Godstransport med norske lastebiler
Hyppighet: Kvartalsvis. Aktualitet: Statistikken publiseres innen fem måneder etter kvaratlets utløp. Dette er i henhold til Eurostats krav til aktualitet.
Kommune er laveste rapporteringsnivå ved lasting eller lossing i Norge. Landsdel (NUTS3) er det laveste registreringsnivå ved lasting eller lossing i utlandet innenfor EU. Land er det laveste registreringsnivå ved lasting eller lossing i utlandet utenfor EU. Fylke er laveste publiseringsnivå for nasjonale turer og land laveste publiseringsnivå for internasjonale turer.
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistikklovens § 2-2, 2-3.
Rådsforordning (EF) nr. 1172/98, Kommisjonsforordning (EF) nr. 2691/1999, nr. 2163/2001, nr. 6/2003, 642/2004, 1304/2007, 833/2007
Data rapporteres kvartalsvis til Eurostat og årlig til UNECE via "Common Questionnaire".
Formålet er å beskrive de norskregistrerte godsbilenes transportytelser og bidra til å kartlegge transportmønsteret i Norge og utlandet.
Den første nasjonale undersøkelsen av lastebiltransportene ble gjennomført i 1954. Den neste ble utført i 1963, og siden hvert 5. år fram til og med 1988. Fra og med 1993 ble undersøkelsen kvartalsvis. Den internasjonale undersøkelsen startet opp i 1996, og ble gjennomført etter det samme opplegget frem til og med 4. kvartal 2002. Fra og med 1. kvartal 2003 ble den nasjonale og den internasjonale undersøkelsen slått sammen til én undersøkelse med felles skjema.
Undersøkelsen het inntil 2011 "Lastebilundersøkelsen" eller "Nasjonal og internasjonal lastebiltransport".
Statistikken benyttes først og fremst av offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner (TØI, SINTEF, Vegdirektoratet mv.) i arbeidet med transportplanlegging og i transportmodeller. Transportbedrifter og transportplanleggere er også viktige brukergrupper. Internt i SSB inngår materialet i beregningene av innenlandske transportytelser, og gir et godt grunnlag blant annet for analyse av konkurranseflater. Tallene fra undersøkelsen inngår også i Nasjonalregnskapet og energiregnskapet.
Populasjonen er alle norskregistrerte godsbiler med nyttelast 3,5 tonn og over og inntil 35 tonn i totalvekt. Undersøkelsen omfatter ikke biler eldre enn 25 år.
Hovedkilden for denne undersøkelsen er kvartalsvise representative utvalgsundersøkelser basert på skjemadata. Fra Vegdirektoratets motorvognregister blir det dessuten hentet ut tekniske opplysinger om bilene, som blir koblet med skjemaopplysningene.
Fra en populasjon på om lag 38 000 godsbiler trekkes et utvalg på rundt 1800 godsbiler hvert kvartal. Populasjonen blir inndelt i strata før det trekkes utvalg (se 3.6).
Det sendes ut skjema med svarkonvolutt hver uke gjennom hele året, om lag 140 skjema i uka. Svarfristen er tre uker etter undersøkelsesukas utløp. Det er også mulig å rapportere via et internettskjema. Motorvognregisteret benyttes bl.a. til å finne nyttelast på hengere som er benyttet i transporten.
Det er innlagte matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen for kontroll av registreringsfeil eller andre opplagte feil i dataene. Det tas kontakt med oppgavegiver ved frafall av enkeltopplysninger eller ved andre feil av betydning. Enkelte typer manglende svar estimeres ved bruk av opplysninger fra andre svar for samme variabel.
Populasjonen til lastebilundersøkelsen blir først inndelt i et nasjonalt (NS) og et internasjonalt (IS) superstratum. IS består av biler som tilhører transportfirma med tillatelse til å drive leietransport utenlands, og som i følge en kartlegging hos disse foretakene sannsynligvis kommer til bli brukt til utenlandskjøring. Resten av bilene danner NS. Disse to superstrata blir deretter stratifisert etter region, kjøretøyklasse og bilens alder. Region avledes av fylke og utgjør fire landsdeler. Kjøretøyklasse avledes av kjøretøygruppe og nyttelast, og utgjør seks klasser i NS og tre klasser i IS. Bilens alder deles inn i to aldersgrupper i NS, i IS deles det ikke inn etter alder på bilen.
Oppblåsing av utvalget skjer i fem trinn. I trinn 1 lages vekter som blåser svarutvalget (se avsnitt 5.2) opp til nivået for dem som skulle ha svart (se avsnitt 5.2 om frafall). Dette gjøres ved hjelp av en frafallsmodell som skal rette opp skjevhet pga frafall. Det tas her hensyn til stratuminndelingen. I trinn 2 kombineres vektene fra trinn 1 med utvalgsvekter som stammer fra utvalgstrekkingen og utvalget blåses videre opp til populasjonsnivå. I trinn 3 kalibreres de kombinerte vektene fra trinn 2 mot en lastebilpopulasjon som er oppdatert fra trekketidspunktet til det kvartalet undersøkelsen faktisk er gjennomført slik at utvalget estimerer riktig antall biler i NS og IS, etter region, etter kjøretøyklasse og etter hvilken type kjøring bilene er registrerte for (egen eller leietransport). Hver bil gir bare opplysninger om kjøring i en uke i hvert av de kvartal den deltar i undersøkelsen. For å estimere transportytelsene i kvartalet multipliseres den kalibrerte vekten med en ukevekt som er 13 for alle uker og alle biler. I trinn 4 foretas en justering av ukevekten (13) for å korrigere for underrapportering som vi vet finner sted. Grunnlaget for denne oppjusteringen er en sammenligning mellom de gjennomsnittlige kjørestrekningene som bilene har rapportert i undersøkelsen og deres gjennomsnittlige årlige kjørestrekninger ifølge de periodiske kjøretøykontrollene (EU-kontrollene) som for lastebiler er årlige. Justeringen foretas med én faktor i hver av 6 grupper for bilens alder (3 grupper) og type kjøring (egen/leietransport). Fra og med 1. kvartal 2006 blir i tillegg utenlandskjøringen kalibrert mot tall for total importert og eksportert godsmengde fra utenrikshandelsstatistikken. Dette siste trinnet er nytt fra 1. kvartal 2006.
Ikke relevant.
Nyttelast er lik den vekt som framkommer som differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av fører (75 kg).
Maks tillatt vekt av kjøretøyet med personer og gods.
Mer utfyllende forklaring finnes i Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (Kjøretøyforskriften)
Transport med både på- og avlessing i Norge.
Transport mellom Norge og utlandet med og uten last.
Inkluderer tredjelandstransport (transport mellom to utland) og kabotasjetransport (transport innen et utland). Inkluderer også distanse tilbakelagt i Norge på vei til eller fra utlandet.
Transport av eget gods for egen regning
Ervervsmessig transport for annen oppdragsgiver mot betaling.
Kjørte kilometer med og uten last.
Bruttovekten av det gods som transporteres medregnet vekten av emballasje.
Vekten av kontainer eller vekselflak er ikke inkludert.
Det transportarbeidet som blir utført når et transportmiddel frakter en bestemt godsmengde over en viss avstand.
Regnes ut ved å multiplisere transportmengden for én sending med sendingens lengde. Måles i enheten tonnkilometer.
Kjørte kilometer uten last dividert på kjøretøykilometer i alt
Type vare definert i henhold til EUs transportstatistiske varenomenklatur. Fram til og med 2007 ble nomenklaturen NST/R brukt. Fra 2008 brukes NST 2007. Nomenklaturene er definert i Standarddatabasen
Vekten av varen er mindre enn nyttelasten på bilen når lasterommets volum er fullt utnyttet.
NST 2007: EUs transportstatistiske varenomenklatur (fra 1. kvartal 2008)
NST/R: EUs transportstatistiske varenomenklatur (fram til 4. kvartal 2007)
ISO 3166: Landkoder. NUTS 3: Landsdelskoder for EU og Norge.
Spørreskjemaet er grundig gjennomgått bla ved kognitiv kartlegging for å gjøre spørsmålsformuleringene mest mulig forståelige og entydige. Det forekommer at vekt oppgis i tonn når den skal oppgis i kilo. Dette rettes under revisjonen.
Begrepene volumutnytting og sending blir i enkelte tilfeller misforstått. Det forekommer at volumutnytting blir ført i forhold til vekt og ikke volum. I visse tilfeller blir flere vareslag ført opp på én sending, når det skal være én sending per vareslag. Disse feilene blir rettet under revisjonen.
Undersøkelsen er lagt opp slik at bileieren skal føre opp all kjøring hver dag i en bestemt tildelt uke. Dersom bilbruken ikke blir notert hver dag, kan det forekomme at turer blir glemt ved utfyllingen av spørreskjemaet. Videre kan en bil bli brukt av flere sjåfører, slik at den personen som fyller ut oppgaven ikke har full oversikt over bruken av bilen i tellingsperioden.
Under databehandlingen kan det forekomme feilregistreringer.
En antar at eventuelle målings- og bearbeidingsfeil ikke har ført til systematiske feil i resultatene.
Enhetsfrafall i lastebilundersøkelsen vil være enten biler hvor vi ikke får kontakt med eier pga. ukjent adressat el., men som ikke er registrert som avskiltet, eller bileiere som nekter å svare og får tvangsmulkt. Enhetsfrafallet er på om lag femten prosent. Enhetsfrafall bidrar til frafallsskjevhet og en usikkerhet som kommer i tillegg til den usikkerheten som skyldes utvalgsfeil. Trinn 1 i oppblåsingen (se 3.6) søker å korrigere for frafallsskjevhet og redusere frafallsusikkerhet.
Partielt frafall er når deler av svarskjemaet er mangelfullt utfylt, men manglene ikke er større enn at besvarelsen kan brukes. Dette kan forekomme når oppgavegiver ikke har opplyst om vekten på varene som fraktes. I disse tilfellene blir lastens vekt imputert ved å benytte opplysninger om vekt på samme vareslag på andre turer i materialet.
Utvalgsfeil er egentlig ikke en feil, men en usikkerhet som skyldes at undersøkelsen er basert på et utvalg (sannsynlighetsutvalg) i stedet for å spørre alle. I gjennomsnitt over alle utvalg vi kan trekke vil den være null. I denne undersøkelsen kommer utvalgsfeil inn på to trinn: ved trekkingen av hvilke biler som skal være med og ved tildeling av undersøkelsesuke for hver enkelt bil. Stratifisering av populasjonen før trekking (se avsnitt 3.6) har til hensikt å redusere utvalgsfeilen mest mulig.
I denne undersøkelsen vil det være dekningsfeil i trekkegrunnlaget pga. forsinket oppdatering av Motorvognregisteret som blir benyttet til utvalgstrekkingen. For biler som er solgt, avregistrert eller kondemnert like før eller i løpet av undersøkelseskvartalet vil opplysningene ikke være oppdaterte. Kalibreringen som gjennomføres i trinn 3 i oppblåsingen (se 3.6) tar blant annet sikte på å korrigere denne type dekningsfeil. Dekningsfeil kan også delvis forklare lave tall for internasjonal kjøring fram til og med 4. kvartal 2005, i det SSB ikke har hatt fullstendig oversikt over hvilke biler som brukes til utenlandskjøring. Kalibreringen av totaltall for importert og eksportert godsmengde mot utenrikshandelsstatistikken, som ble innført fra 1.kvartal 2006, tar sikte på å korrigere for denne feiltypen, samt for underrapportering på utenlandsturer. Kalibreringen gir tall av god kvalitet for total importert og eksportert mengde, men kan føre til skjevheter på land- og vareslagnivå. I tillegg til dekningsfeil vil det være usikkerheter knyttet til justeringen for underrapportering i oppblåsingens trinn 4. Kvantitative mål for utvalgsfeil og andre feilkilder (standardfeil) er ikke estimert.
Til tross for mindre endringer i opplegg og gjennomføring, er det mulig å følge hovedtrekkene i utviklingen av lastebilenes transportytelser fra 1963 og fram til i dag. I Historisk statistikk er det gitt noen hovedtall fra de tidligere periodiske 5-årlige tellingene som gikk fra 1963 til 1988. Kvartalsvis statistikk går tilbake til 1993.
Tabellene med resultater fra undersøkelsene som ble publisert før 1. kvartal 2000, er ikke direkte sammenlignbare med tabellene som er publisert mellom 1. kvartal 2000 og 4. kvartal 2002. Årsaken er at gruppen med godsbiler med nyttelast mellom 1 og 3,5 tonn ikke lenger er med fra og med 1. kvartal 2000. Bortsett fra at de små lastebilene ikke lenger omfattes av tellingen, er resultatene sammenliknbare på kjøretøynivå.
Fra og med 1. kvartal 2003 er det metodiske opplegget for tellinga forbedret, samtidig som det er laget nytt spørreskjema. Resultatene fra og med 2003 vil derfor ikke være direkte sammenliknbare med resultatene fra før 2003. Det er likevel antatt at bruddet ikke er større enn at hovedtrekkene i utviklingen av lastebilenes transportytelser kan følges over tid.
Fra og med 1. kvartal 2006 er det metodiske opplegget for oppblåsing av tall for utenlandskjøring endret ved at det foretas en kalibrering mot tall fra utenrikshandelsstatistikken for importert og eksportert godsmengde. Tall for internasjonale transporter fra og med 2006 er derfor ikke sammenlignbare med tallene fra før 2006.
Fra og med 1. kvartal 2007 er utvalget redusert fra 2400 til 1800 biler per kvartal. Reduksjonen er gjort i internasjonalt stratum som er halvert fra 1200 til 600 biler. Dette kunne gjøres uten at kvaliteten ble forringet fordi det er innført en årlig kartlegging av hvilke biler som sannsynlig kommer til å bli brukt til utenlandskjøring hos foretak som har tillatelse til å drive utenlandstransport.
Data fra undersøkelsen brukes i Nasjonalregnskapet, ressursregnskapet og energiregnskapet, samt i statistikksystemet innenlandske transportytelser.
Statistisk sentralbyrå har følgende andre statistikker knyttet til godstransport på vei:
Godstransport med utenlandske lastebiler er basert på tilsvarende undersøkelse i de andre EØS-landene.
Godstransport med lastebil over grensen er basert på tolldeklarasjoner og omfatter lastebiler av alle nasjonaliteter og alle størrelser.
Transport med små godsbiler er en undersøkelse som omfatter norske lastebiler, varebiler og kombinerte biler med en tillatt nyttelast under 3,5 tonn. Undersøkelsen er foreløpig bare gjennomført en gang, for 2008.
Godstransport på vei, prisindeks viser utviklingen i prisnivået for transporttjenester
Kostnadsindeks for lastebiltransport viser kostnadsutviklingen for lastebilnæringen.
Statistikken offentliggjøres hvert kvartal som Dagens statistikk. Hovedtall publiseres i Statistisk årbok. Tall fra undersøkelsen publiseres også i Statistisk månedshefte.
Data langtidslagres på mikronivå.
2011 © Statistisk sentralbyrå