Denne versjonen er sist oppdatert 19.10.2011
03.05 - Kriminalitet og rettsvesen
Årlig. Publiseres normalt i 2. kvartal etter statistikkåret.
Nasjonalt og fylkesnivå.
350 - Seksjon for levekårsstatistikk
Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre).
Ikke relevant.
Ikke relevant. Det er få land som har statistikk over ofre ut fra sakene som er anmeldt til politiet. Derfor etterspørres denne type statistikk som regel ikke av de internasjonale organer som SSB ellers rapporterer kriminalstatistikk til.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har tidligere, i forbindelse med et analyseprosjekt, publisert statistikk over anmeldte lovbrudd (1995-1998) med opplysninger om ofre (Gundersen 2000). Disse to statistikkene er imidlertid ikke direkte sammenliknbare – da det er betydelige ulikheter i både datagrunnlaget, bearbeidingen og definisjonene av statistikkenhetene. Statistikken over ofre 2004 regnes derfor som en ny statistikk fra SSB. Statistikken over ofre for lovbrudd anmeldt (2004-2010) er utviklet, produsert og publisert på oppdrag fra Justisdepartementet. Produksjon av statistikk ut fra datagrunnlag fra tidligere årganger er vurdert, men av kvalitetshensyn ikke gjennomført. Fra og med 2009 årgangen er statistikken utvidet med nye variable og regionale statistikker (se punkt 4. og 6.1.).
Formålet med statistikken er å kartlegge hvem som blir utsatt for – og anmelder – lovbrudd, etter ulike demografiske bakgrunnsvariable og type lovbrudd. Gjennom en kartlegging av ofre og anmeldere ønsker vi å gi et bedre grunnlag for å beskrive kriminalitetsbildet, samtidig som den gir oss en bredere forståelse av hva som skjer i rettsystemet. Lovbrudd som omfatter overgrep mot personer er av spesiell interesse og inneholder den beste datakvaliteten, og statistikkene setter derfor et særlig fokus på disse ofrene og de typer lovbrudd som personer utsettes for.
Viktige brukere er ulike etater innenfor rettssystemet og andre som jobber direkte opp mot ofre, flere departement, fagmiljøer som kriminologi, forsknings- og utdanningssektoren, Stortinget og media. Statistikken tjener i tillegg som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.
Statistikken omfatter alle med rollen "fornærmet" i alle anmeldte lovbrudd registrert i løpet av statistikkåret. Hvert registrerte lovbrudd utgjør vanligvis én enhet i materialet. Når anmeldelsen omfatter flere lovovertredelser, skal alle forhold som kan komme til å utgjøre et eget punkt i en siktelse/tiltale registreres. Antall og type anmeldte lovbrudd skal i offerstatistikken være identisk med antall og type i statistikken over anmeldte lovbrudd i samme årgang. Når et lovbrudd inneholder flere forskjellige ofre beholdes alle til statistikkformål.
Statistikken gir opplysninger om lovbruddenes art, antall og gjerningssted. Den gir opplysninger om type fornærmet og ofrenes kjønn, alder, og bosted (jf. beskrivelse av begrep og kjennemerker i punkt 4). Statistikken omfatter ikke forseelser mot veitrafikkloven og tolloven hvor reaksjonen forenklet forelegg er ilagt (se statistikk over straffereaksjoner).
Uttrekket gjøres fra politiets analyse- og ledelsesverktøy (PAL), som dekker alle registrerte lovbrudd ved landets politidistrikter, særorgan og høyere påtalemyndighet. Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) står for utkjøringen av datamaterialet. Datagrunnlaget er det samme som for statistikken over anmeldte lovbrudd. I tillegg brukes informasjon fra Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger i bearbeidingen, og befolkningsstatistikk i publiseringen.
Jf. punkt 3.1, 3.2, 3.4, 3.5. og Om statistikken for anmeldte lovbrudd.
Statistikken baserer seg på opplysninger fra politiets straffesaksregister (BL/STRASAK/PAL), som inneholder alle registrerte anmeldelser. Registreringen skjer først i et lokalt databasesystem (BL), hvorpå informasjonen overføres til de sentrale databasene STRASAK/PAL. STRASAK/PAL-registeret er oppdatert sentralt dagen etter registreringen lokalt i BL. Utfylling av informasjon om enkeltsaker i BL/STRASAK/PAL inngår som en oppgave i politi og påtalemyndighetens eget administrative registreringssystem. Innhenting av data fra STRASAK/PAL belaster PDMT ved utkjøring fra registeret. Uttrekket fra PAL gjøres normalt ca. to uker etter statistikkårets utløp.
Registreringssystemene til politiet inneholder noen gyldighetskontroller av data. I tillegg foretar SSB sine kontroller og revisjoner av materialet: For eksempel blir mangelfulle opplysninger om gjerningskommune tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig ut fra annen informasjon fra registeret. Dubletter av lovbrudd og ofre slettes, og ikke logisk gyldige verdier (for eksempel for datoer) revideres eller slettes. Opplysninger om enkeltsaker, med tanke på retting av relativt omfattende eller betydelige feil og mangler i grunnlaget, blir i noen tilfeller innhentet fra PDMT, politidistrikt eller Kripos. Fra og med 2006-årgangen blir alle drapssaker kontrollert og revidert (sak for sak) mot informasjon fra Kripos og registeropplysninger fra PDMT. Alle identifiserbare personer (ut fra fødselsdato, personnummer og/eller navn) suppleres med informasjon fra befolkningsfiler til SSB.
Et dokumentasjonsnotat som beskriver statistikksystemet og produksjonen av datagrunnlaget og tabellene i mer detalj er under arbeid, og vil bli publisert så snart denne er ferdigstilt.
Politiets gyldighetskontroller og bearbeidingsrutinene ved SSB videreutvikles ved behov, og har som siktemål å gi en stadig forbedring av datamaterialet og de statistikkene som publiseres.
I statistikken telles fire enheter på bakgrunn av dataene fra politiregistrene (for utfyllende beskrivelser av begreper, variabler og beregninger, se punkt 4.):
I tillegg foretas prosentberegninger og rater per 1 000 innbyggere (også for ulike aldre, kjønn og regioner). Alle rater per 1 000 innbyggere beregnes med tall for folkemengde 1. januar i statistikkåret (se statistikk over folkemengde). Alder beregnes som hovedregel ut fra fødselsdato og gjerningstidspunktet for lovbruddet (se punkt 4.1.).
Statistikken inneholder følsomme personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive – og forvaltes av SSB deretter. I det datagrunnlag som anvendes til statistikkformål slettes informasjon som kun er innhentet til bearbeidingsformål (for eksempel navn).
Datagrunnlaget er tilpasset et bestemt statistikkformål, og den enkelte forespørsel om bruk av data til andre formål vurderes ut fra dette. Utlevering av datagrunnlag, eller leveranser av kriminalstatistikk som ikke er offentliggjort av SSB, kan forekomme. Denne type oppdrag er imidlertid begrenset i omfang, og krav til konfidensialitet og datakvaliteten må være oppfylt.
Statistikken publiseres kun på høyere regionalt nivå (oftest hele landet), og ved inndeling i lavere nivå (fylker) publiseres lovbruddene kun i større kategorier – for eksempel av lovbrudd (lovbruddsgrupper) eller alder (tiårig). Prikking av celler med få enheter er derfor ikke nødvendig av hensyn til anonymisering (som for andre kriminalstatistikker publisert etter samme prinsipper). Ved offentliggjøring av statistikk med få enheter, gjøres det imidlertid en vurdering av hensynet til personvern i det enkelte tilfelle.
Anmeldt lovbrudd er definert som: Alle lovbrudd registrert av politiet som anmeldelse i løpet av statistikkåret. At et lovbrudd er registrert anmeldt et bestemt år innebærer ikke nødvendigvis at lovbruddet er begått samme året (hhv. 93,8 og 93,2 prosent av alle lovbrudd anmeldt i 2004 og 2005 har gjerningsdato slutt i 2004 og 2005). Trafikk- og tollovforseelser som avgjøres med forenklede forelegg regnes ikke som anmeldte, og er derfor ikke med i statistikken (se punkt 3.1.).
Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I BL/STRASAK/PAL er det mer enn 600 forskjellige koder for klassifisering av lovbrudd. Statistikk over lovbrudd som publiseres av SSB er gruppert ut fra to standarder, det vil si lovbruddsgruppe og type lovbrudd (se også punkt 4.2.):
Lovbruddsgruppe er en standard inndeling av alle lovbrudd i 10 hovedgrupper, når denne brukes i sin mest detaljerte versjon. Lovbruddsgruppe er en offisiell standard som anvendes og forvaltes av flere etater i justissektoren. I noen statistikker kombineres standardene lovbruddskategori og lovbruddsgruppe, og da vil forbrytelsesgruppene og forseelsesgruppene inneholde færre lovbrudd og grupperinger.
Type lovbrudd følger stor sett kapitlene og paragrafene i straffeloven – og skiller også ut forbrytelser og forseelser mot spesiallovgivningen. I SSB kriminalstatistikk er type lovbrudd den mest detaljerte klassifikasjonen av lovbrudd, og avhengig av omfanget til statistikkenhetene brukes den mest spesifiserte eller den mindre spesifiserte versjonen av standarden. Type lovbrudd fordeler alle lovbrudd etter en standard utarbeidet av SSB, og er ikke i særlig omfang eller på like strukturert måte anvendt til statistikkformål av andre – selv om det i enkelte tilfeller er samsvar mellom SSB og for eksempel politiets definisjoner av noen typer lovbrudd.
Lovbruddskategori er en inndeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser. Dette er ikke å betrakte som en egen standard, da dette er grupper som inngår i statistikkene og standardene for type lovbrudd (se over). Denne todelingen av alle straffbare handlinger er angitt i dagens norske straffelovgivning og dette lovbestemte skillet anvendes i stor grad til statistikkformål, også av andre enn SSB.
En forbrytelse er normalt en straffbar handling av grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffeloven § 2 forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige straffbare handlinger er forseelser. Enkelte kategorier lovbrudd (for eksempel skadeverk og enkelte spesiallover) kan ut fra loven være både forbrytelse og forseelse. Hvis lovbruddskategori ikke er gitt ut fra den brukte lovbruddskoden, benyttes politiets registrering av lovbruddskategori i statistikken.
Type fornærmet: Alle anmeldte lovbrudd fordeles i statistikken etter hvilken Type fornærmet som er registrert i saken. Alle personer eller en andre juridiske enheter som er utsatt og registrert som fornærmet for et eller flere lovbrudd, regnes som ofre. Et lovbrudd kan enten ha en person, en annen juridisk enhet (oftest et foretak) eller være uten et offer – enten fordi det ikke finnes en part som er direkte fornærmet (for eksempel i en del trafikk- og narkotikalovbrudd) eller at registreringen av offeret er mangelfull. I noen tilfeller er flere fornærmede registrert i samme sak, det vil si at flere var ofre for det samme lovbruddet (dette til tross for at prinsippene for registrering av lovbrudd tilsier at hvert offer skal registreres som utsatt for hvert sitt lovbrudd). I slike tilfeller er alle fornærmede beholdt og med i tabellene over ofre. Er både personer og foretak fornærmet i samme sak og lovbrudd, velges personen fremfor foretaket i klassifiseringen av type fornærmet.
Personoffer identifiseres ut fra forskjellige opplysninger om den fornærmede – blant annet fødselsdato, personnummer, kjønn og navn (til forskjell fra annen juridisk enhet, som identifiseres ut fra organisasjonsnummer og navn). Ved mangelfulle opplysninger om person eller organisasjon kategoriseres den fornærmede som person hvis et minimum av personopplysninger er registrert.
I noen tilfeller er en person utsatt for flere lovbrudd (se egne tabeller i publiseringen), og dermed blitt registrert som offer flere ganger i samme statistikkår. Tabellene over personoffer viser antallet forskjellige personer som har vært registrert som offer i løpet av statistikkåret. Med andre ord telles en person kun en gang som personoffer i løpet av statistikkåret. Dette gjelder også for personer uten fødselsnummer, så sant disse kan identifiseres som samme person ved hjelp av fødselsdato, navn, kjønn, bosted og/eller statsborgerskap.
Personer som er registrert som offer for flere lovbrudd i løpet av statistikkåret, blir i tabellene over personofre gruppert ut fra hovedlovbruddet – det vil si det lovbruddet som ifølge loven kan straffes strengest.
I tabellene over personofre for voldskriminalitet telles alle som er registrert med minst et lovbrudd i denne lovbruddsgruppen. Tabellene viser med andre ord alle personer som har vært ofre for minst ett tilfelle av vold eller trusler, og hvor mange av denne type overgrep de er registrert med i løpet av året. Disse tabellene viser da ikke om voldsofrene også har vært utsatt for andre typer lovbrudd og/eller om de har et hovedlovbrudd i en annen lovbruddsgruppe. Tilsvarende gjelder også for tabellene over alle personofrene for vinningskriminalitet.
Alder beregnes ut fra fødselsdato og gjerningstidspunktet for lovbruddet (første dato, dernest siste hvis første ikke er oppgitt). Dersom opplysninger om gjerningstidspunktet mangler, beregnes alder ut fra når lovbruddet ble registrert anmeldt. Flere lovbestemmelser om seksuell misbruk av barn, i motsetning til de fleste andre straffebestemmelser i Norge, er spesifisert ut fra offerets alder. SSB har da satt alder som ukjent når registeropplysningene tilsier en alder som er høyere enn alderen i den enkelte lovbestemmelsen. Med unntak av tilfeller hvor datoer er logisk feil (f.eks. at fødselsdato er etter gjerningsdato eller alder er for høy) anvendes data fra registeret til aldersberegningen uten ytterligere kontroller eller revisjoner.
Bosted (fylke, kommunestørrelse og sentralitet) er definert ut fra offerets bostedskommune i Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger, ved årets begynnelse. Er personen kun identifiserbar i folkeregisteret ved årets slutt, anvendes opplysningene derfra. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn), anvendes de opplysningene om statsborgerskap, bokommune og postland som er registrert av politiet.
Gjerningssted (fylke) er definert ut fra den gjerningskommune eller det gjerningsland som er oppgitt i politiets registrer. Hvis lovbruddet har mangelfulle opplysninger om gjerningskommune og -land, blir gjerningssted (som kommune, fylke eller Norge/utland) tillagt ut fra andre beskrivelser av gjerningsstedet (for eksempel politisonen).
Utsatthet i bostedskommune innebærer at at bosted og gjerningssted er registrert med en gyldig kommuneverdi, og at bostedskommunen og gjerningskommunen er identiske. Hvis bostedskommune er oppgitt, og gjerningsstedet ikke er registrert skjedd i den samme kommunen, vil dette bli kategorisert i statistikken som utsatthet utenfor bostedskommune. Ved bosted utland, uoppgitt eller annen ugyldig bokommune tillegges ikke verdi for utsatthet i eller utenfor bostedskommune (blir uoppgitt). Statistikken over utsatthet i eller utenfor egen bostedskommune vil (blant annet på grunn av tilleggingen av bosted, se over) kunne påvirkes av flytteaktivitet i perioden mellom tidspunktet for det registrerte bostedet (vanligvis årsskiftet) og det tidspunktet lovbruddet er registrert å ha skjedd. Systematiske forskjeller mellom registrert bosted og faktisk bostedsadresse kan også forekomme.
Følgende SSB standarder, med deres årlige versjoner (jamfør punkt 6.1. og 4.1.), benyttes:
Lovbruddsgruppe (jf. vedlegg B i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008).
Type lovbrudd (jf. vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008).
Lovbruddskategori (forbrytelse og forseelse, se vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk)
Kjønn (se database for standard klassifikasjoner)
Alder (tiårig og ettårig)
Politidistrikt (27 politidistrikt, se database for standard klassifikasjoner, som eierdistrikt er også Sysselmannen på Svalbard og særorgan inkludert)
Fylke (gjernings- og bosted, se database for standard klassifikasjoner)
Kommunestørrelse (gjernings- og bosted) er en gruppering av kommunene etter folkemengde, og i kriminalstatistikkene benyttes en 7-delt inndeling.
Sentralitet (bosted, se database for standard klassifikasjoner) er en standard regional inndeling av kommunene etter kommunenes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelser (4-delt). Disse er videre inndelt etter geografisk beliggenhet i forhold til landsdelssentrene (9-delt).
I kriminalstatistikkene brukes begge grupperinger som følger av standarden, det vil si den 4-delte og den mer detaljerte 9-delte. I den 4-delte versjonen av standard for sentralitet er alle landets kommuner grupper med de sentrale (3), noe sentrale (2) mindre sentrale (1) og minst sentrale (0) kommuner. Den 9-delte versjonen deler de mest sentrale (nivå 3) inn i ytterligere tre undergrupper, og hver av de andre (nivå 0-2) i to undergrupper:
Landsdelssentrene – det vil si Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø – har høyest nivå (33, det vil si tredje undergruppe av det mest sentrale nivå 3). De nærmeste kommunene er gradert ut fra reisetiden til sentrum av et landsdelssenter. De som ligger innenfor 35 minutter (for Oslo 45 minutter) har høyere sentralitetsnivå (32) enn de som har 36-75 minutters (for Oslo 46-90 minutters) reisetid (31). Hvert av sentralitetsnivåene 0-2 er videre gradert ut fra om reisetiden er mer eller mindre enn 2,5 time (for Oslo 3 timer) til sentrum i det nærmeste landsdelssenteret.
For detaljert innhold av denne, og andre regionale inndelinger benyttet i statistikken, se henvisninger til database for standarder.
SSB har til en viss grad mulighet for å kvalitetssikre grunnlagsdataene, men må – i større grad enn i statistikkene over gjerningspersoner – anvende opplysningene slik de er i politiets register på uttrekkstidspunktet. SSB har et rimelig klart inntrykk av at politiets registrering av fornærmede ikke følger like strenge krav til presis og riktig identifisering av rolle, eller utfylling av opplysninger om den fornærmede – sammenliknet med registreringen av gjerningspersoner. Dette medfører at det er en noe større usikkerhet knyttet til presisjonsnivået til statistikken over ofre – både med hensyn til omfanget av ofre og hvorvidt rett person i saken er identifisert som fornærmet. Personopplysningene til de personene som var tillagt rolle som fornærmet i 2004-2010, hadde imidlertid en svært høy utfyllingsgrad – og ved utnyttelse av flere variable og kilder er det få personofre som har ukjent verdi i statistikkene over de mest sentrale demografiske variablene (kjønn, alder og bosted).
SSB sine kontroller, revisjoner og slettinger baserer seg i stor grad på generelle prinsipper – uten å gjøre individuelle vurderinger i den enkelte saken. I noen spesielle tilfeller vil de generelle prinsippene ikke være anvendbare og kunne skape nye feil som ikke ligger i grunnlaget. Dette kan for eksempel skje i forbindelse med sletting av dubletter. Ved hjelp av grundige tester av denne type prosedyrer mener imidlertid SSB å ha begrenset denne type feil til et absolutt minimum.
Mangelfulle eller feil opplysninger etterspørres ikke gjennom feillister til PDMT eller politidistriktene, men gjennom dialog med PDMT er det foretatt revisjoner på grunn av enkelte systemfeil i registeret. Det er i tillegg foretatt revideringer av enkeltsaker i spesielle tilfeller hvor det er oppdaget relativt omfattende eller betydelige feil og mangler i grunnlaget, og da spesielt for drapssaker (jf. pkt. 3.5 og 6.2).
Statistisk sentralbyrå har få muligheter til å kontrollere frafall av enheter ved manglende registrering av kjente og ukjente lovbrudd og ofre (jf. punkt 5.1 og 5.4). Det er for eksempel relativt store forskjeller mellom de ulike politidistriktenes andeler av lovbrudd som er uten opplysninger om ofre. Selv om det er andre forhold som i hovedsak er årsaken til disse ulikhetene mellom distriktene, kan vi ikke utelukke at noe av ulikhetene har sammenheng med en noe ulik registreringspraksis. En ulik praksis i registreringen av ofre vil da gi ulikt frafall av kjente ofre i ulike deler av landet. Partielle frafall (ved at enkelte kjennemerker ikke er oppgitt på enkelte enheter) forekommer, men ved hjelp av interne kontroller i STRASAK er disse begrenset til mindre sentrale kjennemerker.
Gyldighetskontrollene i registersystemene har variert og er utviklet over tid, og vil i ulik grad ha betydning for utfyllingsgraden og kvaliteten i registrene – som igjen vil kunne påvirke innholdet i de ulike årgangene i statistikkene. SSB har et klart inntrykk av at de stegvis innførte gyldighetskontrollene (først og fremst i BL) har forbedret utfyllingsgraden og kvaliteten, men at enkelte nye krav og kontroller også kan ha bidratt til nye typer frafall og svekkelse av kvaliteten til enkelte opplysninger i datagrunnlaget. I og med at statistikken over ofre for lovbrudd anmeldt først ble laget for 2004, er den ikke påvirket av de historiske endringene forut for dette. I og med at statistikken anvender registrerinformasjonen på en ny måte, og at vi i Norge ikke har noen tidligere tradisjon for denne type anvendelse, er det imidlertid å forvente at nye gyldighetskontroller og retningslinjer som kan påvirke statistikkens innhold vil bli innført i fremtiden.
Jf. punkt 5.1, 5.2 og 5.4. og Om statistikken for anmeldte lovbrudd.
Kriminalstatistikken omfatter bare den registrerte kriminaliteten, de lovbrudd, og ofre, politiet oppdager eller får kjennskap til. Politiets ressurser og prioriteringer og folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd har stor betydning for hvilke handlinger som blir en del av kriminalstatistikken. Et ukjent antall lovbrudd blir aldri registrert. Slike uregistrerte lovbrudd kalles gjerne mørketall. Ulike intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet og utsatthet for kriminalitet tyder på at kriminaliteten som ikke blir registrert er omfattende, men også at mørketallene kan varier betydelig for ulike typer lovbrudd (se blant andre Levekårsundersøkelsen, SSB). Hva som over tid registreres av kriminalitet er nødvendigvis også påvirket av endringer i lovverk og forskrifter. Disse fenomenene er imidlertid ikke direkte "feil" ved statistikken, men elementer som påvirker den. For mer om hva som påvirker kriminalstatistikken og hvordan den kan tolkes, se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009, kapittel 3.
Andelen lovbrudd med opplysninger om fornærmede varierer noe i de ulike politidistriktene og fylkene. Dette kan ha en sammenheng med ulik registreringspraksis i de ulike politidistriktene, og vil da ha betydning for sammenliknbarheten mellom fylkene – enten den gjøres for bosted eller gjerningssted.
Statistikken over ofre anmeldt i 2004 er første årgang. SSB tar sikte på å fortsette publiseringen av helårsstatistikk over personofre, slik at den vil bli sammenliknbar over tid og sted. Noen mindre endringer har funnet sted siden første årgang:
Lovendringer som påvirker innholdet i statistikkene direkte og betydelig skal, så sant SSB har kjennskap til slike, synliggjøres i de tabeller og årganger hvor slike endringer har skjedd – og er relevante for tilsvarende statistikker over tid. For eksempler på dette, se Ofre for anmeldte lovbrudd 2006 om de nye bestemmelsene om mishandling i familieforhold.
Fra og med statistikkåret 2006 blir alle drapssaker kontrollert og revidert (sak for sak) mot informasjon fra Kripos og registeropplysninger fra PDMT. Drapstallene blir derfor noe lavere enn tidligere år, og informasjonen om drapsofrene mer korrekt (jf. punkt 6.2.).
Fra og med statistikkåret 2009 inneholder statistikken ofrenes bosted fordelt på kommunestørrelse og sentralitet, samt utsatthet i eller utenfor bostedskommune (se punkt 4.1.).
Mange regionale standarder er svært stabile over lang tid, men det skjer også omgrupperinger av disse – som i enkelte tilfeller blir helt avgjørende for innholdet i statistikkene. Dette kan både være direkte synlige forandringer, som vil fremgå av statistikkene med et markert tidsbrudd, eller forandringer i de årlige versjonene av standarder som ikke er umiddelbart synlige ved kun å se på innholdet i de enkelte tabellene. Endringer i regionale standarder som ikke er direkte synlige skjer for eksempel når en kommune bytter fylke, ved en kommunesammenslåing eller når en kommune har endringer i befolkningsmengden som medfører en annen gruppering etter kommunestørrelse (jamfør punkt 4.1. og 4.2.).
Ofre for lovbrudd anmeldt er en statistikk under området Kriminalitet og rettsvesen. Andre årlige kriminalstatistikker er anmeldte lovbrudd, etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger. Ved bruk av flere kriminalstatistikker er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd eller personer. Et lovbrudd kan bli ferdig etterforsket eller gitt en reaksjon i et annet år enn det året det ble anmeldt. For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009.
En statistikk over ofre anmeldt til politiet er et viktig supplement til den periodiske kartleggingen av utsatthet og uro for lovbrudd i Levekårsundersøkelsene og andre offerundersøkelser (for eksempel Ellingsen 2010 , se punkt 7.1.).
Andre relaterte statistikker fra SSB er statistikk over Dødsårsaker og statistikk over Veitrafikkulykker med personskader. Drapsstatistikken til Kripos inneholder også statistikk over ofre, men er systematisert ut fra en annen definisjon av utvalget (bl.a. år for gjerning og ikke registrering). I en del sammenhenger vil brukere bli anbefalt å anvende Kripos sin drapsstatistikk fremfor de opplysningene om drap som nå fremgår av SSB sin mer generelle statistikk over ofre. Fra og med årgang 2006 har imidlertid SSB, både i bearbeidingen av anmeldte lovbrudd og ofre for lovbrudd anmeldt, foretatt en egen gjennomgang og revisjon av alle drapssaker. Antall drap og ofre, med demografiske opplysninger, er etter disse revisjonene tilnærmet like i SSB og Kripos sine statistikker.
Statistiske analyser (SA)
Kriminalitet og rettsvesen
Artikler i Samfunnsspeilet. Tidsskrift om levekår og livsstil. Se spesielt det siste nummeret for hvert år, med Sosiale indikatorer: Kriminalitet.
Øvrig relatert kriminalstatistikk
Ellingsen, Dag 2010: Virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet – 2008 undersøkelsen, Rapport 2010/49
Gundersen, Frants (2000): Innvandrere som ofre, i: Innvandrere og nordmenn som offer og gjerningsmenn, Rapporter 2000/18)
Gundersen og Hustad (2000): Statistikk over anmeldte lovbrudd og registrerte ofre. Dokumentasjon
Levekårsundersøkelsene om utsatthet og uro for lovbrudd
NOS Kriminalstatistikk (papirutgave). Utgis årlig, på engelsk og norsk.
Statistisk årbok. Utgis årlig, på engelsk og norsk.
Dette er Norge: Hva tallene forteller. Utgis på norsk og engelsk.
Dette er Kari og Ola: Kvinner og menn i Norge. Utgis på norsk og engelsk.
Hjulet. Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for kommunene. Utgitt årlig fram til 2007.
Innsamlede og ferdig bearbeidete data lagres i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (jf. DataDok): Rådatafiler og kataloger beholdes slik de er mottatt fra PDMT. Ferdig bearbeidete filer, slik de er klargjort og anvendes for statistikkproduksjon, lagres både som flate tekstfiler og SAS-filer – og dokumenteres i henhold til gjeldende krav i SSB. Alle SAS-programmer benyttet i bearbeidingen og tabellproduksjonen til den enkelte årgangen ivaretas, og er derigjennom dokumentert og kan reproduseres.
2012 © Statistisk sentralbyrå