Lønnsstatistikk, ansatte i varehandel
06.05 - Lønn, arbeidskraftkostnader
Hyppighet: Årlig per 1. september.
Aktualitet: Statistikken frigis i desemeber samme år.
Nasjonalt nivå.
225 - Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
Statistikkloven, paragraf 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt).
Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999. Kommisjonsforordningene (EF) nr. 1738/2005 av 21.oktober 2005 og nr. 698/2006 av 5. mai 2006.Forordning 0530/1999:EN:HTML
Eurostat og ILO.
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for heltidsansatte i varehandel. Statistikken i sin nåværende form ble etablert i 1997, men det har blitt publisert lønnsstatistikk for heltidsansatte i varehandel i alle år fra 1957, med unntak for årene 1963 og 1965.
Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner. Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap og i kvartalsvise lønnsindekser.
Populasjonen omfatter alle foretak i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister i næringshovedområde G i henhold til Standard for næringsgruppering.
Næringshovedområdet er inndelt i motorkjøretøytjenester, engroshandel og detaljhandel.
Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn per bedrift på personnivå.
Data innhentes via skjema eller elektronisk media fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i bedriften.
Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister, og fra registeret over Befolkningens Høyeste Utdanning (BHU).
Utvalget består av foretak som trekkes fra en populasjon. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn 5 sysselsatte som holdes utenfor trekkepopulasjonen.
Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget. Blant annet er alle foretak i næringshovedområdet G som er medlemmer i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og SAMFO med i undersøkelsen. I tillegg suppleres også utvalget med foretak som er medlemmer i Næringslivets Hovedorganisasjon.
Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at foretak med få ansatte blir minst belastet med oppgaveplikt.
Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for varehandel er 1. september hvert år. Oppgaveskjemaet blir sendt ut om lag 14 dager før tellingstidspunktet, med svarfrist 2 til 3 uker etter tellingstidspunktet.
Rettledning og informasjon om bedriftene som er med i utvalget, sendes til foretakene.
Oppgavegiver har mulighet til å levere oppgavene på elektronisk form. Den elektroniske innrapporteringen er særskilt beskrevet i et eget dokument, Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken, som er distribuert til programvareleverandører og foretak som tilrettelegger egne lønnssystemer. En rekke leverandører av lønnsadministrative systemer har tilrettelagt for elektronisk innrapportering. Rapportering kan også gjøres gjennom Altinn, skjema RA-0500.
Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger. Ved mottak av skjema eller fil, foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder i første rekke fødselsnummer, yrke, utbetalt avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I en videre kvalitetssikringsprosess blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet gis også her til de nevnte variable, deretter følger kontroll av blant annet bonuser, provisjoner o.l., uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse.
Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.
Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.
Ikke relevant.
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.
Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.
Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.
Ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes normalt sett som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune vil ansatte med en stillingsandel på 100 prosent være definert som heltidsansatte.
Ansatte med en avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke regnes normalt sett som deltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune vil ansatte med en stillingsandel på mindre enn 100 prosent være definert som deltidsansatte.
I statistikken blir ansatte med en arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.
Næringsgruppering
Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007), som er den norske versjonen av EU’s nye standard NACE Rev.2. Mer informasjon om
Meir informasjon om Standard for næringsgruppering.
Næringshovedområdet G, varehandel, består av følgende næringer: Motorkjøretøytjenester Engroshandel Detaljhandel
Yrkesgruppering
I lønnsstatistikken nyttes Standard for yrkesklassifisering (C521). Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken ved direkte innhenting.
Utdanningsgruppering
Utdanningsnivåene er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Norsk standard for utdanningsgruppering (C676).
Feilkilder i lønnsstatistikken er i hovedsak feil i register som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilutfylling av lønnsarter, arbeidstid eller andre variabler i skjema, feil i innlesing/ registrering av innrapporterte opplysninger eller feil og mangler i opplysninger som er koblet på fra andre kilder.
Målefeil
Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere misforstår hva som inngår i, og følgelig skal innrapporteres i hver enkelt kolonne på skjemaet, eller at opplysningene som etterspørres er svært vanskelige å finne frem til for oppgavegiver. Alle variabler som samles inn og som enten direkte eller indirekte inngår i frigitt statistikk blir kontrollert, enten i logiske kontroller eller ved absolutte grenser for hva som betraktes som gyldig. Manglende opplysninger skaffes til veie enten ved tilbakesending av skjema, ved telefonkontakt med oppgavegiver eller ved imputering.
Bearbeidingsfeil
Behandlingsfeil kan oppstå når innkomne data blir registrert enten ved optisk lesing, ved manuell registrering eller ved innlesing av filer bygd opp etter den elektroniske kravspesifikasjonen. Det foretas en visuell kontroll av innleste opplysninger fra optisk og manuell registrering, mens innholdet på innkomne disketter sjekkes ved hjelp av automatiske kontroller.
Enhetsfrafall
I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lengre har ansatte som følge av at foretaket er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.
Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre utvalget skjevt. Ved å etterstratifisere justeres det imidlertid for skjevheter i fordelingen mellom stratifiseringsvariablene som måtte oppstå på grunn av frafall. I statistikken stratifiseres det etter næring og størrelse (antall sysselsatte) på foretakene, ut fra antakelsen om at lønnen er ulik i store og små foretak, samt at det er næringsvise forskjeller.
Partielt frafall
Frafall i flere av de postene som samles inn på skjema og brukes i lønnsstatistikken kan vanligvis beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som er gitt, eventuelt imputeres fra tidligere årganger.
Utvalgsfeil er feiltyper som kan oppstå i områder som er gjenstand for utvalgstrekking.
Registerfeil
Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysninger i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister vil ved utvalgstrekkingen kunne resultere i at bedrifter plasseres i feil næring eller trekkestratum. Register over Befolkningens høgeste utdanning kan inneholde feil i kodingen av utdanningsnivå.
Modellfeil
Dette er feiltyper som innbefatter mulige feil i modellforutsetninger i statistikken.
Statistikken, med sitt nåværende omfang, ble produsert første gang for 1997, og er sammenlignbar tilbake til dette året. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert.
Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne Befolkningens utdanningsnivå.
Det ble i 1997 etablert ny årlig strukturstatistikk for lønn innen de fleste næringshovedområder. Strukturstatistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene. Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks, for blant annet heltidsansatte i varehandel.
Statistikken blir offentliggjort elektronisk som Dagens statistikk på SSB sine hjemmesider på Internettet. Tidspunktet for offentliggjøring er klokka 10.00 den datoen som er varslet i statistikkalenderen. Statistikken blir også publisert i Statistisk årbok, NOS Lønnsstatistikk og i Statistikkbanken. Se også Lønnsstatistikk privat sektor 1997-2001. Dokumentasjon av utvalg og beregning av vekter.
En samlet oversikt over Statistisk sentralbyrå sin lønnsstatistikk er presentert på Temaside om lønn.
Rådatafiler med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret etter kryptering.
2010 © Statistisk sentralbyrå