Den norske kirke, 2011

Inntil statistikkåret 2004 ble årsstatistikken samlet inn på papirskjema av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og publisert i kirkedatabasen. Fra og med statistikkåret 2005 skjer rapportering av Årsstatistikk for Den norske kirke elektronisk på KOSTRA skjema til SSB. Formålet med statistikken er å gi informasjon om virksomheten i menighetene i Dnk.

Viktige brukere er Fornyings,- administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), Kulturdepartementet (KUD), Kirkerådet, bispedømmer, kirkelige fellesråd, andre kirkelige organisasjoner tilknyttet Dnk, samt forskere og media. Statistikken er også relevant i forhold til andre statistikker i SSB. Her kan nevnes tros- og livssynsamfunn statistikk, regnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd og personellstatistikk for Dnk.

Statistikken er også relevant i forhold til andre statistikker i SSB. Her kan nevnes tros- og livssynsamfunnstatistikk, regnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd og personellstatistikk for kirken.

Statistisk sentralbyrå utfører oppdraget fra 2012 på vegne av Kirkerådet med hjemmel i Lov om Den norske kirke (kirkeloven) §9, siste ledd. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle geografiske sokn i Den norske kirke, unntatt Svalbard. Statistikken omfatter ikke kirkelige handlinger i utlandet eller ved institusjoner (sjukehus, fengsel), døvekirken, feltprestkorpset o.a. som har egen kirkebokføring. Det er det enkelte menighetsråd i samarbeid med soknepresten som er ansvarlig for å sende inn skjemaet og rapporteringsenheten er det enkelte sokn. Det blir innhentet opplysninger om innmeldinger, utmeldinger, kirkelige handlinger, gudstjenester, opplæring og diakoni, barnehage- og skole kontakt, kirkemusikk og kulturarbeid, frivillig arbeid og ofringer. I hovedsak inkluderer statistikken virksomhet som prestene, menighetsråd og dets ansatte har ansvar for.

Kirke KOSTRA henter inn data fra flere kilder, blant annet kommuneregnskapet, Den norske kirkes medlemsregister og diverse registre for sysselsettingstall. Tjenestedata blir hentet inn via KOSTRA skjema 28, Årsstatistikk for Den norske kirke.

Fulltelling

Elektronisk skjema sendes inn til SSB fra hvert sokn. Rapporteringsperioden starter i begynnelsen av januar og rapporteringsfristen er 1. februar.

De elektroniske skjemaene har flere innebygde kontroller ved registreringen. Etter mottak blir opplysningene kontrollert og revidert hos SSB før sammenstilling og publisering. Mottatte data blir kontrollert for dubletter, felter som er blanke, i forhold til fjorårets data og logiske feil.

Ikke relevant

Ved omleggingen av rapporteringen til SSB i 2005, ble det utarbeidet et nytt skjema. I det nye skjemaet er det gjort en utvikling og forenkling av spørsmålsformuleringer, som kan gi noe utslag i forhold til tidligere registrert statistikk. Bl.a. er det i det nye skjemaet slik at i hovedsak skal kirkelige handlinger registreres bare i soknet hvor handlingen fant sted. Dette vil kunne gi noe utslag på kommunenivå, men på landsnivå vil det være bedre kontinuitet. Enkelte opplysninger fra det gamle skjemaet er gått ut, og nye er blitt lagt til. De viktigste opplysningene i skjemaet er videreført med tanke på kontinuitet fra den tidligere statistikken.

Rapporteringsenheten for denne statistikken er soknet. I følge kirkeloven er soknet den grunnleggende enhet i Dnk. I hvert sokn skal det være et menighetsråd. I kommuner med flere sokn skal det i tillegg være et kirkelig fellesråd. I henhold til kirkeloven skal det føres register over personer som blir døpt, konfirmert, vigslet til ekteskap og jordfestet ved prest i Den norske kirke samt over personer som melder seg inn i eller ut av Den norske kirke. Døpte omfatter både barne- og voksendåp. Vigsler omfatter bare kirkelige vigsler i Norge. For det totale antall ekteskapsinngåelser henvises det til befolkningsstatistikk. Gravferd er en fellesbetegnelse på handlingen som foregår når den døde skal gravlegges. En gravferd kan foregå ved kremasjon eller kistebegravelse.

Ikke relevant