Om statistikken

Begreper og forklaring

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

KOSTRA (kommune-stat-rapportering), Kulturtilbud i kommunene.

1.2. Emnegruppe

07.01 Kulturtilbud i kommuner og fylkeskommuner.

1.3. Hyppighet

Ureviderte tall publiseres 15 mars hvert år.

Opprettede tall publiseres 15 juni hvert år.

1.4. Regionalt nivå

-Bydel (for Oslo og Bergen, med gjennomsnittstall for hver by og for Oslo og Bergen samlet).

-Kommune (for alle kommuner, med gjennomsnittstall for kommunegrupper, fylker og landet utenom Oslo).

-Fylkeskommuner (for alle fylkeskommuner, med gjennomsnittstall for regioner og landet utenom Oslo).

1.5. Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk

1.6. Innsamlingshjemmel

KOSTRA forskrift, samt statistikkloven av 16 juni 1989 § 2.2.

1.7. EU-regulering (hvis relevant)

Ingen

2. Bakgrunn og formål

KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. Tallet på kommuner og fylkeskommuner er skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA. Kultur - KOSTRA Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kobling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til. Kulturtilbud i kommunene er et av de områdene som inngikk i KOSTRA f.o.m. 1996.

2.1. Formål og historie

SSB har innhentet og publisert data om kulturelle tjenester og aktiviteter i flere år. Denne statistikken publiseres under tittelen "Kulturstatistikk" i serien Norges offisielle statistikk (NOS) en gang i året. Publikasjonen inneholder opplysninger om deltaking i ulike kulturaktiviteter, museum og samlinger, bibliotektjenester, kinotilbud, medlemskap i idrettsforeninger, ..., og ulike tilskuddsordninger. I KOSTRA sammenheng innhenter og publiserte SSB tall for bibliotekstjenester, kinotilbud, barne- og ungdomstiltak og støtte til frivillige lag og foreninger i alle kommuner.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Data om kulturtilbud innføres i KOSTRA for å gi stat og kommune bedre styringsgrunnlag, og for å gi kommunene bedre muligheter til å foreta egne analyser og sammenligninger.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Alle kommuner leverer data, et skjema per kommune. Oslo og Bergen leverer et skjema per bydel, i tillegg leveres et skjema over kulturtilbud som ikke faller inn under bydelene.

3.2 Datakilder

Dataene innhentes fra kommunene. Som regel står kulturetaten, eller kulturkonsulenten i kommunen ansvarlig for innlevering av data.

3.3. Utvalg

Ingen utvalg. Populasjonen er alle kommuner og fylkeskommuner, samt alle bydeler i Oslo og Bergen. Alle kulturtilbud innenfor kino, bibliotek og barne- og ungdomstiltak skal registreres, både kommunale og private med driftstilskudd..

3.4. Datainnsamling

Innhenting av opplysninger finner sted en gang i året via KOSTRA. Kommunene og fylkeskommunene registrerer opplysningene og sender de til SSB elektronisk. Frist for rapportering er 15 februar.

3.5. Oppgavebyrde

Kommunene har oppgaveplikt, og skal årlig levere de etterspurte data til Statistisk sentralbyrå.

3.6. Kontroll og revisjon

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars. Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene.

3.7. Analyse

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begrepene

4.2. Definisjon av de viktigste kjennemerkene

Det henvises veiledningen til publiseringen. Der er det gitt definisjoner av de begreper som benyttes.

4..3. Standard grupperinger

-De 435 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på A. Langørgen, R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå.

-Fylkeskommunene er inndelt i fem grupper. Grupperingen er identisk med inndelingen av fylkeskommuner i helseregioner bortsett fra at det er opprettet en egen gruppe for Oslo kommune.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Innsamlings- og bearbeidingsfeil

-Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene dersom rapporteringen for en kommune er ufullstendig. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering.

-Ved publiseringen 15. juni er tallene kontrollert både av kommunene selv og av SSB.

5.2. Utvalgsfeil

Statistikken skal bygge på fulltellinger. Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av statistikken, jf. pkt. 5.1. Dessuten leverer ikke alle kommunene tall i tide til å bli med på KOSTRA publiseringen 15 juni.

5.3. Ikke-utvalgsfeil

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

KOSTRA publiseringen omfatter tall for noen områder innenfor kultur f.o.m. 1999, eller fra det tidspunkt kommunen kom med i KOSTRA. En del endringer i statistikkopplegget medført en del brudd i tidsserier. Manglende tall for bibliotekstjenester i 2000 er et eksempel. Opplysninger om barne- og ungdomstiltak og støtte til frivillige lag og foreninger er med i statistikken f.o.m. 2001.