SF6 < HFK < PFK 
CH4 < N2O Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) samarbeider om å beregne utslipp til luft av forurensende komponenter i Norge. Utslippene beregnes årlig både på nasjonalt og regionalt nivå (fylke og kommune, og de fordeles på næringer, kilder og energivarer. De nasjonale utslippene har for de fleste komponentene tidsserier tilbake til 1973, mens de regionale utslippene (fylke og kommune) er beregnet siden 1991. På SSBs internettsider ligger det inne tidsserier, kommunetall av klimagasser samt nasjonale tall. Kommunetall for andre gasser finnes for 1999.
De nasjonale tallene brukes bl.a. av myndighetene for tiltaksvurderinger og for å dokumentere oppfølgingen av internasjonale miljøforpliktelser.
De regionale utslippstallene er tiltenkt forskjellige anvendelsesområder. De kan inngå i spredningsmodeller, gi fylker og kommuner informasjon om lokal status og utvikling, og de kan være et utgangspunkt for vurdering av lokale tiltak mot luftforurensningsproblemer.
Denne dokumentasjonen inneholder en kort beskrivelse av beregningsmetodene, og er utarbeidet av Gisle Haakonsen (gisle.haakonsen@ssb.no) ved Seksjon for miljøstatistikk. Ansvarlig seksjonsleder er Svein Homstvedt.
Statistisk sentralbyrå har ansvaret for aktivitetsdata, utslippsmodeller og beregninger, mens Statens forurensningstilsyn framskaffer data om utslipp fra større enkeltbedrifter og er ansvarlig for å vurdere utslippsfaktorer.
Formålene med å publisere utslippstallene på Internett er flere: Det sikrer en raskere publisering, det gir brukerne bedre muligheter til å nytte dataene direkte i egen saksbehandling og forvaltning, og det gir lettere tilgang til dataene. I tillegg til Internett, publiseres utslipp til luft årlig i Naturressurser og miljø [http://www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/], som utgis i serien Statistiske analyser. Utover dette publiseres noen utslippstall i generelle publikasjoner som f.eks. Statistisk årbok [http://www.ssb.no/aarbok/].
Datatilfanget øker jevnlig etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig, og dette medfører av og til behov for korrigering av allerede publiserte tall. Statistisk sentralbyrå foretar derfor jevnlig tilbakeregninger for å forbedre tidsseriene. De tallene som her er presentert, vil derfor kunne bli endret i fremtiden. Det betyr også at tall for tidligere år kan være endret etter sin førstegangspublisering.
SSBs utslippsberegninger inneholder tall for utslipp av 14 komponenter fra kildene stasjonær forbrenning, mobil forbrenning og utslipp knyttet til prosesser og fordampning. Utslipp av veistøv (asfaltstøv) er inkludert i utslippsoversiktene. Andre prosessutslipp av svevestøv er ikke inkludert i modellen. Komponenter og utslippskilder er nærmere beskrevet i kapittel 2.6.1. Kommunetallene inneholder tall for 9 komponenter.
Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i Flugsrud m.fl (2000). De nasjonale utslippene til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk. Utslipp fra store industribedrifter er basert på data fra bedriftenes rapporter til SFT. Forøvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene. Fordelingen pr. kommune tar utgangspunkt i de nasjonale beregningene og bryter ned statistikken til kommunetall.
Datakildene til utslippsberegningene er detaljert gjennomgått i Daasvatn m.fl. (1992). De viktigste kildene er:
SSBs energiregnskap:
Data fra energiregnskapet blir bearbeidet og ender opp som en serie regneark, ett for hver energivare. Ett regneark inneholder forbruk av en energivare fordelt på kilde og sektor.
Statens forurensningstilsyn (SFT):
SFT leverer utslippstall for store industribedrifter som er konsesjonsbelagt. Utslippene fra disse bedriftene er vanligvis redusert pga. rensteknologi eller binding av utslippene i produktene. Tallene er basert på bedriftenes egenrapportering til SFT. SSB får hvert år ferdige tall som viser utslipp av enkelte komponenter for disse bedriftene.
Andre:
Utslippstallene for ikke-forbrenningskilder (prosess og fordampning) beregnes spesielt for hver utslippskilde av SSB eller SFT.
Utslipp fra veitrafikk er fordelt på fylke og kommune på grunnlag av Vegdirektoratets vegdatabanks tall for årsdøgntrafikk (ÅDT) på riks- og fylkesveier. Trafikken på kommunale veier er dels basert på tall fra kommunene, dels anslått på grunnlag av næringsstruktur og folketall. Den regionale statistikken er god og utslippstallene fra veitrafikk er relativt sikre.
Industriutslipp (kilde 11 i tabellen) som ikke er direkte oppgitt fra SFT, er fordelt ved hjelp av statistikk over produksjon eller energivareforbruk ifølge SSBs industristatistikk (Statistisk sentralbyrå, 2001). Utslippstallene er gode.
For tjenesteytende næringer (kilde 13) som f.eks. varehandel, hotelldrift og også offentlig virksomhet, finnes det lite data om energibruk og utslipp. Utslippstallene pr. kommune og også totalt innen disse sektorene har dermed større usikkerhet.
SSB er ansvarlig for aktivitetsdata, mens SFT oppgir utslippsfaktorer og enkeltutslipp for store industribedrifter. Aktivitetsdataene fra SSB bygger på en rekke kilder (se kapittel 2.2). Felles for dem er at de er samlet inn for et annet primærformål og at miljødimensjonen er ivaretatt enten ved de originale parametrene eller ved at det er lagt til tilleggsspørsmål i undersøkelsen.
Dette ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken. Det foretas ingen særskilt kontroll.
Den nasjonale modellen (Daasvatn m.fl. (1992)) beregner utslipp etter fire dimensjoner:
· Utslippskomponenter; karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O), svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOX - NO2 og NO målt som NO2), ammoniakk (NH3), flyktige organiske forbindelser utenom metan (NMVOC), karbonmonoksid (CO), svevestøv (partikler), bly (Pb) og kadmium (Cd). Oversikt over stoffene og skadevirkningene er gitt i vedlegg 1.
· Utslippsbærere; forskjellige energivarer, avfall, husdyr eller gjødsel.
· Tekniske utslippskilder; ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser.
· Næringsinndeling som følger SSBs standardgruppering av næringer slik den brukes bl.a. i nasjonalregnskapet. I tillegg er husholdninger inkludert. Beskrivelse av denne næringsinndelingen finnes i Flugsrud mfl (2000). I de nedlastbare tabellene er næringene aggregert på en annen måte enn i nasjonalregnskapet (se kap.4).
Sammenhengen mellom de enkelte utslippskomponentene og utslippsbærere, kilder og næringer er beskrevet ved hjelp av utslippsfaktorer (Daasvatn m.fl. (1992)).
En utslippsfaktor er et mål for utslippet av en bestemt utslippskomponent ved et kjent aktivitetsnivå for en bestemt kilde, utslippsbærer og næring.
Aktivitetsnivået er et mål på intensiteten av aktiviteten, målt i f.eks. mengde forbrent energivare, produsert mengde av en vare eller antall husdyr.
De samlede utslippene beregnes etter følgende formel for utslippsbærer(i), utslippskilde(j), sektor(k) og komponent(l):
For en del større kilder, i hovedsak store industribedrifter, oppgis utslippet direkte fra Statens forurensningstilsyn, og beregning ved hjelp av utslippsfaktorer blir dermed unødvendig. Tall for disse bedriftene kan være basert på målinger og beregninger. De totale utslippene for en komponent blir dermed summen av alle enkeltutslippene for alle utslippsbærere, sektorer og komponenter.
Utslipp fra veitrafikk (Bang m.fl. 1999), ammoniakk fra landbruket, utslipp av HFK (Haukås mfl. 1999) og bruk av løsemidler (Rypdal 1995b) beregnes i egne modeller. Veitrafikkmodellen tar utgangspunkt i forbruket av drivstoff. Forbruket fordeles på kjøretøyklasser etter biltype, bilens alder og samlede kjørelengde og knyttes så til et detaljert sett med utslippsfaktorer. Disse utslippsfaktorene varierer bl.a. etter temperatur (kaldstart/varmstart), kjøremåte (by-/landeveiskjøring), teknologi og alder.
I referanselisten er det oppgitt ytterligere dokumentasjon som ligger til grunn for beregning av nasjonale utslipp til luft.
Kildene i tabell 1 og de nedlastbare tabellene er aggregert, dvs. flere enkeltkilder er slått sammen til større grupper. Utslippstall fordelt på mer detaljerte kilder kan i prinsippet gis for hver kommune, men tallene vil være usikre.
De kommunefordelte utslippene innfører en femte dimensjon i modellen, nemlig den geografiske fordelingen av utslippene. I tillegg til at utslippene fordeles på alle norske fylker og kommuner, beregnes utslipp for Svalbard, Jan Mayen og havområdene nord og sør for 62°N og luftrom over og under 100 meter over bakken.
Modellen bruker to alternative måter for å allokere utslipp til en geografisk enhet:
· Punktutslipp: Et utslipp som kan allokeres direkte til den kommunen der utslippet virkelig skjer. Denne metoden brukes især ved industriutslipp som kan knyttes direkte til enkeltbedrifter.
· Fordelingsnøkler: Når man mangler data om hvor utslippet faktisk skjer, benyttes fordelingsnøkler (Daasvatn m.fl. 1994) for å allokere tall pr. kommune. Utslippene fordeles derfor etter relevant bakgrunnsstatistikk som f.eks. antall husstander med oljefyring eller antall kyr pr. kommune. Disse dataene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås egne statistikker. Modellen bruker ca. 200 forskjellige fordelingsnøkler for allokering av utslipp. Hvis det ikke er mulig å lage nøklene ut fra eksakte data om prosessutslippet eller energivareforbruket fordi det ikke finnes regionalfordelt statistikk på området, brukes surrogatdata. Med surrogatdata menes et datasett som har en mer eller mindre sterk sammenheng med aktiviteten som står for utslippet. Når regionfordelingen er kjent, kan disse surrogatdataene benyttes som fordelingsnøkkel. Surrogatdata kan f.eks. være ansatte innenfor en næring, produsert mengde av et produkt, antall husstander eller befolkning.
Utslippene er fordelt på tre hovedkilder:
· Stasjonær forbrenning (kilde 1) omfatter utslipp fra all forbrenning av energivarer (utslippsbærere) i ulike typer stasjonære utslippskilder. Det er i hovedsak direktefyrte ovner der energivarer blir forbrent for å skaffe varme til en industriprosess, fyrkjeler der energivarene blir brukt til å varme opp vann til damp, småovner der olje eller ved forbrennes til oppvarming av bolig, eller fakling der en energivare forbrennes uten at energien utnyttes. Det er ikke noe krav for en stasjonær forbrenningskilde at energien i energivaren utnyttes.
· Prosesser (kilde 2) omfatter alle utslipp som ikke er knyttet til forbrenning. Det er industriprosesser, fordampning eller biologiske prosesser, utslipp fra husdyr, fordampning ved bensindistribusjon, gjæringsprosesser i næringsmiddelindustrien, utslipp fra gjødsel og avfallsdeponier og fordampning ved bruk av løsemidler. Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i metallproduksjonen føres her. Veistøv (asfaltstøv) er også inkludert i utslippsoversiktene. Beregningene av veistøvmengden er dokumentert i Bang m.fl. (1999). Andre prosessutslipp av svevestøv er ikke beregnet i modellen.
· Mobil forbrenning (kilde 3) omfatter utslipp fra all forbrenning av energivarer knyttet til transportmidler og mobile motorredskap. Dette gjelder forbrenning av bensin, diesel og andre drivstoff til veitrafikk, jernbane, skip, fly, snøscootere og motorredskap som traktorer, gressklippere og motorsager. For luftfart er det bare luftfart under 100 meter som er fordelt til de enkelte kommunene.
De regionale utslippene fordeles etter følgende kilder:
Kilde-nr. |
Kilde |
0 |
SUM (uten utenriks sjøfart) |
1 |
STASJONÆR FORBRENNING |
11 |
Industri |
111 |
- Industri unntatt energisektorer |
112 |
- Energisektorer (på land) |
12 |
Offentlig tjenesteyting |
13 |
Privat tjenesteyting |
14 |
Primærnæringer |
15 |
Private husholdninger |
16 |
Forbrenning avfall og deponigass |
2 |
PROSESSKILDER |
21 |
Industri |
211 |
- Industri unntatt energisektorer |
212 |
- Energisektorer (på land) |
22 |
Bensindistribusjon |
24 |
Løsemidler |
25 |
Deponigass |
26 |
Landbruk |
27 |
Veistøv |
29 |
Andre prosessutslipp |
3 |
MOBILE KILDER |
31 |
Veitrafikk |
311 |
- Personbiler |
312 |
- Andre lette kjøretøyer |
313 |
- Tunge kjøretøyer |
315 |
- Moped og MC |
32 |
Snøscooter |
33 |
Motorredskap |
331 |
- Private husholdninger |
332 |
- Andre næringer |
34 |
Jernbane |
35 |
Luftfart under 100 m |
36 |
Skip og båter |
A |
UTSLIPP FRA HAV OG LUFTROM |
A1 |
Skipsfart hav |
A2 |
Fiskefartøyer hav |
A3 |
Energisektorer (hav): Stasjonær |
A4 |
Energisektorer (hav): Prosess |
A5 |
Luftfart over 100 m |
U |
UTENRIKS SJØFART |
Dette omfatter alle utslipp fra skip i fart og fly over 100 meter. Disse utslippstallene er ikke kommunefordelt, men samlet i egne tabeller med samme format som fylkestabellene i en egen tabell for hele Norge. En tabell for kontinentalsokkelen viser utslipp fra skipsfart i havområder, fiskefartøyer hav og petroleumsaktiviteter hav (kilde A1, A2 og A3), mens en egen tabell over luftrom viser utslippene for norsk luftfart over 100 meter (kilde A4).
Dette inngår ikke i de nasjonale utslippstallene, men er allikevel oppgitt siden de er av interesse for kommunene. Dette omfatter utslipp fra luftfart fra utenriks luftfart for trafikk under 100 meter og utslipp i havn fra skip i utenriks sjøfart. Disse utslippstallene er kommunefordelt på vanlig måte.
Det skilles i tabellene mellom utenriks sjøfart og skip og båter (dvs. innenriks sjøfart). Flugsrud og Rypdal (1996) definerte i samsvar med EMEP/Corinair (1995 og 1997) innenriks sjøfart som alle turer mellom to nasjonale havner. Det er denne definisjonen som er brukt i miljøavtalesammenheng (SO2-, NOX- og NMVOC-protokollene samt Kyoto-avtalen). Utenriks sjøfart i Norge kan analogt defineres som alle turer mellom en nasjonal og en utenlandsk havn.
Metoden for kommunefordeling av utslipp (Daasvatn m.fl. (1994)) er under stadige forbedringer etter som mer relevant regionalstatistikk blir tilgjengelig og vi får større kjennskap til lokale forhold. Vi vil advare mot å betrakte tallene som absolutte og presse mer informasjon ut av dem enn de er beregnet for. SSB har foreløpig ikke utarbeidet estimater over usikkerhet i tallmaterialet, men som en tommelfingerregel kan vi antyde at tall på desimalnivå og forskjeller mellom kommuner på under 10 prosent for forskjellige kilder generelt er usikre, noe avhengig av kilde og komponent. På nasjonalt nivå har utslippskomponentene blitt rangert etter økende usikkerhet (Flugsrud mfl. 2000):
Klimagasser
CO2 SF6 < HFK < PFK CH4 < N2O
Langtransportgasser
SO2 < NOX < NH3 NMVOC
Utslippstallene er som nevnt tidligere basert hovedsakelig på en rekke eksisterende statistikker. Det er ikke blitt gjort noen kartlegging av mulige feilkilder ved produksjon av disse statstikkene. Det er imidlertid på det rene at statistikkene ofte inneholder store datamengder og det er ikke usannsynlig at feil vil kunne oppstå. Det kan videre finnes ukjente utslippskilder innen enkelte områder.
Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.
Datene er presentert med figurer, tabeller og/eller tekster. Til hver figur er alle tallene bak tilgjengelig i tabellform og som nedlastbare regneark (Excel 2.1). En del av dataene ligger inne kun som tabell (ingen figur eller tekst), men også disse er nedlastbare som regnearkfiler.
Bang, J., K. Flugsrud, S. Holtskog, G. Haakonsen, S.Larssen, K.O.Maldum, K. Rypdal og A. Skedsmo (1998): Utslipp til luft fra veitrafikk; Dokumentasjon av beregningsmetode; Data og resultater, Rapport 99:04, Oslo: Statens forurensningstilsyn.
Barrett, K. og E. Berge (1997): Transboundary Air Pollution in Europe. EMEP/MSC-W Report 1/97, Det norske meteorologiske institutt, Oslo
Daasvatn L., K. Flugsrud, H. Høie, K. Rypdal, T. Sandmo (1992): Modell for beregning av nasjonale utslipp til luft. Dokumentasjon. Interne notater 92/17. Statistisk sentralbyrå 1992.
Daasvatn L., K. Flugsrud, O. K. Hunnes og K. Rypdal (1994): Beregning av regionaliserte utslipp til luft. Beskrivelse av modell og metoder for estimering. Notater 94/16, Statistisk sentralbyrå.
EMEP/Corinair (1995): Emission Inventory Guidebook. Oktober 1995.
EMEP/Corinair (1997): Emission Inventory Guidebook. Draft. Juni 1997.
Flugsrud K., O.K. Hunnes, E. Lasson (1996): Metode for beregning av energivarebruk og utslipp på grunnkretser. Beregniger for 1992 og 1993 for kommunene Oslo, Drammen, Bergen og Trondheim. Notater 96/56, Statistisk sentralbyrå
Flugsrud, K (1993): Utslipp til luft fra veitrafikk. Veiledning og dokumentasjon til et regnearksystem som beregner utslipp til luft fra veitrafikk. Notater 93/36, Statistisk sentralbyrå
Flugsrud, K. og G. Haakonsen (1998): Utslipp til luft frautenlandske skip i norske farvann 1996 og 1997. Rapporter 98/22, Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Flugsrud, K. og K. Rypdal (1996): Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, fiske og annen sjøtrafikk mellom norske havner. Rapport 96/17. Statistisk sentralbyrå.
Flugsrud, E. Gjerald, S. Holtskog, H. Høie, G. Haakonsen, K. Rypdal og B. Tornsjø (2000): The Norwegian emission inventory, Documentation of methodology and data for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants, utkommer februar 2000, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.
Haukås, H.T., S. Holtskog og M.V. Pettersen (1999): Calculations of emissions of HFCs and PFCs in Norway. Tier 2 method, Report 99:03, Oslo: Statens forurensningstilsyn.
Holtskog, S. og K. Rypdal (1997): Energibruk og utslipp til luft fra transport i Norge. Rapporter 97/7, Statistisk sentralbyrå
IPCC (1996): Climate Change 1995 - The Science of Climate Change: Summary for Policymakers and Technical Summary of the Working Group I Report, Intergovernmental Panel on Climate Change, Cambridge University Press.
NILU (1996a): Målinger av luftforurensninger i by/tettstedsprogrammet. Oktober 1994-mars 1995. Statlig program for forurensningsovervåkning, Rapport nr. 648, TA 1323, Kjeller: Norsk institutt for luftforskning
NILU (1996b): Quantification og Health Effects Related to SO2, NO2, O3 and Particulate Matter Exposure, Report from the Nordic Expert Meeting Oslo, 15-17 October, 1995, OR 63, Norwegian Institute for Air Research and World Health Organization.
Rypdal, K. (1993): Anthropogenic Emissions of the greenhouse gases CO2, CH4 and N2O in Norway. Reports 93/24, Statistisk sentralbyrå
Rypdal, K. (1995a): Anthropogenic Emissions of SO2, NOx VOC and NH3 in Norway. Reports 95/12, Statistisk sentralbyrå
Rypdal, K. (1995b): Løsemiddelbalanse for Norge. Utslipp, forbruk og metode. Rapport nr. 95:02, Statens forurensningstilsyn, Oslo
Rypdal, K. (1999): Evaluation of uncertainty in the Norwegian emission inventory, Report 99:01, Oslo: Statens forurensningstilsyn.
Rypdal, K. og B. Tornsjø (1997): Utslipp til luft fra norsk luftfart. Rapporter 97/20, Statistisk sentralbyrå
SFT (1992): Virkninger av luftforurensninger på helse og miljø. Anbefalte luftkvalitetskriterier. Rapport nr 16, TA 848, Oslo: Statens forurensningstilsyn.
SFT (1993): Miljøgifter i Norge. Rapport nr 22, TA 985, Oslo: Statens forurensningstilsyn.
SFT (1999): Overvåking av langransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport 1999. Rapport 781/99, Oslo: Statens forurensningstilsyn.
St. meld. nr. 4 (1996-97): Langtidsprogrammet 1998-2001. Finansdepartementet. Oslo
St. meld nr. 29 (1997-98): Norges oppfølging av Kyotoprotokollen, Det kongelige miljøverndepartement.
St. meld. nr. 8 (1999-2000): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, Det kongelige miljøverndepartement.
Statistisk sentralbyrå (2001): Industristatistikk 1998, Næringstall Manufacturing Statistics 1998, Industrial Figures, Norges Offisielle Statistikk C 650
Statistisk sentralbyrå (1999): Energistatistikk 1997 Energy Statistics 1997 [http://www.ssb.no/emner/10/08/10/nos_energi/], Norges Offisielle Statistikk C 518.
Statistisk sentralbyrå (1998): Naturressurser og miljø 1999[http://www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/], Statistiske analyser nr. 29.
UNEP (1993): Environment Data Report. 1993-94. United Nations Environment Programme. Blackwell Publishers, Oxford