03.04 - Sosiale tjenester, trygd og sosialhjelp
Årlig.
Endelige tall publiseres i mai/juni.
Familievernet var til og med 2003 en fylkeskommunal oppgave. Fra og med 1. januar 2004 overtok staten ansvaret for familievern. Forvaltningsansvaret er lagt til Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Direktoratet er delt i fem regioner som ivaretar produksjonen av tjenestene.
Følgende fylker inngår i regionene: Region Nord: Finnmark, Troms og Nordland Region Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Region Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Region Sør: Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Region Øst: Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold
Meklingsstatistikken er en del av familievernrapporteringen. Oppgaven har fram til statistikkåret 2007 blitt forvaltet av fylkesmennene. Fra 2008 har Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ved regionene ansvar for å rapportere meklingsstatistikken til Statistisk sentralbyrå, og statistikken rapporteres og publiseres fremdeles på fylkesnivå.
350 - Seksjon for levekårsstatistikk
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (Statistikkloven) av 16. juni 1989 nr. 54 § 2-2.
Lov om familievernkontorer av 19. juni 1997 nr. 62 § 8.
Formål med mekling går fram av § 26 i lov 4. juli 1991 nr 47 om ekteskap (ekteskapsloven) og § 52 i lov 8. april 1981 nr. 6 om barn og foreldre (barneloven).
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Familievernkontorene har vært et tilbud til familier og enkeltpersoner med behov for rådgivning og behandling i forbindelse med problemer og kriser siden 1958. I dag finnes det i underkant av 65 familievernkontor, som alle tilbyr mekling.
I 1990 ble det overordnede ansvaret for familievernet overført fra Helsedirektoratet til Barne- og familiedepartementet (BFD). I 1998 ble Lov om familievernkontorer innført, og i den forbindelse overførte BFD forvaltningsansvaret av tjenesten til fylkeskommunen. I samme periode henvendte BFD seg til Statistisk sentralbyrå (SSB) og arbeidet med familievernstatistikken startet. I forbindelse med den statlige overtagelsen av familievernet i 2004 ble forvaltningsansvaret overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Forut for at fylkeskommunene fikk forvaltningsansvaret, var familievernkontorene drevet enten av det offentlige (Offentlige Familievernkontorers Organisasjon) eller av kirken (Kirkens Familievern). Forvaltningsstrukturen var i den tiden ikke standardisert, og gav kontorene ulike rammebetingelser, noe som igjen har medførte at innholdet i tjenesten har variert over tid og i forhold til eierstruktur. Disse forholdene var medvirkende til at Barne- og familiedepartementet ønsket en gjennomgang og omlegging av tjenesten. Selv etter den statlige overtagelse skilles det i familievernet mellom offentlige og kirkelige familievernkontorer. De kirkelige kontorene er selvstendige enheter med driftsavtale med regionene.
Familier og par er familievernets viktigste målgruppe, men også enkelpersoner kan henvende seg for hjelp. Familievernkontorets oppgaver beskrives i lovgrunnlaget som klinisk virksomhet/saksbehandling, forebyggende virksomhet og mekling for foreldre.
Obligatorisk mekling i forbindelse med separasjon eller skilsmisse for alle gifte foreldre med felles barn under 16 år ble innført 1. januar 1993. Det er også obligatorisk mekling for foreldre som vil prøve spørsmål om forelderansvar, daglig omsorg eller samvær for fylkesmannen eller domstolen.
Fra 1.1. 2007 ble mekling, etter barneloven, obligatorisk også for samboere med felles barn under 16 år som flytter fra hverandre.
Fylkesmannen har til og med 2007 ført kontroll med meklingene, mens dette ansvaret fra 2008 ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Meklingsstatistikken forsøker å belyse omfanget av tjenesten, bruk familievernkontor og eksterne meklere, tidsbruk, ventetid, og antall timer som benyttes. Samtidig er det ønskelig å gi departement, direktorat og fylke styringsrelevant offisiell statistikk.
De viktigste brukerne av meklingsstatistikken vil være Barne- og likestillingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, statlige styringsorganer, forskningsinstitusjoner, presse og studenter. Statistikken kan benyttes som styringsinformasjon innenfor offentlig planlegging, utdanning og samfunnsdebatt.
Meklingsstatistikken er laget på bakgrunn av alle meklingssaker familievernkontor og eksterne meklere har jobbet med og avsluttet i løpet av rapporteringsåret.
Fylkesmennene har til og med rapporteringsåret 2007 hatt ansvaret for å samle inn dataene fra de enkelte meklerne og lage en samlet oversikt som sendes til Statistisk sentralbyrå. SSB motter to skjema for hvert fylke, ett for meklinger utført av familievernkontor, og ett skjema for meklinger utført av eksterne meklere. Fra 2008 er dette ansvaret overtatt av Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat).
Meklingsstatistikken innholder opplysninger om hvor mange meklinger som er avsluttet i løpet av året, årsak til mekling og hvilken lov som er benyttet, hvor lang tid det har tatt fra henvendelse til meklingsstime, samt hvor lang tid som er brukt på en meklingssak.
Meklingsstatistikken for 2007 bygger på oppgaver fra fylkesmannen i det enkelte fylke. Oppgavene inneholder opplysninger om alle meklinger foretatt ved familievernskontorene og de eksterne meklerne. Dataene som rapporteres inn er aggregert på basis av Bufdirs data fra familievernkontorene og data fra de eksterne meklerne.
Statistikken baseres på fulltelling fra oppgavegiverne.
Meklingsrapportering skjer ved bruk av elektroniske skjemaer. Fylkesmennene har mottatt månedlige skjema fra familievernkontor og eksterne meklere, og aggregerer disse før innsending til Statistisk sentralbyrå.
Fra og med 2008 vil Bufetat (regionene) motta kvartalsvis rapportering fra meklere, og summere disse før innsending til Statistisk sentralbyrå.
De elektroniske skjemaene som benyttes meklingsstatistikken inneholder en rekke kontroller. Etter at SSB har mottatt dataene gjennomføres nye kontroller, og sjekk av tall. Oppretting av eventuelle feil i rapporteringen skjer i samråd med de som har sendt inn skjema.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Det er kontroller i elektroniske skjema som leveres til Statistisk sentralbyrå, og tallene sjekkes mot hverandre slik at summeringer og totaltall stemmer. Der det er feil tar SSB kontakt med fylkesmennene, og retter opp.
Fulltelling, ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Fra og med 1.1. 2007 ble mekling pålagt også der samboere med felles barn under 16 år flytter fra hverandre. Det ble en omlegging av meklingsstatistikken dette året. Fra 2007 måles kun avsluttede meklinger, og ikke alle meklinger som er påbegynt og arbeidet med i statistikkåret. Det vil si at meklinger som er startet opp på slutten av rapporteringsåret, men ikke er avsluttet, kommer med i meklingsstatistikken påfølgende år.
Tidligere har det vært ført statistikk over antall meklingsattester, og dette utgår fra og med 2007. Fra og med 2007 skal det utstedes attest etter første meklingstime, uavhengig om foreldrene er kommet til enighet eller ikke.
Det er altså et tidsseriebrudd i meklingsstatistikken, og statistikk fra 2007 kan ikke sammenliknes med tidligere årganger.
Familievernkontorene utfører meklinger, men også en rekke andre arbeidsoppgaver. For mer info om familievernkontorene og deres oppgaver, se Statistisk sentralbyrås familievernstatistikk
Hovedtall for hele landet og fylkesnivå publiseres i tabeller på SSBs webside: http://www.ssb.no/meklingfam/
I Statistikkbanken publiseres hele meklingsstatistikken, med mulighet for å lage egne tabeller. Her kan man se på meklinger for fylker, regioner, antall meklinger etter type mekling, familievernkontor og/eller eksterne meklere
Dataene fra innsamlingen lagres hos seksjon for levekårsstatistikk.
2008 © Statistisk sentralbyrå