Lønnsstatistikk, ansatte i staten
06.05 - Lønn, arbeidskraftkostnader
Hyppighet: Årlig per 1. oktober.
Aktualitet: Statistikken frigis i februar det påfølgende år.
Nasjonalt nivå.
225 - Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
Statistikkloven, paragraf 3-2.
Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999. Kommisjonsforordningene (EF) nr. 1738/2005 av 21.oktober 2005 og nr. 698/2006 av 5. mai 2006.Forordning 0530/1999:EN:HTML
Frivillig rapportering til Eurostat.
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i staten. Statistikken er laget for årene 1959, 1963, 1967 og deretter årlig fra og med 1973.
Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og media. Statistikken utnyttes også i eget arbeidskraftsregnskap.
Statistikken omfatter i tillegg til statlig forvaltningsvirksomhet også statlig næringsvirksomhet, undervisning ved høgskoler og universiteter.
Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn per bedrift på personnivå.
Lønnsstatistikken bygger på ajourførte data rapportert til Statens Sentrale Tjenestemannsregister.
Totaltelling for ansatte i staten per 1. oktober i tellingsåret.
Statistisk sentralbyrå samler inn lønns- og personellopplysninger for ansatte i statlige enheter til Statens Sentrale Tjenestemannsregister på oppdrag for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Vi benytter i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 3-2 opplysnigene til utarbeiding av offisiell lønnsstatistikk for ansatte i staten.
Lønnsopplysningene blir gjennomgått og kontrollert maskinelt
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.
Månedslønn
Brutto månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelse er ikke medregnet i månedslønna.
Avtalt månedslønn
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som måneds- eller timelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Uregelmessige tillegg
Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet helge- og høytidsgodtgjøring og fungeringstillegg.
Bonus
Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a provisjon, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Overtidsgodtgjørelse
Overtidsgodtgjørelse omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Stilling
Stillingsbetegnelse og stillingskoder er i samsvar med lønnsplanene i staten.
Heltid
Ansatte med stillingsprosent lik 100 regnes som heltidsansatte.
Deltid
Ansatte med stillingsprosent under 100 regnes som dletidsansatte.
Næringsgruppering
Fra og med tellingen i oktober 2004 publiseres statistikken etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007), som er den norske versjonen av EU’s nye standard NACE Rev.2.
Meir informasjon om Standard for næringsgruppering.
Utdanningsgruppering
Utdanningsnivåene er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Norsk standard for utdanningsgruppering (C676).
Målefeil:
En feilkilde er feilrapportering fra oppgavegiver for eksempel feil koding av stilling eller stillingsprosent.
Bearbeidingsfeil:
En annen feilkilde er bearbeidingsfeil som for eksempel rettinger for å få sammenheng i materialet.
Statistikken bygger på en totaltelling.
Statistikken bygger på en totaltelling.
Registerfeil
Register over Befolkningens høgeste utdanning kan inneholde feil i kodingen av utdanningsnivå.
Statistikken er sammelignbar tilbake til 1973.
Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne Befolkningens utdanningsnivå.
Det ble i 1997 etablert ny årlig strukturstatistikk for lønn innen de fleste næringshovedområder. Månedslønna i denne statistikken er enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene.
Statistikken blir offentliggjort elektronisk som Dagens statistikk på SSB sine hjemmesider på Internettet. Tidspunktet for offentliggjøring er klokka 10.00 den datoen som er varslet i statistikkalenderen. Statistikken blir også publisert i Statistisk årbok, NOS Lønnsstatistikk og i Statistikkbanken.
En samlet oversikt over Statistisk sentralbyrå sin lønnsstatistikk er presentert på Temaside om lønn.
Endelig produksjonsfil blir arkivert.
2011 © Statistisk sentralbyrå