Lønnsstatistikk, ansatte i helseforetak
06.05 - Lønn, arbeidskraftkostnader
Hyppighet: Årlig per 3. kvartal.
Aktualitet: Statistikken blir frigitt i februar / mars påfølgende år.
Nasjonalt nivå
225 - Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).
Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999. Kommisjonsforordningene (EF) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005 og nr. 698/2006 av 5. mai 2006.
Lønnsstatistikken skal ifølge Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999 overleveres Eurostat innen to år etter utgangen av tellingsåret.
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle ansatte i helseforetakene. Statistikken ble første gang etablert i 2001.
Sentrale brukere er Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner. Statistikken utnyttes i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsregnskap og i kvartalsvise lønnsindekser.
Statistikken dekker alle ansatte i helseforetakene.
Data innhentes via elektronisk media fra sykehusene.
Fra og med tellingen 2004 er data om de ansatte rapport direkte til Statistisk sentralbyrå. Tidligere årganger baserer seg på data innsamlet av Kommunenes Sentralforbund (2001) og NAVO (2002-2003).
Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra registeret over Befolkningens Høyeste Utdanning (BHU).
Fulltelling
Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i helseforetak er 1. oktober hvert år. Rettledning blir sendt ut om lag 14 dager før tellingstidspunktet, med svarfrist 2 til 3 uker etter tellingstidspunktet.
Rettledning som gjelder bedriftene i utvalget, sendes til foretakene.
Oppgavegiver har mulighet til å levere oppgavene på elektronisk form. Den elektroniske innrapporteringen er særskilt beskrevet i et eget dokument, ”Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken” som er distribuert til programvareleverandører og foretak som tilrettelegger egne lønnssystemer. En rekke leverandører av lønnsadministrative systemer har tilrettelagt for elektronisk innrapportering. Rapportering kan også gjøres gjennom Altinn, skjema RA-0500.
Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.
Ved mottak av skjema (fil) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variabler.
Ikke relevant.
Det er ikke mulig å identifisere person- eller bedriftssensitiv informasjon ut i fra statistikken.
Bruk av innsamlet data fra oppgavegivere skjer i henhold til Statistikklovens krav.
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.
Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.
Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.
Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næringer i henhold til Standard for næringsgruppering (SN 2007), som er den norske versjonen av den internasjonale standarden International Industrial Classification (NACE Rev. 2).
Mer informasjon om Standard for næringsgruppering finnes på:
http://www.ssb.no/emner/10/01/nace/
Yrkesgruppering
I lønnsstatistikken nyttes Standard for yrkesklassifisering (C521), som er den norske versjonen av den internasjonale yrkesstandarden International Standard Classification of Occupation (ISCO-88). Dette yrkeskodesettet er etablert gjennom hele lønnsstatistikken enten ved direkte innhenting eller ved koding fra andre stillings- eller yrkeskoder.
Mer informasjon om Standard for yrkesklassifisering:
http://www.ssb.no/emner/04/90/nos_c617/
Utdanningsgruppering
Utdanningsnivåene er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Standard for utdanningsgruppering:
Mer informasjon om Norsk standard for utdanningsgruppering finner du på http://www.ssb.no/emner/04/90/
Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter udanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/.
Feilkilder i lønnsstatistikken er i hovedsak feil i register som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilutfylling av lønnsarter, arbeidstid eller andre variabler i skjema, feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger eller feil og mangler i opplysninger som er koblet på fra andre kilder.
Den økende bruken av elektronisk innberetning til lønnsstatistikken de siste årene vært med på å redusere mengden feil ved innrapporteringen.
Målefeil
Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere misforstår hva som inngår i, og følgelig skal innrapporteres i hver enkelt kolonne på skjemaet, eller at opplysningene som etterspørres er svært vanskelige å finne frem til for oppgavegiver. Alle variabler som samles inn og som enten direkte eller indirekte inngår i frigitt statistikk blir kontrollert, enten i logiske kontroller eller ved absolutte grenser for hva som betraktes som gyldig. Manglende opplysninger skaffes til veie enten ved tilbakesending av skjema, ved telefonkontakt med oppgavegiver eller ved imputering.
Bearbeidingsfeil
Innkomne data blir registrert enten ved optisk lesing, ved manuell registrering eller ved innlesing av filer bygd opp etter den elektroniske kravspesifikasjonen. Det foretas en visuell kontroll av innleste opplysninger fra optisk og manuell registrering, mens innholdet på innkomne disketter sjekkes ved hjelp av automatiske kontroller.
Enhetsfrafall
I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lenger har ansatte som følge av at det er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.
Partielt frafall
Frafall i flere av de postene som samles inn og brukes i lønnsstatistikken kan vanligvis beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som er gitt, eventuelt imputeres fra tidligere årganger.
Ikke relevant.
Registerfeil
Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysninger i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister vil kunne resultere i at bedrifter plasseres i feil næring.
Modellfeil
Dette er feiltyper som innbefatter mulige feil i modellforutsetninger i statistikken.
Statistikken er sammenlignbar tilbake til 2001. Oversikt over tidligere års statistikker finnes ved å trykke på 'Tidligere publisert' i blått felt til venstre på siden http://www.ssb.no/lonnstasyk/
Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter udanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne Befolkningens utdanningsnivå
Med hensyn på månedslønn er statistikken sammenlignbar med andre lønnsstatistikker fra og med 1997 (Jf. punkt 4.1).
Statistikken finnes og oppdateres på http://www.ssb.no/lonnansatt/ med tabeller i Statistikkbanken (se lenke til Statistikkbanken i venstre marg).
Statistikken offentliggjøres elektronisk som Dagens statistikk på Statistisk sentralbyrås hjemmeside på Internett. Tidspunkt for offentliggjøring er klokken 10.00 den dato som er anvist i statistikkalenderen. Statistikken blir også utgitt i Statistisk årbok.
Rådatafiler med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret.
2010 © Statistisk sentralbyrå