Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Organisasjonsaktiviteter, levekårsundersøkelsen
Emne: Kultur og fritid
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for levekårsstatistikk
-
Regionalt nivå
-
Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. I 2011 er tema friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosial nettverk. I 2012 er tema bolig og boforhold og utsatthet og uro for lovbrudd. I 2013 er tema kulturbruk, idrett og fysisk aktivitet. Det blir hvert tredje år gjennomført egne undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt (sist i 2008) og arbeidsforhold og arbeidsmiljø (sist i 2009).
-
Internasjonal rapportering
-
Fra og med 2011 er datafangsten for de nasjonale temaene i levekårsundersøkelsene samordnet med levekårsundersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).
Data fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. Årlige tverrsnittsfiler dekker året t-1. Årlige panelfiler dekker t-2 til og med t-5.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Det er to hovedformål levekårsundersøkelsene tar sikte på å tilfredsstille. De skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved ulike sider av befolkningens levekår og ulikheter i befolkningens levekår. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og ulikheter.
Levekårsundersøkelsen EU-SILC vil, sammen med undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, over en 3-årsperiode dekke mange viktige levekårsområder.
Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.
I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med rulerende tema og en årlig panelundesøkelse. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009. Boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd var tema i 1997, 2001, 2004 og 2007. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005 og 2008. Den årlige panelundersøkelsen dekket noen viktige hovedtema.
Fra og med 2011 er det innført et nytt system for surveybasert levekårsstatistikk. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov, EU-SILC. Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.
De faste levekårsundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå består, fra og med 2011, av en årlig undersøkelse, Levekårsundersøkelsen EU-SILC, en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø som gjennomføres om lag hvert tredje år (sist i 2009), og en levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt som også gjennomføres om lag hvert tredje år (sist i 2008). Levekårsundersøkelsen EU-SILC har en fast årlig kjerne av spørsmål som i hovedsak dekker husholdning, bolig, økonomi, helse og arbeid. Hvert år kommer det noen tema i tillegg, og disse er satt sammen slik at de gjentas hvert tredje år. Disse er: Fritid og friluftsliv, organisasjonsaktivitet og sosial og politisk deltakelse (første gang i 2011). Utdyping av bolig og boforhold samt uro og utsatthet for kriminalitet (første gang i 2012). Idrettsaktivitet og kulturaktiviteter (første gang i 2013).
I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.
-
Brukere og bruksområder
-
De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø og levekår generelt.
Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikken basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.
Opplysninger om boforhold får en også fra Folke- og boligtellingene. Disse gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Levekårsundersøkelsen om boforhold i 2001 hentet også enkelte opplysninger fra Folke- og boligtellingen i 2001. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.
Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.
Levekårsundersøkelsen om fritidsaktiviteter inneholder ikke opplysninger om kulturaktiviteter. Disse får en fra kultur- og medieundersøkelsene som SSB gjennomfører og fra annen kulturstatistikk.
Levekårsundersøkelsen leverer også i noen grad input til miljøstatistikken.
-
Lovhjemmel
-
Frivillig undersøkelse
-
EU-regulering
-
1177/2003
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.
-
Datakilder og utvalg
-
Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.
Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av omlag 9 200 personer.
Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.
Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.
I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.
Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.
-
Konfidensialitet
-
Ikke relevant
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Levekårundersøkelsen sitt tema friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk bygger delvis på tidligere levekårsundersøkelser. Friluftsliv og organisasjonsaktivitet var tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004 og 2007, mens temaene politisk deltakelse og sosialt nettverk er nytt. Enkelte tidsserier på organisasjonsaktivitet og friluftsliv kan føres tilbake til til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen sitt tema boforhold bygger delvis på boforholdsundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1967, og deretter i 1973, 1981, 1988 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen sitt tema om ofre for vold og tyveri bygger på de generelle levekårsundersøkelsene som første gang hadde spørsmål om offer for vold i 1983.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø bygger delvis på Arbeidslivsundersøkelsene 1989 og 1993. Enkelte tidsserier kan altså føres tilbake til 1989. I de senere år har større revisjoner blitt gjort i 2006 og 2009. På noen områder er dermed tidsseriene korte.
Levekårsundersøkelsen om helse bygger delvis på helseundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1968, deretter fulgte undersøkelser i 1975, 1985 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen om omsorg og sosiale kontakter bygger først og fremst på de generelle levekårsundersøkelsene og flere tidsserier kan føres tilbake til 1980.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Økonomisk status: Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra ILO definisjonen som har en forhånsdefinert klassifisering av økonomisk status.
Yrkesaktiv heltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende
Yrkesaktiv deltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende
Arbeidsledig
Student: inkluderer personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt
Alders- eller afp pensjonist
Ufør eller ikke i stad til å arbeide
Hjemmearbeidene
Religiøs tilhørighet: Her ser vi på om folk definerer seg som religiøse, og hvor ofte de religiøse deltar på gudstjenester og religiøse møter, utenom spesielle anledninger som bryllup, begravelser og dåp.
Organisasjonsmedlemskap: Organisasjonsmedlemskap omfatter for eksempel fagforeninger, politiske partier, korps og kor, boligbyggelag og leieboerforeninger, idrettslag &– i alt 17 ulike typer organisasjoner.
Organisasjonsaktivitet og gratisarbeid: Vi spør de som er medlem av en organisasjon om hvor aktive de er i organisasjonen, og teller opp hvor mange organisasjoner den enkelte er aktiv i. I tillegg kartlegges gratis arbeid for organisasjoner og politiske partier, og hvor mange timer de gratisarbeidene jobber gratis i året.
Politisk deltakelse: Politisk deltakelse omfatter selvrapportert stemmegivning ved siste Stortingsvalg og i hvilken grad folk deltar politisk gjennom å skrive leserinnlegg, delta i demonstrasjoner o.l.
Sosialt nettverk: Dette temaet er satt sammen av spørsmål om det sosiale nettverket man har i form av om man har noen å spørre om råd og praktisk hjelp.
Mellommenneskelig tillit: Her kartlegger vi den mellommenneskelig tilliten blant folk i form av en gjennomsnittlig skår. Skåren baseres på spørsmål om i hvor stor grad folk er til å stole på og i hvor stor grad folk vil utnytte deg om de får sjansen til det. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 indikerer lav tillit, mens 10 indikerer høy tillit.
Samlet sett kan temaene politisk deltakelse, sosialt nettverk og mellommenneskelig tillit plasseres inn under samlebetegnelsen sosial kapital .
-
Standard klassifikasjoner
-
Alder
Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.
Bostedsstrøk
Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter.
Landsdel
De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:
Oslo og Akershus
Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark
Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland
Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Familiefase
Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.
Utdanning
Grunnskole
Videregående
Universitet og høyskole kort (opp til 4 år).
Universitet og høyskole lang (4 år eller mer).
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport.
For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.
Varians
Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.
For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.
Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.
Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent
Tallet på observasjoner
Prosenttall
5(95)
10(90)
15(85)
20(80)
25(75)
30(70)
35(65)
40(60)
45(55)
50(50)
50
3,8
5,2
6,2
6,9
7,5
7,9
8,3
8,5
8,6
8,7
75
3,1
4,2
5,1
5,7
6,1
6,5
6,8
6,9
7
7,1
100
2,7
3,7
4,4
4,9
5,3
5,6
5,8
6
6,1
6,1
150
2,2
3
3,6
4
4,3
4,6
4,8
4,9
5
5
200
1,9
2,6
3,1
3,5
3,8
4
4,1
4,2
4,3
4,3
250
1,7
2,3
2,8
3,1
3,4
3,6
3,7
3,8
3,9
3,9
300
1,5
2,1
2,5
2,8
3,1
3,2
3,4
3,5
3,5
3,5
400
1,3
1,8
2,2
2,5
2,7
2,8
2,9
3
3,1
3,1
600
1,1
1,5
1,8
2
2,2
2,3
2,4
2,5
2,5
2,5
800
0,9
1,3
1,6
1,7
1,9
2
2,1
2,1
2,2
2,2
1 000
0,8
1,2
1,4
1,6
1,7
1,8
1,9
1,9
1,9
1,9
1 500
0,7
1
1,1
1,3
1,4
1,5
1,5
1,6
1,6
1,6
2 000
0,6
0,8
1
1,1
1,2
1,3
1,3
1,3
1,4
1,4
2 500
0,5
0,7
0,9
1
1,1
1,1
1,2
1,2
1,2
1,2
3 000
0,4
0,6
0,7
0,8
0,9
0,9
1
1
1
1
4 000
0,4
0,6
0,7
0,8
0,8
0,9
0,9
1
1
1
