Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på all verdiskapning i et land og omfatter all markedsrettet næringsvirksomhet, dessuten offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og produksjon for eget bruk.
Med Fastlands-Norge menes norsk økonomi utenom næringene utvinning av råolje og naturgass (inkludert tjenester tilknyttet utvinningen), rørtransport og utenriks sjøfart.
Den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI) er en standardisert prisindeks som lages i alle EØS-land. Det operative inflasjonsmålet til den europeiske sentralbanken (ECB) er knyttet til samlet HKPI for euro-området. Ettersom den er basert på en felles mal, er den velegnet til å sammenlikne prisutviklingen mellom land i EØS-området. HKPI baserer seg i all hovedsak på det samme prismaterialet som KPI, men enkelte varer og tjenester som er vanskelige å måle har vært utelatt. For Norges del er forskjellene mellom beregningsoppleggene for de to indikatorene blitt mindre de siste årene. Selveiernes bokostnader er nå den eneste produktgruppen som skiller HKPI og KPI, fordi denne fortsatt er utelatt fra HKPI. Den harmoniserte konsumprisindeksen utgjør dermed om lag 88 prosent av vektgrunnlaget til KPI.
Les mer: http://www.ssb.no/hkpi/
En sammenveiing av kursene - målt i norske kroner - på valutaene i de landene vi importerer mest fra. Verdien av importen fra de enkelte land/områder brukes som vekter. Et høyere tall indikerer en svakere krone. På samme måte innebærer en eurokurs på 8,50 kroner en svakere krone enn for eksempel 8,00 kroner - vi må gi 50 øre mer for hver euro. Hvis vi må betale 10 prosent flere kroner for hver enhet av alle utenlandske valutaer, vil den importveide valutakursindeksen øke med 10 prosent, og vi vil si at kronen er svekket med 10 prosent. Hvis kronen svekker seg mot en valuta og styrker seg mot en annen, kan kronens verdi målt med en slik valutakursindeks likevel forbli uendret.
Vedvarende stigning eller fall i prisnivået over tid. I praksis brukes som oftest veksten i konsumprisindeksen (KPI) eller i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) som mål på inflasjonen.
Konsumprisindeksen (KPI) viser prisutviklingen på varer og tjenester som brukes av private husholdinger. I tillegg til en totalindeks, publiseres tall for hovedgrupper som for eksempel mat- og drikkevarer, klær og skotøy og undergrupper av disse. KPI brukes blant annet i lønnsforhandlinger der indeksen angir prisveksten lønnsmottakerne står overfor og til justering av private leiekontrakter, for eksempel husleiekontrakter og avtaler i næringslivet.
SSB publiserer tre indikatorer som belyser utviklingen i det en kan kalle den underliggende konsumprisveksten; konsumprisindeksen uten energivarer (KPI-JE), konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer (KPI-JA) og konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Alle indikatorene er avledet fra KPI. Norges Bank legger særlig vekt på utviklingen i KPI-JAE i vurderingen av underliggende inflasjon.
Les mer: http://www.ssb.no/kpi/
KVARTS er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi som er utviklet i Statistisk sentralbyrå. Med modell menes en forenklet tallfestet representasjon av de antatt viktigste mekanismene i økonomien. Modellen består av 3 000-4 000 likninger og enda flere variabler. Likningene er basert på økonomiske teorier og tallfestet på basis av historiske erfaringer. KVARTS brukes til å lage prognoser og til å tallfeste virkningen av å endre ulike størrelser. Størrelser som modellen bestemmer kalles "endogene". Resultatet av en modellberegning er et samspill mellom modellen, observasjoner fra nær forhistorie og anslag på størrelser som ikke bestemmes i modellen (eksogene variabler). Viktige eksogene variabler i KVARTS er ulike politikkvariabler (offentlig ressursbruk og skattesatser), oljeinvesteringer, pris- og etterspørselsutviklingen i utlandet og petroleumsproduksjonen. Kursen mellom norske kroner og de viktigste valutaene samt den importveide valutakursen bestemmes i praksis normalt utenfor modellen. Vi har imidlertid en modellversjon hvor valutakursen mellom norske kroner og euro blir bestemt i modellen (endogen valutakurs).
Nasjonalregnskapet er et regnskapssystem som gir et dekkende og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien, og det viser både strukturen og utviklingen i økonomien. Nasjonalregnskapet beskriver økonomien under ett, og det gir også en detaljert beskrivelse av overføringene mellom de ulike deler av økonomien og mellom Norge og utlandet. Statistikk fra en rekke områder stilles sammen og bearbeides i nasjonalregnskapet. Det norske nasjonalregnskapet utarbeides i tråd med internasjonale retningslinjer, noe som sikrer at det kan sammenliknes med andre lands nasjonalregnskap. Nasjonalregnskap lages både årlig og kvartalsvis. Det kvartalsvise nasjonalregnskapet baserer seg på strukturen i årsregnskapet, og utvikles med indikatorer fra Statistisk sentralbyrås korttidsstatistikk.
Les mer: http://www.ssb.no/nr/ og http://www.ssb.no/knr/
Endring i prosentvise rater oppgis normalt i prosentpoeng. Når for eksempel veksten i konsumprisindeksen stiger fra 2,0 til 2,1, er dette en økning på 0,1 prosentpoeng. Målt i prosent tilsvarer derimot oppgangen 5 prosent, fordi 0,1 utgjør 5 prosent av 2,0. Endringer i prosentpoeng angir en absolutt endring i et prosenttall, mens prosent altså viser den relative forskjellen mellom to størrelser.
Realinntekt er inntekt justert for prisstigningen fra et valgt basisår. På denne måten kan vi sammenlikne inntektens kjøpekraft mellom ulike år.
Litt forenklet kan en si at realrenter er nominell rente som er fratrukket prisstigningen.
Mange økonomiske størrelser varierer mer eller mindre systematisk gjennom året. I desember kjøper husholdningene langt mer varer enn i resten av året, og dette gjentar seg i noe varierende grad hvert eneste år. Økonomer er imidlertid ofte opptatt av "den underliggende utviklingen". Er økningen fra november til desember bare en effekt av jula, eller er det en generell økning av forbruket? Ved hjelp av statistiske metoder (sesongjustering) kan en forsøke å fjerne den sesongmessige komponenten, og vi sitter da igjen med en sesongjustert serie. Hvis det er slik at det sesongjusterte varekonsumet øker fra november til desember, indikerer det en underliggende vekst, altså at økningen overstiger det som forklares ved at en er kommet inn i desember.
Sparing i forhold til inntekt - gjerne oppgitt i prosent. Litt forenklet er husholdningenes sparing den delen av husholdningenes inntekter som ikke går til forbruk. Husholdningenes sparerate er den andelen av husholdningens inntekter som blir spart. Hvis man sparer hver tiende krone man tjener, er spareraten 10 prosent.
Den delen av eksport- og importproduktene som Statistisk sentralbyrå har definert som tradisjonell. Tradisjonelle varer omfatter ikke tjenester, råolje, naturgass og andre petroleumsprodukter som hovedsakelig blir produsert i olje- og gassnæringen, skip, oljeplattformer, fly og helikoptre og diverse varer til oljevirksomheten.
En indeks som viser volumutviklingen i økonomiske størrelser. Med andre ord viser slike indekser utviklingen i verdistørrelser etter at de er korrigert for prisendringer. Dette omtales også som utvikling i faste priser.
Se også: Begreper i nasjonalregnskapet
Frigitt 17. juni 2004 © Statistisk sentralbyrå