisiell statistikk.

For folketrygdpensjoner er det utført konsistenskontroller på tvers av pensjonsordninger siden det ikke skal være mulig å motta flere ytelser samtidig. For FD-Trygd er det ikke overlapp mellom pensjonsordningene i folketrygden (inkludert avtalefestet pensjon). Med dette menes at det ikke er registrert noen personer som mottar ytelse fra to eller flere pensjonsordninger på samme tidspunkt.

Det er imidlertid ikke foretatt noen omfattende og systematisk konsistenkontroll på tvers av alle temaområder. Utgangspunktet er at de administrative registrene i hovedsak gjenspeiler den ”administrative” virkelighet og er gjenstand for betydelig kvalitetssikring. Det ligger i sakens natur at en slik oppgave vil kreve store utfordringer, både i forhold til registereiere, metode og regelverk. Dette er derfor til en viss grad overlatt til forskningsmiljøene. Arbeidet med kvalitetskontroll av databasen er løpende.

Sammenliknbarhet og sammenheng

FD-Trygd har som formål å konstruere forløpsdata som gjør det mulig å følge personer over tid. Etter hvert som data utvides med nye årganger er vi utsatt for register- og lovendringer samt nye ordninger. Dette vil i noen tilfeller bety at datastrukturen må omarbeides eller det oppstår et brudd i tidsserien. Slike omarbeidinger dokumenteres. Vi vil også utvide datagrunnlaget der det er relevant som følge av nye ordninger (for eksempel tidsbegrenset uførestønad). I andre tilfeller vil registre videreføres men med endrede betingelser (for eksempel endring i aldersgrenser). I slike tilfeller vil forløpsdata nettopp være relevant for å måle effekten av regelendringer.