Årlig
Tallene publiseres i tre omganger; i mai i år n publiseres helt foreløpige landstall for år n-1. I februar år n publiseres kildefordelte foreløpige landstall for år n-2. I februar år n publiseres detaljerte kildefordelte endelige tall på nasjonalt nivå for år n-3. Hele tidsserien rekalkuleres årlig når det foreligger ny informasjon.
Nasjonale tall.
215 - Seksjon for energi- og miljøstatistikk
Ingen egen datainnsamling.
Ikke relevant.
Årlig rapportering til UNFCCC (klimakonvensjonen) og ECE (langtransportkonvensjonen).
Formålet med utslippsregnskapet til luft er å vise grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal det gi informasjon til media, undervisningssektoren og interesseorganisasjoner. Avhengig av formålet er tallene som oppgis fra utslippsregnskapet forskjellige. Dette skyldes at ulike formål skal oppfylle ulike krav og definisjoner.
Utslippsavtaler (klima- og langtransportkonvensjonene): Utslippstall gjelder for norsk territorium. Dette inkluderer innenriks luftfart og skipsfart (bevegelse mellom norske flyplasser og havner). For fiske og veitrafikk er alt salg av drivstoff definert som norsk utslipp.
Utslippsregnskapet er laget slik at vi også kan beregne tall etter andre formål som for eksempel:
Miljøregnskap (NAMEA): Utslippstall fra norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet, inkluderer norsk utenrikstransport (fly og skip).
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har fått ansvar delegert fra Miljøverndepartementet (MD) om rapportering til protokoller under Klimakonvensjonen (UNFCCC) og Langtransportkonvensjonen (CLRTAP), og bidrar også direkte i arbeidet med utarbeiding av tallene med konkret ansvar for alle utslippsfaktorer samt utslippsoversikter fra konsesjonsbelagt industri og oljeutvinning. SSB og Klif har et tett faglig samarbeid under kvalitetskontrollen av tallene. Et slikt samarbeid er helt avgjørende for å sikre den miljøfaglige kvaliteten på statistikken.
SSB er ansvarlig for alle aktivitetsdata og for modellberegningene samt for å stille sammen sluttberegningene av utslipp til luft som offisiell statistikk og for at kvalitet og premisser for utarbeidingen er i samsvar med krav til kvalitet og annet som stilles til offisiell statistikk. Klif er ansvarlig for kvalitetskontrollen av alle data de leverer.
Utslippsmodellen er utviklet av SSB med delfinansiering fra Klif. Den løpende driften av statistikkarbeidet i SSB finansieres av SSB, men Klif bidrar med egeninnsats til aktiviteter nevnt over. Videreutvikling og forbedringer finansieres for det meste av Klif.
Det første utslippsregnskapet for SO2 og NOX ble laget i 1983. NMVOC-utslipp ble først beregnet i 1987 og NH3-utslipp i 1991. De første utslippsberegningene for CO2 ble gjort i 1987. Siden den gang er metoder for å beregne andre drivhusgasser blitt gradvis utviklet, først for metan og nitrogenoksider, siden for SF6, PFK og HFK. Utslipp av tungmetaller, organiske miljøgifter og svevestøv er etter hvert også blitt inkludert i statistikken. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene. De nasjonale utslippene har for komponentene CO2, SO2, NOX, NMVOC og CO tidsserier tilbake til 1973. Tidsseriene for de fleste andre komponentene går tilbake til 1990 eller enda lenger. For enkelte av disse er det beregnet utslipp også for 1980.
Internasjonale miljøavtaler fører til økende etterspørsel etter dokumenterbar kvalitet på utslippsberegningene. Landene må kunne dokumentere viktige antagelser, metodevalg og ikke minst rekalkuleringer/tilbakeregninger. Innføringen av nasjonale og internasjonale systemer for handel med klimakvoter vil selvsagt føre til at tallmaterialet må være godt dokumentert og at disse dataene er reproduserbare og gode.
Siden tallmaterialet fra SSB/Klifs utslippsmodell hovedsakelig er basert på beregninger, er det alltid rom for forbedringer. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått regelmessig, og dette kan medføre for eksempel endring av utslippsfaktorer, oppretting av tidligere feil eller misforståelser og forbedringer i hovedmodellen og tilhørende delmodeller. Slike endringer fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen må oppdateres hvert år. Tilbakeregningene medfører at tidligere publiserte resultater ikke lenger er gyldige og derfor ikke må sammenstilles med det som sist er publisert.
Når nye komponenter legges til i modellen, legges tall for alle år tilbake til 1990 inn. Dette er nødvendig fordi de fleste nye komponenter legges inn som en følge av internasjonale forpliktelser, der konsistente tidsserier er en forutsetning. Av samme årsak tilbakeberegnes alle år dersom beregningsmetoden endres, utslippsfaktorer endres eller lignende. Ny teknologi tas i størst mulig grad med i beregningene.
Regnskapet viser utslipp fordelt på næringer, kilder og energivarer. Utslippene beregnes årlig på nasjonalt nivå. Utslippsregnskapet gjør det mulig å få en oversikt over hva som er de største kildene til utslipp av de enkelte komponentene/gassene og å følge utviklingen over tid. Dette er viktig for å vurdere hvor tiltak skal settes inn og for å evaluere effekten av tiltakene.
Tall fra utslippsregnskapet og dets grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:
1. Internasjonal rapporterting
2. Offentlig politikkutforming og forvaltning
3. Forskning, utredning og undervisning
4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging
5. Allmenn informasjon
En viktig bruk av den offisielle statistikken er til rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Miljøverndepartementet/Klif når de rapporterer til FNs klimakonvensjon (UNFCCC) og protokollene under Langtransportkonvensjonen (CLRTAP). Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene i Kyoto-avtalen og andre miljøavtaler. Tallene tilflyter Eurostat, OECD og andre via databasene til UNFCCC og UNECE.
Tallene brukes av myndighetene i nasjonale sammenstillinger av miljøinformasjon som f.eks. Stortingsmeldingen Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som kommer hvert annet år og i bærekraftindikatorer (SDI Sustainable Development Indicator) i forskjellige sammenhenger.
Statistisk sentralbyrå benytter selv tall fra utslippsregnskapet til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts. Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk som skal vise sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen).
Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.
Utslippsregnskapet er en oversiktlig og viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.
Ingen brukere har tilgang til statistikken før publisering. Statistikk over utslipp til luft utarbeides imidlertid som nevnt som et samarbeid mellom SSB og Klif (Se avsnitt 2.1). Dette innebærer at Klif i forbindelse med bl.a. nødvendig kvalitetskontroll av resultatene får tilgang til resultattabellene før andre brukere. Denne tilgangen gjelder kun de berørte fagseksjoner i Klif og ikke Klifs ledelse eller Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet og Klifs ledelse får tilgang til resultater på frigivningstidspunktet, på linje med alle andre brukere.
Selv om utslippsberegningene gjøres i samarbeid mellom SSB og Klif, har Klif ikke tilgang til grunnlagsdata innsamlet med hjemmel Statistikkloven. Her gjelder de samme reglene som for all annen statistikk.
Statistikken omfatter utslipp til luft fra norsk territorium (se nærmere avgrensning under avsnitt 2.1) og gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige utslippskomponenter:
Klimagasser: Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid).
Forsurende gasser: Nitrogenoksider (NOX), svoveldioksid (SO2) og ammoniakk (NH3).
Miljøgifter: PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), dioksiner, kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu), krom (Cr) og arsen (As).
Andre komponenter: Svevestøv (partikler; TSP, PM10 og PM2,5), NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan) og karbonmonoksid (CO).
Utslippstallene er videre fordelt på utslippskilde (f.eks. industri, boliger, landbruk m.m.).
De nasjonale utslippene til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industribedrifter er basert på data fra bedriftenes egenrapporter til Klif. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.
Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i Sandmo (2011). Se for øvrig referanseliste i avsnitt 7.1.
Se under avsnitt 3.4 Datainnsamling.
SSB foretar ingen egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsregnskapet. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene.
Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra bedrifter og/eller via Klif) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsregnskapet foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken. Revisjon/kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsregnskapet kan deles inn i to steg:
1. Revisjon/kvalitetskontroll av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per bedrift fra Klif).
2. Revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at modellen er kjørt.
1. Revisjon/kvalitetskontroll av inndata
Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:
2. Revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at modellen er kjørt
De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor det er store avvik fra beregninger fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2009-tall beregnes i 2012, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2009 som ble gjennomført i 2011. De endelige 2009-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2008 for å se om tallene virker rimelige. Alle brudd i serien må kunne forklares. Sammenlikningene for nasjonale tall er:
For sammenlikninger mellom ulike beregninger for samme år, er målet at alle endringer skal kunne forklares som endring i data eller metode. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom komponenter og kilder.
I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviewer) av klimagassregnskapet (av personer oppnevnt av IPCC). Slike eksaminasjoner har tre ulike former: desk review, centralised review og in-country review. Ved en desk review sitter eksaminasjons-teamet spredt rundt i verden på sine respektive arbeidssteder og går gjennom klimaregnskaper. En centralised review skjer ved at teamet samles i sekretariatet til UNFCCC i Bonn og foretar eksaminasjonen derfra. Den siste typen eksaminasjon er in-country review. En slik eksaminasjon skjer ved at landet som skal eksamineres får besøk av et eksaminasjons-team fra UNFCCC som i løpet av en uke skal gå gjennom utslippsregnskapet og dokumentasjonen av dette. Norge hadde in-country review høsten 2002 og våren 2007.
Klima- og forurensningsdirektoratet utgir årlig the National Inventory Report (NIR). I henhold til UNFCCC skal alle land i hvert år n rapportere utslipp av klimagasser, fordelt på kilde, for perioden fra 1990 til og med år n-2. Rapporten og de tilhørende CRF-tabellene1 (Common Reporting Format) er laget i henhold til UNFCCCs retningslinjer for årlig rapportering. Rapporten beskriver trender i utviklingen for den enkelte gass, rekalkuleringer siste år, usikkerhet og kvalitetssikring. Hva som kan/bør gjøres for å forbedre beregningene beskrives også. Klif er på vegne av Miljøverndepartementet ansvarlig for NIR, og SSB bidrar med tekst og CRF-tabeller.
Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001).
Det er gjennomført en verifikasjon av det norske utslippsregnskapet mot utslippsregnskapene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).
Det er utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Denne oppdateres hvert år. Dette bidrar til transparens i utslippsregnskapet med hensyn på metodevalg og hvilke antagelser som er gjort i beregningene.
1 CRF er rapporteringsformat for klimagasser til UNFCCC.
Utslippsregnskapet er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kun kontinuerlige utslippsmålinger for et par bedrifter og da bare for en utslippskomponent. For en del andre bedrifter gjøres det enkeltmålinger som bedriften skalerer opp til å gjelde hele året. For bedrifter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsregnskapet basert på beregninger av typen
Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor
Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en komponent hvert tonn av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO2/tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på en eller annen form for utslippsmåling nasjonalt eller internasjonalt.
Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i Sandmo (2011).
Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder. Tall kan likevel publiseres hvis de er offentlig tilgjengelige andre steder.
Metan (CH4): 21
Lystgass (N2O): 310
HFK-32: 650
HFK-125: 2 800
HFK-134: 1 000
HFK-134a: 1 300
HFK-143: 300
HFK-143a: 3 800
HFK-152a: 140
HFK-227ea: 2 900
C2F6 (PFK-116): 9 200
C3F8 (PFK-218): 7 000
Svovelheksafluorid (SF6): 23 900
SO2 * 1/32
NH3 * 1/17
Det internasjonale avtaleverket omhandler hver enkelt gass, ikke de samlede syreekvivalentene.
Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner
Det benyttes flere sett med tabeller i publiseringen:
*Utslipp etter kilde
*Utslipp etter næring
*NAMEA
*Tabeller til UNFCCC/Kyoto og UNECE/Langtransportkonvensjonen
Fra og med publiseringen i februar 2012 har vi omorganisert inndelingen for å få bedre samsvar mellom inndelinger som brukes i figurer og tabeller.
Utslippstallene bygger på mange forskjellige datakilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter eller foretak, eller på data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Tallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget og beregningsmetodene som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de underliggende statistikkene er beskrevet som en del av kildedokumentasjonen for den enkelte statistikk.
Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.
Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.
På nasjonalt nivå har utslippskomponentene blitt rangert etter økende usikkerhet, se Sandmo (2011). Generelt gjelder følgende rangering av usikkerheten:
Klimagasser:
CO2 ≈ SF6 < HFK< PFK ≈CH4 < N2O
Forsurende gasser og ozonforløpere:
SO2 < NOX < NH3 ≈ NMVOC
I Rypdal og Zhang (2000) er usikkerhetene i tallene på utslipp av klimagasser kvantifisert. Oppdateringer er gjort i Flugsrud og Hoem (2011). Rypdal og Zhang (2001) tar for seg usikkerheten i utslipp av langtransporterte forurensninger.
En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en slik konsistens også bakover i tid, gjøres det som nevnt tilbakeregninger av alle tall årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.
Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt anbefalte retningslinjer for hvordan beregningene skal gjøres, fører til sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.
Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale (f.eks. næringsinndeling) og internasjonale standarder for utslippsdata. Viktige internasjonale standarder er IPCCs inndeling for rapportering til FNs klimakonvensjon og Nomenclature for Reporting (NFR) for rapportering til konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger. Samtidig er beregningene ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.
Se temasiden om Klima og luftforurensning.
Flere tall kan finnes i Statistikkbanken.
Referanser/publikasjoner:
Finstad, A., G. Haakonsen, E. Kvingedal og K. Rypdal (2001): Utslipp til luft av noen miljøgifter i Norge. Dokumentasjon av metode og resultater. Rapporter 2001/17, Statistisk sentralbyrå.
Finstad, A., G. Haakonsen og K. Rypdal (2002a): Utslipp til luft av dioksiner i Norge - Dokumentasjon av metode og resultater. Rapporter 2002/7, Statistisk sentralbyrå.
Finstad, A., K. Flugsrud og K. Rypdal (2002b): Utslipp til luft fra norsk luftfart. Rapporter 2002/8, Statistisk sentralbyrå.
Finstad, A. og K. Rypdal (2003): Utslipp til luft av kobber, krom og arsen i Norge. Dokumentasjon av metode og resultater. Rapporter 2003/7, Statistisk sentralbyrå.
Finstad, A., G. Haakonsen og K. Rypdal (2003): Utslipp til luft av partikler i Norge. Dokumentasjon av metode og resultater. Rapporter 2003/15, Statistisk sentralbyrå.
Finstad, A., K. Flugsrud, G. Haakonsen og K. Aasestad (2004): Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Resultater fra Folke- og boligtellingen 2001, Levekårsundersøkelsen 2002 og Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Oslo 2002. Rapporter 2004/5, Statistisk sentralbyrå.
Flugsrud, K. og G. Haakonsen (2000): Utslipp av klimagasser i norske kommuner - En gjennomgang av datakvaliteten i utslippsregnskapet. Notater 2000/54, Statistisk sentralbyrå.
Flugsrud, K., G. Haakonsen og K. Aasestad (2004b): Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Trondheim og Bergen 2003. Rapporter 2004/27, Statistisk sentralbyrå.
Haakonsen, G. og E. Kvingedal (2001): Utslipp til luft fra vedfyring i Norge. Utslippsfaktorer, ildstedsbestand og fyringsvaner. Rapporter 2001/36, Statistisk sentralbyrå.
Holmengen, N. og Kittilsen, M.O. (2009): Estimating emissions of NMVOC from solvent and other product use. Rapporter 2009/14, Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art-2009-06-25-01.html
Rypdal, K. og L.-C. Zhang (2000): Uncertainties in the Norwegian Greenhouse Gas Emission Inventory. Rapporter 2000/13, Statistisk sentralbyrå.
Rypdal, K. og L.-C. Zhang (2001): Uncertainties in Emissions of Long-Range Air Pollutants. Rapporter 2001/37, Statistisk sentralbyrå.
SFT/SSB (2000): Verification of the Norwegian emission inventory. Comparing emission intensity values with similar countries. SFT-rapport TA-1736/2000.
SSB: Naturressurser og miljø. Statistiske analyser 102, Statistisk sentralbyrå.
Tornsjø, B. (2001): Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, fiske og annen sjøtrafikk mellom norske havner. Rapporter 2001/6, Statistisk sentralbyrå.
Flugsrud, K. and B. Hoem (2011): Uncertainties in the Norwegian greenhouse gas emission inventory, Reports 2011/35: Statistics Norway.
Sandmo, T. (2011): The Norwegian emission inventory 2011. Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants. Documents 2011/21, Statistics Norway.
Ikke relevant.
2012 © Statistisk sentralbyrå