Om statistikken

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Statistikken med sitt nåværende omfang ble etablert i 2001, men det har blitt publisert lønnsstatistikk for tilsvarende næringsområde fra 1980. Fra 2009 tar vi i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007). Tallene for 2008 blir regnet om etter den nye standaren, og blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Sentrale brukere er Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forskningsinstitusjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media. Statistikken blir brukt i SSBs arbeidskraftsregnskap.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Fra og med publiseringene i 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2.

Populasjonen omfatter alle foretak i Bedrifts- og foretaksregisteret i næringsområde 69-75 ifølge Standard for næringsgruppering. Hvert foretak har en eller flere bedrifter som er gruppert etter næring. Opplysningene til lønnsstatistikken blir hentet inn på personnivå per bedrift.

3.2. Datakilder

Data blir hentet inn via elektroniske media eller skjema for enhetene i utvalet. Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, variable tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid for hver av de tilsatte i bedriftene.

Innkomne data blir koblet med informasjon fra Bedrifts- og foretaksregisteret og med informasjon fra registeret over Befolkningens høyeste utdannelse (BHU).

3.3. Utvalg

Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn et bestemt antall sysselsatte (som regel mindre enn 3), som holdes utenfor trekkepopulasjonen.

Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.

Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at de minste foretakene blir minst belastet med oppgaveplikt.

3.4. Datainnsamling

Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for tilsatte i faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting er per 1. september hvert år. Informasjon om oppgaveplikt og rapporteringsmetoder blir sendt ut om lag 14 dager før telletidspunktet, med svarfrist 2 til 3 uker etter telletidspunktet.

Rettledning som gjelder bedriftene i utvalget blir sendt til foretakene. Oppgavegiverne blir oppfordret til å levere data i elektronisk form, enten via integrerte lønns- og personalsystemer med Altinn, eller gjennom Altinns webskjema-løsning, skjema RA-0500. Manuelle filuttrekk fra lønns- og personalsystemene til oppgavegiverne aksepteres også, og er beskrevet i "Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken":(http://ssb.no/emner/06/05/elinn). Den gamle papirskjema-løsningen finnes også fortsatt, men sendes kun ut til de oppgavegiverne som ber spesifikt om å få tilsendt dette.

3.5. Kontroll og revisjon

Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken skjer i fleire steg, der de fleste kontrollene og korrigeringene er automatiserte. Ved mottak av fil (skjema) blir det kontrollert at sentrale variabler er utfylte. Dette gjelder fødselsnummer, yrke, avtalt månedslønn og avtalt arbeidstid per uke. I den videre prosessen blir variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet blir gitt til variablene ovenfor, deretter følger kontroll av blant annet bonus, provisjon, variable tillegg og overtidsgodtgjøring. Kontrollen blir gjort både mot fjorårstallene, og også mot noen satte absolutte verdier for lønnsnivå pr yrke.

3.6. Beregninger

Tallmaterialet som blir samlet inn skal representere lønnsnivået i næringen som helhet, og materialet fra næringene som blir trekt i utvalget må derfor blåses opp (vektes). I næringene som blir totaltelte er det ikke nødvendig med vekting. Vektingen i lønnsstatistikken er basert på inverse trekkesannsynligheter med etterstratifisering på telletidspunktet med hensyn til næring og sysselsetting. Målet med vektingen er å gi en oppblåsing av utvalget som er slik at enhetene som er med i utvalget får en vekt som gjenspeiler hele næringen.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Begrepet lønn i lønnsstatistikken er avgrenset til å omfatte kontant godgjøring fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter derfor ikke naturalytinger, forsikringer, trekkfrie utgiftsgodtgjøringer og lignende.

Månedslønn: Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Avtalt månedslønn: Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Uregelmessige tillegg: Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.
Bonus: Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Overtidsgodtgjørelse: Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Årslønn: Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.

4.2. Standard klassifikasjoner

Næringsgruppering

Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN2007), som er den norske versjonen av EU sin nye standard NACE Rev.2. Mer informasjon om Standard for næringsgruppering.

Yrkesgruppering

I lønnsstatistikken brukers Standard for yrkesklassifisering (C521). Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken enten ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.

Utdanningsgruppering

Utdanningsnivå er henta fra registeret for Befolkningas høyeste utdannelse (BHU). Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Norsk standard for utdanningsgruppering (C676)

5. Feilkilder og usikkerhet

Feilkilder i lønnsstatistikken er i hovedsak feil i register som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilutfylling av lønnsarter, arbeidstid eller andre variabler i skjema, feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger eller feil og mangler i opplysninger som er koblet på fra andre kilder.

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Målefeil

Den økende bruken av elektronisk innberetning til lønnsstatistikken de siste årene vært med på å redusere mengden feil ved innrapporteringen.

Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere misforstår hva som inngår i, og følgelig skal innrapporteres i hver enkelt kolonne på skjemaet, eller at opplysningene som etterspørres er svært vanskelige å finne frem til for oppgavegiver. Alle variabler som samles inn og som enten direkte eller indirekte inngår i frigitt statistikk blir kontrollert, enten i logiske kontroller eller ved absolutte grenser for hva som betraktes som gyldig. Manglende opplysninger skaffes til veie enten ved tilbakesending av skjema, ved telefonkontakt med oppgavegiver eller ved imputering.

Bearbeidingsfeil

Innkomne data blir registrert enten gjennom Altinn, ved innlesing av filer som er bygd opp etter den elektroniske kravspesifikasjonen, optisk lesing, eller ved manuell registrering . Innholdet på filer levert over nett, på disketter eller CD-ROM blir sjekket med automatiske kontroller. Opplysninger som er optisk og manuelt registrererte blir kontrollerte visuelt ved innlesing til SSB sine servere.

5.2. Frafallsfeil

Enhetsfrafall

I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lenger har ansatte som følge av at det er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.

Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre utvalget skjevt. Ved å etterstratifisere justeres det imidlertid for skjevheter i fordelingen mellom stratifiseringsvariablene som måtte oppstå på grunn av frafall. I statistikken stratifiseres det etter næring og størrelse (antall sysselsatte) på foretakene, ut fra antakelsen om at lønnen er ulik i store og små foretak, samt at det er næringsvise forskjeller.

Partielt frafall

Der det er frafall bare for enkelte variabler på en innlevert fil kan en vanligvis logisk avlede de manglende verdiene. Det blir eventuelt imputert for manglande opplysninger fra tidlegere årganger.

5.3. Utvalgsfeil

Utvalgsvarians

Alle utvalgsundersøkelser vil ha en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av lønnsspredning og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av såkalte ekstremobservasjoner eller observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner blir det nøye vurdert fra tilfelle til tilfelle om det er korrekt å benytte dem i statistikkgrunnlaget.

Utvalgsskjevhet

I næringer der det trekkes utvalg kan det oppstå utvalgsskjevhet. Ved å dele populasjonen inn i grupper (strata) etter kjennetegn reduseres mulighetene for å få skjevheter i utvalget.

5.4. Andre feil

Registerfeil

Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysningar i Bedrifts- og foretaksregisteret vil ved utvalgstrekkingen kunne resultere i at bedrifter blir plassert i feil næring eller feil trekkestratum. Register over Befolkningens høyeste utdannelse (BHU) kan inneholde feil i koding av utdanningsnivå.

Modellfeil

Dette er feil som skyldes mulige feil i forutsetningene som ligger bak modellene som blir brukt i lønnsstatistikken.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Fra og med 2009 blir det tatt i bruk en ny standard for næringsgruppering (SN2007) og tallene for 2008 omregnet til denne er direkte samanliknbare. For eldre tall blir det et brudd i statstikken. Næringshovedområde M, Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting er nytt i henhold til gruppering i SN07, men er i stor grad sammenlignbar med enkelte næringsområder i tidligere næringshovedområde K, Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert. Statistikk for næringshovedområdet går tilbake til 1980.

Fra 2005 er det brudd i tallene for utdanning. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne Befolkningens utdanningsnivå.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

I 1997 ble det etablert ny årleg lønnsstatistikk i de fleste næringshovedområdene. Statistikken skal være enhetlig og kan sammenlignes mellom næringshovedområdene.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Statistikken blir offentliggjort elektronisk som Dagens statistikk på SSB sine hjemmesider på Internett. Tidspunktet for offentliggjøringen er klokken 10.00 den datoen som er varslet i statistikkalenderen. Statistikken blir også publisert i Statistisk årbok og i Statistikkbanken. Se også Lønnsstatistikk privat sektor 1997-2001. Dokumentasjon av utvalg og beregning av vekter.

En samlet oversikt over Statistisk sentralbyrå sin lønnsstatistikk er presentert på Temaside om lønn.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Rådatafiler med lønnsdata som har gått igjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret.