Lønnsstatistikk, ansatte i helse- og sosialtjenester
06.05 - Lønn, arbeidskraftkostnader
Hyppighet: Årlig per 1. oktober
Aktualitet: Statistikken blir frigitt i februar det påfølgende år
Nasjonalt nivå.
225 - Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
Statistikkloven, paragraf 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)
Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnader.
Kommisjonsforordningane (EF) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005
og nr. 698/2006 av 5. mai 2006.
Eurostat, ILO
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i private helse- og sosialtjenester. Statistikken ble etablert i 1997.
Fra 2009 tar vi i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering. Tall for 2008 er regnet om etter den nye standarden. Tall for tidligere år blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken.
Sentrale brukere er forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media. Statistikken benyttes i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsregnskap.
Fra og med publiseringen i 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2.
Populasjonen omfatter alle foretak i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister i næringshovedområde Q i henhold til Standard for næringsgruppering (se også pkt. 4.2.).
Statistikken omfatter ikke ansatte i virksomheter som innrapporter lønnsopplysninger til Statens sentrale Tjenestemannsregister (SST) for statlig virksomhet eller Personal Administrativt Informasjonssystem (PAI) for kommunal og fylkeskommunal virksomhet.
Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn på bedriftsnivå.
Data innhentes via elektronisk media eller skjema fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet avtalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i bedriften.
Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister, og fra registeret over Befolkningens Høyeste Utdanning (BHU).
Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn 4 sysselsatte, som holdes utenfor trekkepopulasjonen.
Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.
Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med rapportering. En annen målsetting er å sikre at foretak med få ansatte blir minst belastet med oppgaveplikt.
Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for privat helse- og sosialtjenester er 1. oktober hvert år.
Informasjon om oppgaveplikt og rapporteringsmetoder blir sendt ut om lag 14 dager før tellingstidspunktet, med svarfrist 2 til 3 uker etter tellingstidspunktet.
Rettledning som gjelder bedriftene i utvalget blir sendt til foretakene. Oppgavegiverne blir oppfordret til å levere data i elektronisk form, enten via integrerte lønns- og personalsystemer med Altinn, eller gjennom Altinns webskjema-løsning, skjema RA-0500. Manuelle filuttrekk fra lønns- og personalsystemene til oppgavegiverne aksepteres også, og er beskrevet i "Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken":(http://ssb.no/emner/06/05/elinn). Den gamle papirskjema-løsningen finnes også fortsatt, men sendes kun ut til de oppgavegiverne som ber spesifikt om å få tilsendt dette.
Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger. Ved mottak av fil (skjema) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder fødselsnummer, yrke, avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet blir gitt til variablene ovenfor, deretter følger kontroll av blant annet bonus, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse. Kontrollen blir gjort både mot fjorårstallene, og også mot noen satte absolutte verdier for lønnsnivå per yrke.
Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.
Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er å gi en oppblåsing av utvalget som er slik at enhetene som er med i utvalget får en vekt som gjenspeiler hele næringen.
Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon om enkeltpersoner eller foretak ut i fra statistikken.
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.
Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.
Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.
Ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes normalt sett som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune vil ansatte med en stillingsandel på 100 prosent være definert som heltidsansatte.
Ansatte med en avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke regnes normalt sett som deltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune vil ansatte med en stillingsandel på mindre enn 100 prosent være definert som deltidsansatte.
I statistikken blir ansatte med en arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de arbeidet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.
Næringsgruppering
Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN2007), som er den norske versjonen av den internasjonale standarden International Industrial Classification (NACE Rev.2). Standard for næringsgruppering
Yrkesklassifisering
I lønnsstatistikken nyttes Standard for yrkesklassifisering (C521). Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.
Utdanningsgruppering
Utdanningsnivåene er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Norsk standard for utdanningsgruppering (C676)
Feilkilder i lønnsstatistikken er i hovedsak feil i register som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilrapportering av lønnsarter, arbeidstid eller andre variabler, feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger eller feil og mangler i opplysninger som er koblet på fra andre kilder.
Målefeil
Den økende bruken av elektronisk innberetning til lønnsstatistikken de siste årene vært med på å redusere mengden feil ved innrapporteringen.
Bearbeidingsfeil
Innkomne data blir registrert enten gjennom Altinn, ved innlesing av filer som er bygd opp etter den elektroniske kravspesifikasjonen, optisk lesing, eller ved manuell registrering . Innholdet på filer levert over nett, på disketter eller CD-ROM blir sjekket med automatiske kontroller. Opplysninger som er optisk og manuelt registrererte blir kontrollerte visuelt ved innlesing til SSB sine servere.
Enhetsfrafall
I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lengre har ansatte som følge av at foretaket er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.
Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre utvalget skjevt. Ved å etterstratifisere justeres det imidlertid for skjevheter i fordelingen mellom stratifiseringsvariablene som måtte oppstå på grunn av frafall. I statistikken stratifiseres det etter næring og størrelse (antall sysselsatte) på foretakene, ut fra antakelsen om at lønnen er ulik i store og små foretak, samt at det er næringsvise forskjeller.
Partielt frafall
Der det er frafall bare for enkelte variabler på en innlevert fil kan en vanligvis logisk avlede de manglende verdiene. Det blir eventuelt imputert for manglende opplysninger fra tidligere årganger.
Alle utvalgsundersøkelser vil ha en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av lønnsspredning og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av såkalte ekstremobservasjoner eller observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner blir det nøye vurdert fra tilfelle til tilfelle om det er korrekt å benytte dem i statistikkgrunnlaget.
Utvalgsskjevhet
I næringer der det trekkes utvalg kan det oppstå utvalgsskjevhet. Ved å dele populasjonen inn i grupper (strata) etter kjennetegn reduseres mulighetene for å få skjevheter i utvalget.
Registerfeil
Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysninger i Bedrifts- og foretaksregisteret vil ved utvalgstrekkingen kunne resultere i at bedrifter blir plassert i feil næring eller feil trekkestratum. Register over Befolkningens høyeste utdannelse (BHU) kan inneholde feil i koding av utdanningsnivå.
Modellfeil
Dette er feil som skyldes mulige feil i forutsetningene som ligger bak modellene som blir brukt i lønnsstatistikken.
Fra og med 2009 er det tatt i bruk en ny Standard for næringsgruppering (SN 2007), og tallene for 2008 er omregnet til denne og derfor direkte sammenlignbare. For eldre tall blir det et brudd i statistikken. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert.
For generell informasjon om overgang til ny standard klikk her.
Fra og med 2005 er det brudd i tallene for utdanning. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne Befolkningens utdanningsnivå
Det ble i 1997 etablert ny årlig strukturstatistikk for lønn innen de fleste næringshovedområder. Strukturstatistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene.
Statistikken blir offentliggjort elektronisk som Dagens statistikk på SSB sine hjemmesider på Internett. Tidspunktet for offentliggjøringen er klokken 10.00 den datoen som er varslet i statistikkalenderen. Statistikken blir også publisert i Statistisk årbok og i Statistikkbanken. Se også Lønnsstatistikk privat sektor 1997-2001. Dokumentasjon av utvalg og beregning av vekter.
En samlet oversikt over Statistisk sentralbyrå sin lønnsstatistikk er presentert på Temaside om lønn.
Rådatafiler med lønnsdata som har gått igjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret.
2012 © Statistisk sentralbyrå