Kommunestyre- og fylkestingsvalget
00.01.20 - Fylkestings- og kommunestyrevalg
Hvert 4. år(Valgår)
Kommunenivå. For noen større kommuner gis det tall for valgkrets/bydeler.
320 - Seksjon for befolkningsstatistikk
Statistikkloven § 2-2 og Valgloven § 15-7.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet er å lage offisiell statistikk fra kommunestyre- og fylkestingsvalget. Statistikk over kommunestyrevalg foreligger tilbake til 1901. For valget i 1904 er oppgavene mangelfulle. Statistisk sentralbyrå har hele tiden stått for arbeidet med statistikken. Den blir publisert i NOS Kommunevalgene, fra 1975 i NOS Kommunestyrevalget. For perioden 1934- 1963 inneholde publikasjonen resultatene fra ordførervalgene. Tall for stemmer på de ulike politiske partiene ved kommunestyrevalget finnes i Historisk statistikk tilbake til 1928. For personer med stemmerett og valgdeltakelse finnes tall tilbake til 1901. Første fylkestingsvalg ble holdt i 1975.
De politiske partiene er flittige brukere av statistikken, i likhet med journalister. Statistikken brukes også av departementene for å beregne partistøtte, og av kommuner og fylkeskommuner. Studenter, spesielt de som studerer statsvitenskap, og valgforskere er andre brukergrupper.
Statistikken omfatter resultater fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i alle kommuner. Det hentes inn tall for personer med stemmerett, hvor mange som stemte, forkastede stemmer, blanke stemmer og godkjente stemmer fordelt på de enkelte partiene.
Internettbasert skjema.
Totaltelling
Vi mottar to skjema fra kommunene til denne statistikken. I første skjemaet som sendes inn på valgnatta spørres det etter avgitte stemmer på forhånd og avgitte stemmer på valgting. I det andre skjemaet får vi sammenstilling og statistikk som fordeler seg på godkjente, blanke og forkastede stemmesedler og stemmegivninger.
Maskinelle kontroller ved registrering av tall, vesentlig sumkontroller og logiske sammenhenger.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Personer med stemmerett: Kravene til stemmerett går fram av Grunnloven og lov om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg(valgloven). Norske statsborgere som fyller 18 år eller mer i løpet av valgåret, som har vært registrert som bosatt i Norge i løpet av de siste 10 år, vil automatisk komme med i manntallet. I tillegg kan norske statsborgere som har vært bosatt i utlandet sammenhengende mer enn 10 år, kreve seg innført i manntallet. Ved lokalvalg har dessuten utenlandske statsborgere som har bodd i landet tre år på valgdagen og ellers fyller de generelle vilkårene, stemmerett. Ved en endring i valgloven, Innst. O nr. 61 (1998-99), Ot.prp. nr 37 (1998-99), fikk alle nordiske statsborgere stemmerett ved lokalvalg dersom de var innvandret før 1. mars i valgåret. Dette ble gjort gjeldende fra og med valget i 1999. Avgitte stemmer totalt(manntallsopplysninger): Godkjente stemmegivninger, skal stemme med antall kryss i manntallet. I praksis blir dette tallet i statistikken regnet som godkjente stemmer pluss forkastede pluss antall konvolutter uten stemmer for hhv. kommunestyre-/fylkestingsvalget. Konvolutter uten stemmeseddel for hhv. kommunestyre- og fylkestingsvalg: I og med at det er to valg på samme tid der stemmesedler for begge valg skal legges i samme konvolutt, vil det være noen konvolutter som inneholder stemmeseddel bare for det ene valget. Dette tallet vil komme fram som en differanse mellom avgitte stemmer totalt og avgitte stemmer for hhv. kommunestyre-/fylkestingsvalget, men blir ellers ikke brukt i statistikken. Avgitte stemmer for kommunestyre-/fylkestingsvalg: Godkjente stemmesedler pluss stemmesedler som av ulike grunner er blitt forkastet pluss tomme konvolutter. Kan også defineres som avgitte stemmer totalt(manntallsopplysninger) minus konvolutter uten stemmeseddel for hhv. kommunestyre-/fylkestingsvalg. Forkastede stemmer: Stemmesedler som av ulike grunner ikke blir godkjent pluss tomme konvolutter. Godkjente stemmer: Tallet på godkjente stemmesedler etter fintelling/kontrolltelling. Valgdeltaking: Ved lokalvalg skilles det mellom valgdeltaking totalt, dvs. personer som har møtt opp for å stemme(antall kryss i det felles manntall), disse kan da ha stemt på ett eller begge valg. Videre har vi valgdeltaking ved hhv. kommunestyre- og fylkestingsvalg, som bygger på avgitte stemmer ved disse valgene. Dekningsprosent: Dekningsprosenten uttrykker hvor stor del av de manntallsførte som hadde mulighet for (fordi det ble stilt liste) å stemme på vedkommende parti/valgliste. I kommuner hvor enkelte partier stilte felleslister er dekningsprosenten regnet ut under felleslister og ikke for det enkelte parti. Dekningsprosentene vil være til hjelp ved vurdering av et partis framgang/tilbakegang fra et valg til et annet. Rettede stemmesedler: I en del tabeller er det oppgitt hvor mange eller hvor stor del av de godkjente stemmesedlene som ble rettet. En godkjent stemmeseddel regnes som rettet hvis velgeren har gjort minst èn endring i forhold til den offisielle valglisten. Gjenvalgte representanter: I denne statistikken regnes en kommunestyre-/fylkestingsrepresentant som gjenvalgt hvis han/hun var fast medlem av det sittende kommunestyre-/fylkesting på valgdagen. Representanter som har rykket opp som fast medlem av kommunestyret/fylkesvalgstyret i løpet av valgperioden, regnes altså som gjenvalgt.
Standard kommuneinndeling Standard bydelsinndeling Standard valgkretsinndeling
Antall avgitte og forkastede stemmer er i enkelte kommuner usikre. Dette skyldes unøyaktighet ved føring av valgbok og feil i avkrysningsmanntallet. Misforståelser vedrørende begrepene forkastede stemmegivninger/forkastede stemmer forekommer. En forkastet stemmegivning framkommer ved at en person møter opp, men får av ulike grunner ikke sin stemmegivning godkjent. Da skal det heller ikke krysses av i manntallet og antallet slike stemmer skal normalt ikke tas med i statistikken. Det blir imidlertid protokollert og i noen tilfeller på feil plass under forkastede stemmer(stemmesedler). Regnestykket blir ytterligere komplisert ved lokalvalg på grunn av konvolutter med stemmesedler bare for det andre valget, noe som også skal protokolleres. Ved revidering må avgitte stemmer, forkastede stemmer og antall konvolutter med stemmeseddel bare for det andre valget i noen tilfeller justeres/rettes etter skjønn der kommunene ikke klarer å finne ut av feilene.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikk for de ulike politiske partiene finnes for kommunestyrevalget tilbake til 1928 på landsnivå. Under andre verdenskrig 1940-1945 ble det ikke holdt valg. På kommunenivå er statistikken noe mangelfull for valgene før 1937. Første fylkestingsvalg ble avholdt i 1975.
Ikke relevant.
Elektronisk (Artikkel, tabeller og figurer) via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på Internett. http://www.ssb.no/kommvalg/ og Statistikkbanken. Som papirpublikasjoner, NOS Kommunestyrevalget og NOS Fylkestingsvalget fram til 1999
Statistikkfilene langtidslagres.
2008 © Statistisk sentralbyrå