Svingninger i museumsstatistikken

Fra 1983 har Statistisk sentralbyrå (SSB) publisert statistikk om museum og samlinger, med unntak av årene 1984 og 1990. Statistikken har vært publisert i samarbeid med Statens museumsråd, Norsk museumsutvikling (NMU) og ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Fra statistikkrapporteringen i 2011 ble samarbeidet overført til Norsk kulturråd, nå Kulturrådet.

I løpet av disse årene har museumssektoren i Norge vært gjennom endring og utvikling, blant annet gjennom statlige initierte reformer og krav til forvaltning, finansiering og konsolideringer. Samtidig har det foregått en faglig utvikling innenfor museenes respektive fagområder, så vel som utvikling i utøvelsen av museenes samlingsforvaltning. Dette forklares nærmere i de påfølgende avsnittene.

Definisjonen av museum og kriteriene for å være en del av SSBs offisielle statistikk for museum og samlinger har endret seg over tid. Til og med statistikkåret 2001 ville alle samlinger som var åpne for publikum bli inkludert. Fra 2002 ble det lagt til et ytterligere kriterium om å ha minst ett årsverk fast ansatt i statistikkåret.

Endringer over tid har ført til at enkelte museer har falt utenfor definisjonen. For eksempel ble fem museer tatt ut av populasjonen fordi de ikke (lenger) har egne samlinger og dermed ikke faller inn under det som The international council of museum (ICOM) definerer som museumsdrift, ifølge deres museumsetiske regelverk.

Det kan også forekomme at museumsenheter faller ut av populasjonen av ikke-systematiske årsaker. For eksempel kan et museum være stengt på grunn av oppussing, flytting eller omfattende endringer av basisutstillingene og derfor ikke oppfylle kriteriet om å ha vært åpent for publikum i statistikkåret.

Ulik rapportering

Kulturrådet samler inn data fra de 109 norske museene som har en eller flere årsverk fast ansatte. Museene deles inn i to kategorier. Den ene kategorien består av de 70 museene som mottar driftsstøtte fra Kulturdepartementet. Disse museene er pålagt rapporteringsplikt for både budsjett og regnskap, som en del av forutsetningene for å motta støtte.

Den andre kategorien består av 39 museer som får driftsstøtte fra annet hold. Disse museene kan eies av private stiftelser, være egne aksjeselskap, eller finansieres av andre statlige eller kommunale virksomheter. For eksempel vil de store universitetsmuseene falle inn under denne kategorien, siden de finansieres av Kunnskapsdepartementet via sine respektive universiteter. For denne gruppen museum er rapportering frivillig.

Enkelte museer, som ikke får driftstøtte fra Kulturdepartementet, kan derfor av ulike årsaker unnlate å rapportere opplysninger for et enkelt år, eller en periode.

Museumssektoren er ikke adskilt fra endringer i samfunnet for øvrig. I 2009 ble Høgskolen i Agder til Universitetet i Agder. I 2018 gikk museet Agder naturmuseum og botanisk hage over til å være et universitetsmuseum under Universitetet i Agder. Museet endret dermed status fra å være et museum finansiert av Kulturdepartementet til å bli finansiert av Kunnskapsdepartementet. Dermed falt rapporteringsplikten bort og for statistikkåret 2018 valgte de å ikke levere opplysninger.

Hvorvidt museene som faller ut, på grunn av SSBs kriterier eller lar være å rapportere inn, er små eller store enheter vil gi varierende utslag i statistikken. SSB publiserer statistikk om museum og samlinger kun på fylkes- og nasjonalt nivå. Sammen med statistikken publiseres imidlertid også antall museer i populasjonen det enkelte statistikkår, men SSB vil vanligvis ikke kommentere spesifikt hvilke museer som det enkelte år går inn eller ut av populasjonen. Årsaken til dette er at det er Kulturrådet som henter inn og eier grunnlagsdataene, og som håndterer informasjonen fra den enkelte institusjon.

Utover reformer, faglig utvikling, organisatoriske og tekniske endringer forekommer det at enkelte museer fra år til år har ulike måter å definere og telle de ulike postene i skjema for innrapportering. Det gjelder primært de små museene hvor det er lite ressurser og få ansatte. Dette er en generell utfordring med statistikk basert på spørreskjema. Arbeidet med å forbedre rapporteringen er en kontinuerlig prosess i Kulturrådet. De innsendte grunnlagsdata blir ved flere tilfeller gjenstand for kvalitetskontroller både i Kulturrådet og her i SSB.

Museumsreform og konsolideringsprosess

Som det fremgår av Figur 1 var antall museer i SSBs statistikk over museum og samlinger mot slutten av 2000-tallet over 500. De fleste av disse ble etablert etter 1975, se Figur 2. Kultur- og kirkedepartementet mente at gapet mellom institusjonenes «faglige og økonomiske soliditet og kompleksiteten i de museumsfaglige oppgave» ble for stor (St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum, s9) og lanserte derfor en omfattende museumsreform i Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving.

I 2001 startet arbeidet med å sette museumsreformen ut i livet og utslaget ble en storstilt konsolideringsprosess. Målet var en institusjonell opprydding hvor fylkene etter hvert ville sitte igjen med et lite antall konsoliderte museum eller museumsnettverk (St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum, s11).

Effektene av konsolideringen er tydelige i SSBs tidslinje over antall museer i populasjonen. Fra 2001 til 2002 falt antallet museer fra 521 til 276. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at konsolideringsprosessen i seg selv har hatt en direkte innvirkning på statistikken, siden det hovedsakelig dreier seg om en organisatorisk endring. Dette bekreftes av at det fra 2001 og fremover ikke er stor, gjennomgående nedgang i tidsserien på andre områder.

At det er minimale endringer i statistikken for øvrig, bortsett fra nedgangen i antall museer, viser at innføringen av kravet til mer enn ett årsverk fast ansatt ved museene, som ble innført i samme tidsrom, ikke har bidratt nevneverdig til fallet i populasjonen.

Faglig utvikling og samlingsforvaltning

I museumsutredningen, NOU 1996:7 Museum - Mangfald, minne, møtestad, s. 75-111, ble det presentert et ønske om å revitalisere samlingene ved norske museer (REVITA). REVITA-planen bestod av konkrete tiltak i den hensikt å forbedre bevaring av museumssamlinger gjennom registrering og forebyggende konservering. Bakgrunnen for dette tiltaket var at en kartlegging av samlingene til museene i Trøndelag viste alvorlige mangler ved både dokumentasjon, katalogisering og konservering.

I REVITA-planen var det en klar forventning om å ta i bruk digitale verktøy og hjelpemidler, blant annet ved registrering av gjenstander og objekter i digitale databaser. På den måten skulle man få bedre oversikt og kontroll med samlingene, samtidig som de ble søkbare og tilgjengelige for fagfolk, forskere og allmenheten.

For museene som satte i gang egne REVITA-prosjekter har dette vært en revisjon av samlingene som har pågått over en årrekke og som stadig er pågående. Samlingsrevisjoner av dette omfanget vil, i tillegg til bevarings- og konserveringsperspektivet, også inkorporere faglige vurderinger og tolkninger basert på kunnskapsutviklingen innenfor museenes fagområder. Tilgangen til stadig bedre digitale verktøy har gjort anvendelsen av databasene bedre og mer tilgjengelig. Dette gjelder for eksempel samlingsdatabaser som MUSIT og Primus. Kunnskapsutviklingen som har foregått innad i museenes fagområder, med de digitale verktøy som nå er tilgengelig, har gjort at utøvelsen av museenes samlingsforvaltning har utviklet seg enormt de siste 20 årene.

Revisjon av museumssamlinger vil påvirke museumsstatistikken. Hvorvidt revisjon øker eller redusere det totale antallet gjenstander vil variere. Tidsserien over utvikling i størrelsen på museenes samlinger viser en gradvis økning på bakgrunn av naturlig årlig tilvekst. I enkelte perioder avtar økningen og den totale størrelsen på samlingene holder seg stabilt over en periode

Museene foretar stadig faglige (re)vurderinger som vil kunne påvirke antall gjenstander og objekter i samlingene. For eksempel vil det være et definisjonsspørsmål hvorvidt en museumssamling rapporteres som objekt, gjenstand eller arkiv. I 2018 valgte Randsfjordmuseene å omdefinere sin fotosamling til arkiv. Dermed ble fotografiene rapportert til arkivverket og arkivstatistikken. Denne samlingen bestod av mer enn 500 000 fotografier og deres fravær ga store utslag i museumsstatistikken, spesielt på fylkesnivå.

Oppsummering

For statistikken «Museum og samlinger» innebærer dette at populasjonen nødvendigvis vil endres over tid. Dette vil videre manifestere seg i tallene for de andre postene. Potensielt sett kan endringene fra år til år være store, avhengig av endringene i populasjonen og hvorvidt det er store eller små museer som kommer og går. Det samme gjelder også i de tilfeller årsaken for avvik på enkeltposter kommer av naturlige årsaker.

Derfor er det de lange tidsseriene som gir beste innblikk i statistikk for museum og samlinger.