100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005

«Lagad lunch» og nistepakker

Publisert:

Sett i forhold til andre europeiske land, er tidsbruken i Norge og Sverige slående lik. Men ser vi på arbeid, måltider og døgnrytme, dukker det opp interessante forskjeller mellom de to nabolandene.


Rundt tusenårsskiftet gjennomførte statistikkbyråene i en rekke land i Europa tidsbruksundersøkelser. Dataene for 20-74-åringer i ti land ble samlet inn av Eurostat. Nedenfor har vi plukket ut noen av de dataene som gjelder nordmenn og svensker, for å se hvilke forskjeller og likheter vi kan finne i de to nabofolkenes dagligliv.

Svenskene jobber mer

Når vi ser på hovedaktiviteter i løpet av dagen, er det nokså tydelig at det er klare paralleller mellom nordmenn og svensker: Vi bruker omtrent like mye tid på husholdsarbeid, på søvn og på utdanning. Svenskene reiser riktignok ti minutter mer enn nordmennene per dag, men dette er en mindre forskjell enn mellom Norge og andre land i Europa. Ungarere reiser for eksempel om lag 20 minutter mindre enn nordmenn per dag.

100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005

Er Norge fremdeles lillebroren i utviklingen av velferdsstaten? Kommer navnetrendene fra Sverige? Hvordan forklarer vi forskjellene i BNP-utviklingen de siste hundre år? I 2005 er det hundre år siden den svensk-norske unionen ble oppløst. I den anledning gir Statistisk sentralbyrå ut en jubileumspublikasjon. Artiklene i publikasjonen tar for seg utviklingen i de to landene på en del sentrale samfunnsområder gjennom det siste århundret i lys av norsk og svensk statistikk. Temaene inkluderer blant annet forskjeller og likheter i levealder og fruktbarhet, næringsutvikling, samboerskap, BNP-utviklingen, tidsbruk, boliganalyse, grensehandel, navnetrender, likestilling, valgdeltakelse og velferdsstaten. En del av artiklene vil også publiseres i SSB-magasinet.

Publikasjonen gis ut i mai 2005, og kan bestilles fra Salg- og abonnementservice .

Tid til ulike hovedaktiviteter en gjennomsnittsdag, totalt og etter kjønn.
2000-2001. Timer og minutter
Totalt Menn Kvinner
      Norge       Sverige       Norge       Sverige       Norge       Sverige
Inntektsarbeid 3,21 3,31 4,04 4,11 2,38 2,53
Husholdsarbeid 3,04 3,06 2,22 2,29 3,47 3,42
Utdanning 0,14 0,17 0,12 0,14 0,15 0,19
Måltider, personlig pleie 2,05 2,2 2,02 2,11 2,07 2,28
Søvn 8,03 8,06 7,57 8,01 8,1 8,11
Reising 1,16 1,26 1,2 1,3 1,11 1,23
Fritid, uspesifisert tidsbruk    5,57 5,13 6,03 5,24 5,52 5,03

Svenskene bruker også mer tid til inntektsarbeid og til måltider og personlig pleie enn nordmennene. Siden arbeidsløsheten er større i Sverige enn i Norge, skulle vi tro at den gjennomsnittlige arbeidstiden var lengre i Norge enn i Sverige. Det er likevel noen faktorer som trekker i motsatt retning. For det første er det mer vanlig at kvinner har deltidsarbeid i Norge enni Sverige (Eurostat 2003). For det andre er det nokså vanlig på svenske arbeidsplasser med et varmt måltid til lunsj og at lunsjen gjerne kan vare opptil en time. Den trofaste matpakkespiser er ikke så vanlig i Sverige. Dessuten er det slik at lunsjtiden ikke er inkludert i arbeidstiden i samme grad som i Norge. Dette medfører at vi i Norge får kortere arbeidstid når vi ekskluderer lunsj fra arbeidstiden. I tillegg kan denne forskjellen være noe av forklaringen på at svensker bruker mer tid enn nordmenn til måltider i løpet av dagen, siden vi ikke har en lang lunsjpause og svenskene i tillegg til varm lunsj også har et varmt måltid etter arbeidstid.

Ved vurdering av disse tallene må vi også må ta hensyn til at mange svensker fremdeles har 40 timers arbeidsuke. Sysselsatte i Sverige hadde i gjennomsnitt mer enn 100 timer lengre arbeidstid per år i 2000 enn norske sysselsatte. Forskjellen er stor for begge kjønn, men størst for kvinner.

Når så svenskene bruker mer tid til arbeid, til måltider og til reising, sitter de igjen med mindre tid til fritidsaktiviteter. Sammenlignet med ni andre land i Europa har for øvrig de norske kvinnene mest fritid per dag. Blant mennene er det bare finnene som konkurrerer med nordmennene.

Vi har forskjellige døgnrytmer

Nordmenn og svensker har en noe ulik døgnrytme. En noe større andel av svenskene enn nordmennene er på arbeid tidlig om morgenen, og de legger seg tidligere. I tillegg er en betydelig større andel av svenskene på arbeid utover ettermiddagen, og de kommer seinere hjem fra jobb. Det er derfor tydelig at arbeidstiden strekker seg utover en lengre del av dagen enn for nordmenn. Svenskene tar også lunsjpausen noe seinere enn vi gjør i Norge. En større andel av nordmenn har fritid på ettermiddagen og på kvelden.

På samme måte som for husholdsarbeid totalt, er det temmelig stor likhet mellom nordmenn og svensker også når vi ser på de enkelte aktivitetene av husholdsarbeidet. Vi bruker omtrent like mye tid per dag både på matlaging, oppvask, vasking og stryking, hagearbeid, vedlikehold og innkjøp. Norske og svenske foreldre bruker dessuten omtrent like mye tid på å ta seg av barna sine. Men nordmenn og svenskers husholdsarbeid skiller seg fra andre land i Europa: Estlendere og ungarere bruker betydelig mer tid på husholdsarbeid per dag enn skandinavene. Slovenerne bruker nesten tre ganger så mye tid på hagearbeid som nordmenn og svensker. Estlenderne bruker 20 minutter mer på matlaging enn skandinavene.

Tid brukt til noen ulike fritidsaktiviteter og
ulike reisemåter en gjennomsnittsdag. 20-74 år.
2000-2001. Timer og minutter
        Norge         Sverige
Fjernsyn- og videoseing 1,52 1,49
Lesing 0,36 0,33
Underholdning og kulturell deltakelse     0,06 0,06
Telefonsamtaler 0,12 0,12
Idrett og friluftsliv 0,31 0,29
Hobbyer og spill 0,2 0,24

Datagrunnlaget

Dataene som er brukt i artikkelen, er basert på tidsbruksundersøkelser gjennomført i Norges og Sveriges statistiske sentralbyråer. Undersøkelsene er gjennomført i løpet av et helt år. Derfor er både fridager og feriedager med i gjennomsnittstallene.

Dataene om tidsbruk er samlet inn ved hjelp av dagbøker, der deltakerne fører inn hva de har gjort i løpet av to døgn.

Dataene er delvis hentet fra upubliserte tabeller formidlet via Eurostat, delvis fra en publisert rapport om resultatene (Eurostat 2004).

Også når det gjelder fritidsaktiviteter finner vi klare paralleller mellom nordmenn og svensker. Innenfor hobbyer og idrett, ulike typer mediebruk og underholdning er forskjellene svært små. Til forskjell bruker ungarerne nesten en time mer til fjernsyns- og videoseing. Tyskerne bruker dobbelt så mye tid til underholdning og spill.

Totalt sett er det altså slik at døgnrytmen er noe forskjellig mellom nordmenn og svensker, først og fremst takket være forskjell i arbeidstid og inntak av måltider. Når vi derimot ser på enkeltaktiviteter vi utfører gjennom døgnet, er likhetene slående.



Kilder:

Eurostat (2003): Labour Force Survey 2002

Eurostat (2004): How Europeans spend their time. Everyday life of women and men.

Kontakt