Lønnssummer fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret
06.05 - Lønn, arbeidskraftkostnader
Årlig, foreløpige og endelige tall.
Nasjonalt nivå, sone for arbeidsgiveravgift, kommune.
225 - Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
Statistikkloven § 3-2 og § 3-3.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med statistikken er å vise utvikling i og fordeling av utbetalinger av lønn, naturalytelser, dagpenger og pensjoner. Statistikken er også kilde til statistikk over grunnlag for arbeidsgiveravgift og lønn for ledere. Statistikken ble frigitt første gang for inntektsåret 1992. Fra og med inntektsåret 1997 har statistikken med fordeling etter institusjonell sektor.
Finansdepartementet benytter statistikken i analyse av skatte- og avgiftssystemet. Statistikken blir også brukt av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og av Statistisk sentralbyrå sitt nasjonalregnskap og i konjunkturanalyser.
Statistikken omfatter alle personer som i det enkelte året har fått lønns- og trekkoppgave. Det gjelder også mottakere på Svalbard/Jan Mayen, utlendinger som mottar lønns- og trekkoppgave i Norge/kontinentalsokkelen og nordmenn i utlandet. Statistikken omfatter bare rapportering på gyldige fødselsnummer.
Statistikken bygger på opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) i Skattedirektoratet. Alle arbeidsgiverne eller oppdragsgiverne, som i året har utbetalt lønn eller annen godtgjørelse til arbeidstakere eller mottakere av oppdrag, er som hovedregel pliktige til å sende lønns- og trekkoppgave til kommunekasserer/Skattedirektoratet. Skattedirektoratet utarbeider rettledning for rapporteringen til formålet. Trygdekontorene, offentlige kontor, NAV, Pensjonskassen for fiskere med flere sender lønns- og trekkoppgaver for dagpenger, sjukepenger, pensjoner, uførestønad osv.
Statistisk sentralbyrå tar to uttrekk fra lønns- og trekkoppgaveregisteret. Et uttrekk i mars som utgjør grunnlaget for foreløpige tall og et uttrekk i mai/juni som grunnlag for endelige tall. Uttrekkene blir koblet sammen med informasjon fra Statistisk sentralbyrå sitt Bedrifts- og foretaksregister og Arbeidsgiver/Arbeidstakeregisteret fra NAV. Formålet med dette er å koble på informasjon om næring, eierform og institusjonell sektorkode.
Totaltelling
Uttrekk fra administrativt register i Skattedirektoratet.
Kontroll og revisjon av statistikken blir utført i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatiserte både med hensyn til selve kontrollen og korrigeringen som følger. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt skatteetaten. Deretter gjennomfører skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir kontrollert av Statistisk sentralbyrå blant annet ved identifisering av ugyldige fødselsnummer og ulogiske verdier. Statistikken blir også sammenlignet mot tidligere årganger og annen statistikk ved SSB. På grunn av størrelsen på datamaterialet, både når det gjelder antall observasjoner og variabler, blir det i liten grad utført kontroll på individnivå.
Ikke relevant.
Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon fra statistikken.
Bruk av data vil skje i samsvar med krav stilt av Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene blir tatt vare på eller tilintetgjort på en forsvarlig måte.
Kontantlønn er summen av alle kontante ytelser som blir utbetalt til arbeidstakeren. Det omfatter blant annet lønn og honorarer, lønn og annen godtgjørelse for arbeid i utlandet, opsjonsytelser (kontantytelser) og lønn ved konkurs.
Lønn og honorarer er den mest omfattende kontantytelsen i statistikken. Dette er utbetalt lønn og andre godtgjørelser slik som feriepenger, sjuke- og fødselspenger betalt av arbeidsgiver og skattepliktig del av sluttvederlag, og som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.
Nettolønnsordninger er samlede utbetalinger til ansatte i lønnsordning der arbeidsgiver har forpliktet seg til å betale den ansattes skatter. Summen omfatter utbetalinger både for arbeid utført i Norge og utlandet.
Lønn ved konkurs omfatter utbetalt garantibeløp etter lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og utbetaling av lønn fra konkursbo, eller dividende av lønnskrav, opptjent før konkursen.
Naturalytelser er en samlebetegnelse for forskjellige ytelser og fordeler som arbeidstakere får i tillegg til den ordinære lønnen. Dette inkluderer størrelser som fri bil, fri telefon, fri avis og andre naturalytelser slik som fri bolig i arbeidsforhold og feriereiser betalt av arbeidsgiver. Det er skattemessig beregnet verdi som er med i statistikken.
Utgiftsgodtgjørelser er godtgjørelser til dekning av utgifter mottakeren har under utførelse av arbeid, oppdrag eller verv. Dette kan være utgiftsgodtgjørelser til overnatting, kost og bil.
Grunnlag for arbeidsgiveravgift er summen av alle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser. Det er denne størrelsen som utgjør grunnlaget for hvor mye arbeidsgiveravgift arbeidsgiveren skal betale. Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av alle kontantytelser samt ulike naturalytelser.
Dagpenger er dagpenger ved arbeidsledighet utbetalt fra folketrygden.
Syke- og fødselspenger omfatter beløp som er utbetalt fra NAV (ikke betalt av arbeidsgiver).
Pensjoner omfatter alle typer pensjoner, både utbetalinger fra NAV og andre. Dette inkluderer blant annet alderspensjon fra folketrygda, uførepensjon fra folketrygda, barnepensjon fra folketrygda, pensjon i og utenfor arbeidsforhold fra andre enn folketrygda, avtalefestet pensjon (AFP), naturalytelser i pensjonsforhold, underholdsbidrag til barn og skattefri stønad til barnetilsyn fra folketrygda.
Særfradragsforslag omfatter trygdekontorets forslag til særfradrag som skatteyter har krav på. Særfradrag kan en kreve på grunn av alder, uførhet/nedsatt arbeidsevne, attføring og forsørging.
Grunnlag for kakseskatt. For alle personer som har over 16G i grunnlag for arbeidsgiveravgift, ble det til 2005 beregnet et tillegg i arbeidsgiveravgiften. Dette ble ofte kalt kakseskatt.
Lønn for ledere omfatter lønn (inklusiv fordel ved kjøp og salg/innløsing av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer og naturalytelser. Leder er definert som den i det enkelte foretak som har høyest lønnsutbetalinger to år etter hverandre.
Lønnsforhold er en kombinasjon av fødselsnummer og foretaksnummer. Antallet lønnsforhold er summen av lønnsoppgaver fra samme foretak. Dersom en person får flere lønns- og trekkoppgaver fra samme arbeidsgiver, blir disse summert slik at det blir bare unike lønnsforhold. En person kan ha lønns- og trekkoppgave fra ulike arbeidsgivere og antallet lønnsforhold vil derfor være høyere enn antall personer.
Institusjonell sektor
Organisasjonsform, næring og offentlige eierandeler er avgjørende for hvilken institusjonell sektorkode et foretak skal ha. Statistikken er inndelt i tråd med grupperinger av institusjonelle sektorer:
Næringsgruppering
Statistikken kan grupperes etter virksomhetens (bedriftens) hovednæring.
Næringshovedområdene som blir dekket er:
Sone for arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgifta er differensiert mellom geografiske områder. Fram til 2007 skal arbeidsgiveren betale en gitt prosent i arbeidsgiveravgift for den enkelte arbeidstakeren etter likningskommunen til arbeidstakeren. Fra og med 2007 beregnes arbeidsgiveravgiften etter arbeidsstedskommunen til arbeidstakeren.
For en nærmere spesifikasjon av hvilke kommuner som hører inn under den enkelte sone og hvilken prosentsats som gjelder, se her. For særskilte unntaksregler, se her.
En mulig feilkilde kan være feilrapportering fra oppgavegiver til Skattedirektoratet. Det vil si at det kan være feil i opprinnelig oppgave, eller at korreksjonsoppgave er ført feil. Dette kan være feil som er uvesentlig for skattedirektoratets bruk men som skaper problem i statistikkproduksjonen. Et eksempel på dette er at enkelte arbeidsgivere rapporterer på gammelt arbeidsgivernummer i stedet for organisasjonsnummer.
En annen mulighet for feil kan være feil i koblingene mot Bedrifts- og foretaksregisteret for å koble på institusjonell sektorkode og næring. Årsaken til dette er at denne koblinga er avhengig av tre ulike register, og for at kvaliteten skal bli bra må alle registrene være av bra kvalitet og koblinga mellom registra må treffe på enhetsnivå.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Uttrekket fra skattedirektoratet skjer i slutten av mai (endelige tall). Det blir innsendt forsinkede oppgaver/endringsoppgaver også etter dette.
Statistikken kan sammenlignes tilbake til 1992. Ulike skattemessige endringer over tid som følge av endringer i skattelovgivingen, kan gi avvik i statistikken.
Statistikken kan sees i sammenheng med lønnsinntekt i selvangivelsesstatistikken.
Statistikken blir offentliggjort elektronisk i Dagens statistikk på hjemmesiden til SSB på Internett, http://www.ssb.no/lonnltreg/
Filer med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret.
2010 © Statistisk sentralbyrå