Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Kontorlokaler, leie og arealstatistikk

1.2. Emnegruppe

10.14.10 - Omsetning og drift av fast eiendom

1.3. Hyppighet og aktualitet

Halvårlig. Publisering om lag 3 måneder etter observasjonstidspunktene 1. januar og 1. juli.

1.4. Regionalt nivå

2 soner:

- Oslo og Bærum

- Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

1.5. Ansvarlig seksjon

460 - Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2 og § 3-2

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Formålet er å måle prisutviklingen på leie av kontorlokaler, samt utviklingen over andelen ledig kontorareal i sju av landets kommuner. Statistikken har vært publisert siden 1997.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Statistikken er ønsket av blant annet av Finansdepartementet, Kredittilsynet og Huseiernes Landsforbund, som gav økonomisk støtte til å gjennomføre et prøveprosjekt for en slik type statistikk i 1995.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Populasjonen er alle kontorlokaler i kontor- og adminsistrasjonsbygg i kommunene Bærum, Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Observasjonsenheten er bygning/seksjon.

3.2. Datakilder

Kombinasjon av skjemabasert undersøkelse og informasjon hentet fra Grunneiendoms-, Adresse og Bygningsregisteret (GAB-registeret).

GAB-registeret eies av Miljøverndepartementet, mens det faglige ansvaret er ivaretatt av Statens Kartverk. Fylkeskartkontorene administrerer systemet ute i distriktene, og sammen med de enkelte kommunene har de ansvaret for det praktiske arbeidet med å overføre data til registeret.

Business Development Consulting AS (BDC) står for den EDB-tekniske driften mens kommunene gir de nødvendige meldingene til B-registeret baserte på oppgaver fra byggherren og ved inspeksjon på byggeplassen.

3.3. Utvalg

Alle eiere av bygninger/seksjoner som har bygningstype 41, Kontor- og administrasjonsbygg, i GAB-registeret, får tilsendt skjema med spørsmål om leieinntekter og arealopplysninger for sine kontorlokaler. En del av disse har oppgitt at det ikke finnes kontorlokaler i bygningen/seksjonen eller at kontorlokalene ikke leies ut. Kontorlokaler i andre bygningstyper er ikke med i utvalget. Utvalget

utvides med nye kontor- og administrasjonsbygninger fra GAB-registeret hvert år.

3.4. Datainnsamling

Postale spørreskjema. Skjema sendes ut så snart som mulig etter 1. januar og 1. juli hvert år. Frist for innsending er knapt 3 uker etter utsending. Oppgavegiver er eieren av bygningen/seksjonen som inneholder kontorlokaler.

Oppgavebyrde

Hver oppgavegiver bruker i gjennomsnitt 30 minutter på å fylle ut skjema. Dette tilsvarer en tidsforbruk for hele utvalget på 300 timer, eller 38 dagsverk i løpet av 1999.

3.5. Kontroll og revisjon

Alle bygninger/seksjoner hvor den prosentvise endringen i årlig leieinntekt per kvadratmeter er stor i forhold til forrige halvår eller basishalvår, blir kontrollert ved å kontakte eieren av bygningen/seksjonen per telefon.

3.6. Beregninger

Indeks for årlig leieinntekt per kvadratmeter utleid kontorareal beregnes ved å sammenligne gjennomsnittlig årlig leieinntekt per kvadratmeter utleid kontorareal for bygninger/seksjoner som er med i utvalget både i basishalvåret og i det aktuelle statistikkhalvåret. Utvalget utvides med nye kontor- og administrasjonsbygninger fra GAB-registeret og indeksen kjedes med ny basis hvert år. Ved beregning av andelen ledig kontorareal divideres totalt ledig kontorareal på totalt kontorareal for hver av de to sonene.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Definisjon av de viktigste begrepene

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og kontorbygninger, er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen.

Definisjon av de viktigste kjennemerkene

Leieinntekten er samlet årlig leieinntekt utleierne mottar fra leietakere. Leieinntekten bygger på data gitt av eierne av kontorlokalene. En oppgavegiver kan ha gitt opplysninger om en seksjon, en bygning eller flere bygninger. Leieinntekten omfatter således samlet leieinntekt for de aktuelle seksjonene og bygningene. Den årlige leieinntekten oppgis eksklusive felleskostnader for utleid kontorareal.

Arealet er oppgitt i bruttoareal. Bruttoareal er areal begrenset av ytterveggens utside, i henhold til Norsk Standard NS 3940 Areal og volumberegning av bygninger. Arealet oppgis inklusive andel fellesareal.

4.2. Standard klassifikasjoner

2 soner:

- Oslo og Bærum

- Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan forekomme at oppgavegiver misforstår ett eller flere av spørsmålene på skjemaet. Skjemaene leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk lagringsform. Det kan forekomme feil ved den optiske lesingen, spesielt ved lesing av tall som består av mange siffer. Mange av disse feilene blir rettet opp ved at alle bygninger/seksjoner hvor den prosentvise endringen i årlig leieinntekt per kvadratmeter er stor i forhold til forrige halvår eller basishalvår, blir kontrollert ved å kontakte eieren av bygningen/seksjonen per telefon. Maskinelle kontroller sikrer at bygninger/seksjoner med kvadratmeterpriser under 500 kroner eller over 4 000 kroner ikke kommer med i beregningene. Kroneverdiene justeres årlig med leieinntektsindeksen.

5.2. Frafallsfeil

Ikke relevant.

5.3. Utvalgsfeil

Da det ikke blir hentet inn leieinntekter og arealopplysninger om alle kontorlokalene i de aktuelle kommunene, vil det være både utvalgsvarians og utvalgsskjevhet. Det er ikke foretatt beregninger av disse størrelsene.

I skjemabaserte undersøkelser, som leie- og arealstatistikk for kontorlokaler, vil det alltid være et visst frafall. Dette fordi noen oppgavegivere ikke returnerer sine skjema eller returnerer dem i ufullstendig utfylt stand. De variasjoner i indeksestimatene en får på grunn av dette kalles frafallsfeil. Ved fristens utløp ligger svarprosenten på om lag 50 prosent. Etter purring ligger svarprosenten på om lag 80 prosent. Varians eller skjevhet på grunn av dette frafallet er ikke beregnet.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Ikke relevant.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Internettadresse: http://www.ssb.no/kontor/

Språk: Bokmål

Publikasjoner: Statistikken offentliggjøres hvert halvår i Dagens statistikk på Internett, dessuten på papir i Ukens statistikk, Statistisk årbok og månedsheftet Bygginfo.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Mikrodata lagret som tekstfiler på UNIX.

Annen dokumentasjon

Thomassen, A. og Tørstad, T. (1996): Prisstatistikk for næringseiendommer, Rapporter 96/21.


2011 © Statistisk sentralbyrå