Mye frivillig innsats blant norskfødte med innvandrerforeldre

Å utføre frivillig innsats i organisasjoner kan bidra til samvær, samhold og inkludering i et interessefellesskap og er ansett å være viktig for integrering av innvandrere og deres etterkommere.

Med utgangspunkt i data fra Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016 beskriver denne artikkelen gratisarbeid i frivillige organisasjoner i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år. Frivillig utbetalt innsats for organisasjoner er også kartlagt for hele befolkningen i Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2014, slik at vi kan sammenlikne resultatene for norskfødte med innvandrerforeldre med personer i hele befolkingen i samme alder.  

Like stort engasjement som i befolkningen ellers

Det er små forskjeller i andelen som har utført frivillig arbeid for organisasjoner mellom norskfødte med innvandrerforeldre og personer i hele befolkningen i samme alder.

32 prosent av alle norskfødte med innvandrerforeldre oppgir å ha utført gratisarbeid i løpet av de siste 12 måneder i 2016, mot 34 prosent i befolkningen som helhet i 2014. I rapporten Levekår blant innvandrere i Norge i 2016 oppgir til sammenlikning 16 prosent av innvandrere å ha utført frivillig arbeid siste 12 måneder. Barn av innvandrere kan dermed se ut til å være mer lik hele befolkningen i samme alder enn sin foreldregenerasjon når det kommer til å utføre ubetalt arbeid for frivillige organisasjoner.

Når en grupperer norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn varierer andelen som har ytt frivillig innsats for organisasjoner de siste 12 måneder. Den største andelen finner vi for dem med familiebakgrunn fra Sri Lanka og Tyrkia, mens andelen er litt mindre for norskfødte med foreldre fra Vietnam og Pakistan.

Kjønn spiller en rolle for hvor stor andel norskfødte med innvandrerforeldre har utført frivillig arbeid. 37 prosent av mennene og 27 prosent av kvinnene oppgir å ha utført frivillig utbetalt arbeid for organisasjoner i løpet av de siste 12 måneder. Til sammenlikning er det i befolkningen i samme alder tilnærmet ingen kjønnsforskjell i andelen kvinner og menn (16–39 år) som har jobbet gratis det siste året.

Kjønnsforskjellen er størst for norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia og Pakistan, hvor klart flere menn enn kvinner har ytt frivillig innsats det siste året. For norskfødte med innvandrerforeldre fra Sri Lanka og Vietnam er forskjellen mellom kvinners og menns frivillige innsats mindre. Vi gjør oppmerksom på at inndelingen etter kjønn og landbakgrunn gir store usikkerhetsmarginer, siden det er få personer i hver enkelt kategoriserte gruppe norskfødte med innvandrerforeldre.

Mer aktive i antall timer

Det er signifikant flere norskfødte med innvandrerforeldre som legger ned et høyt antall frivillige timer for organisasjoner, sammenliknet med de frivillig aktive i samme alder i befolkningen som helhet: Ser man norskfødte med innvandrerforeldre under ett bruker 4 av 10 personer mer enn 51 timer eller mer i året på gratisarbeid for frivillige organisasjoner i året. Den tilsvarende andelen i befolkningen er 3 av 10 personer.

Det er blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Sri Lanka og Pakistan vi finner dem som bruker mest tid på frivillig arbeid: 5 av 10 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år fra disse landene har utført mer enn 50 timer frivillig arbeid siste år, mot 3 av 10 av samme alder i hele befolkningen. For norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia og Vietnam finner vi ikke signifikante forskjeller i timetallet sammenlignet med befolkningen som helhet. Det er verdt å huske at vi her kun ser på timetall hos dem som har utført gratisarbeid, og da er antallet personer per land lavt, noe som innebærer store usikkerhetsmarginer.

Gratisarbeid for hvilke typer organisasjoner?

Vi finner en sammenheng mellom foreldres fødeland og for hvilke typer organisasjoner man utfører ubetalt arbeid. Norskfødte med innvandrerforeldre skiller seg særlig fra befolkningen sett under ett når det gjelder andelen som har utført gratisarbeid for kultur- og fritidsorganisasjoner. I befolkningen har 18 prosent drevet med slikt gratisarbeid siste 12 måneder, mens for norskfødte med innvandrerforeldre er andelen 11 prosent.

Å utføre frivillig innsats for idrettslag er den mest populære formen for gratisarbeid for kultur- og fritidsorganisasjoner både for norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen sett under ett. 16 prosent av befolkningen i alderen 16-39 år oppgir å ha utført frivillig innsats i idrettslag, tilsvarende gjelder 9 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre. Personer med foreldre fra Tyrkia skiller seg ut fra andre norskfødte med innvandrerforeldre, ved at 14 prosent har gjort gratisarbeid for idrettslag. Dette er en markant større andel enn hva norskfødte med foreldre fra Vietnam, Pakistan og Sri Lanka rapporterer, hvor den tilsvarende andelen er 6–9 prosent.  

Det er liten eller ingen forskjell mellom hele befolkningen og norskfødte med innvandrerforeldre når det gjelder ubetalt innsats for velferdsorganisasjoner og religions- og livssynsorganisasjoner. Andelen som har drevet med gratisarbeid for politiske partier eller ideelle organisasjoner er imidlertid klart større for norskfødte med innvandrerforeldre enn i hele befolkningen. Barn av innvandrere utfører særlig mye frivillig innsats for ideelle organisasjoner som jobber med miljø, menneskerettigheter, humanitære spørsmål eller annen hjelp til andre: En av ti oppgir at de har utført denne typen gratisarbeid i løpet av de siste 12 måneder, mot én av tjue i hele befolkningen. Andelen er større for norskfødte barn med foreldre fra både Tyrkia, Vietnam, Pakistan og Sri Lanka enn i befolkningen sett under ett.     

For norskfødte med innvandrerforeldre har man også kartlagt andelen som har utført frivillig arbeid for innvandrerorganisasjoner, noe som ikke er undersøkt for hele befolkningen. Bare 1 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre oppgir å ha gjennomført gratisarbeid for innvandrerorganisasjoner. Andelen er størst, 3 prosent, blant norskfødte med foreldre fra Tyrkia.