Nr. 12. Oslo i tall 1801-2000
"Meddelelser angaaende Kristiania by" Ved folketellingen i 1801 var Bergen omtrent dobbelt så stor som Christiania. 200 år seinere er Oslo større enn Bergen, Trondheim og Stavanger til sammen. » Les mer

Nr. 11. Industrisysselsetting 1850-1998
10 000 flere i vest Fra midten av 1960-tallet har 80 000 industriarbeidsplasser blitt borte. Nedgangen har skjedd i de tradisjonelle industrifylkene, Oslo, Østfold, Buskerud og Telemark. På Vestlandet er det blitt flere industriarbeidere. » Les mer

Nr. 10. Skipsforlis 1851-1998
1894 - annus horribilis - Vor ære og vor magt har hvide seil os bragt, skrev Bjørnson i 1868. Fra 1878 var det imidlertid sjelden at seilene bar uskyldens farge, og de bragte ikke rikdom og berømmelse, men ofte fallit og havari. I 1894 ble det registrert mer enn seks forlis i uka og nær 10 prosent av landets samlede tonnasje gikk tapt. » Les mer

Nr. 9. Elektrisitet 1937-1961
"Det lyste dog som en stjerne" Selv om alle husstandene i Oslo hadde innlagt strøm før krigen, forteller en sosialstatistisk undersøkelse at vedkomfyren holdt stand. Totalt 75 av 100 nordmenn bodde i 1937 i bolig med innlagt elektrisitet. » Les mer

Nr. 7: Oljeinvesteringer 1971-1999 En opera i uka I 1998 investerte oljeselskapene 1,5 milliarder kroner hver eneste uke. Til sammenlikning er det opprinnelige budsjettet for Operabygningen i Oslo på 1,8 milliarder kroner. De siste års enorme investeringer har gjort Norge til verdens 6. største oljeprodusent og en hovedleverandør av naturgass til Europa. » Les mer

Nr. 6: Lofotfisket 1856-2000
Karneval i Lofoten? Opptil 30 000 tilreisende fiskere og tusenvis av løsarbeidere skapte et livlig folkeliv under Lofotfisket. Historisk statistikk kaster nytt lys over det tradisjonsrike fisket og sammenlikner livet i Lofoten i løpet av de hektiske vintermånedene med karnevalene i sydligere strøk. » Les mer

Nr. 5: Tømmerfløting 1871-1999
Siste slep for "Axel" I september 1999 gjorde "Axel" sitt siste slep av tømmer i Skiensvassdraget. Slepedamperen ble kjøpt fra Wilhelmsbergs mekaniske verksted i Gøteborg for 23 250 kroner i 1903 og oppkalt etter overingeniør A. Borchgrevink. Den offisielle fløtingsstatistikken gikk inn i 1985 som var det siste året det ble fløtt tømmer i Glomma. » Les mer

Nr. 4: Lønninger for hushjelp 1914-1948
Et halvt århundres ferd mot lov Fra de første initiativene om å lovregulere arbeidsforholdene for hushjelpene i slutten av det nittende århundret, skulle det gå 50 år før en lov ble vedtatt. Sekretær Signy Arctander i Statistisk sentralbyrå var sentral i arbeidet med ny lov gjennom en stor empirisk undersøkelse om husshjelpenes arbeidsvilkår. » Les mer

Nr. 3: Barnearbeid i industrien 1870-1915
"Manden i Barnet" må beskyttes Norge benyttet barn i industrien i større omfang enn både Sverige, England og USA slik J.N. Mohn slo fast i sine enestående studier av barnearbeid. Bruken av barn var særlig stor i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikkene. » Les mer

Nr. 2: Isbjørnfangst 1871 - 1973
Fra fangst til fredning Det ble eksportert 350 flere isbjørnunger enn tidligere antatt i tidsrommet 1871 til 1973. Fangststatistikken oppgir at det ble tatt vel 1 650 levende bjørner, sammenligninger med andre statistikkilder viser at det korrekte antallet er 2 000. Isbjørnene ble solgt til zoologiske hager, tivolier og varietéteatre over hele verden. » Les mer

Nr. 1: Utvandring 1821 - 1917
Matrosene rømmer Med sin reise over Atlanteren i 1821 har Cleng Peerson fått ettermæle som den første norske utvandreren til Amerika. Masseemigrasjonen fra Norge startet imidlertid ikke før i 1866. En type utvandring som voldte problemer var matroser som rømte til utlandet. Fra 1871 til 1915 rømte 41 500 mann fra norske skip i USAs havner. » Les mer

Artiklene ble publisert på Statistisk sentralbyrås nettsider høsten 2000. Historiker og forfatter Espen Søbye skrev de tolv artiklene i forbindelse med byråets 125-årsjubileum i 2001. Artiklene er også presententert i Samfunnsspeilet 1/2001 sammen med et rikt utvalg av faksimiler av tabeller og skjema, fotografier, malerier og plansjer med grafiske framstillinger. Ragnfrid Longva har hatt det redaksjonelle ansvaret for artikkelserien.