3595_2030
3595_2030
kommunefakta
2017-06-24T12:23:00.000Z
no
Sør-Varanger kommune

Kommunefakta

Sør-Varanger - 2030 (Finnmark Finnmárku)

Bytt kommune

Befolkning

Folketall [per 1. kvartal 2017]

10 188 innbyggere

Antall innbyggere i kommunen ved utgangen av siste kvartal. Kilden til tallet.

Ved å peke på hver søyle, kan du se antall personer i aldersgruppen, fordelt på menn og kvinner.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Aldersfordeling
Aldersfordeling
Menn Kvinner
0-4 år 240 244
5-9 år 281 273
10-14 år 272 297
15-19 år 355 340
20-24 år 413 340
25-29 år 398 366
30-34 år 332 303
35-39 år 284 257
40-44 år 348 362
45-49 år 424 385
50-54 år 384 358
55-59 år 321 313
60-64 år 299 304
65-69 år 264 271
70-74 år 231 213
75-79 år 137 168
80-84 år 89 123
85-89 år 46 88
90-94 år 14 45
95-99 år 2 15
100 år eller eldre 0 0

Befolkningens størrelse og sammensetning endres når folk fødes og dør, og når de flytter.
Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd. Nettoinnflytting får vi når det flytter flere inn enn ut. Dette bestemmer folkeveksten i kommunen.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Årlige befolkningsendringer
Årlige befolkningsendringer
Fødselsoverskot Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring Folkevekst
1997K4 59 -133 -74
1998K4 60 -182 -122
1999K4 36 -115 -79
2000K4 36 -60 -24
2001K4 35 80 115
2002K4 20 -83 -63
2003K4 -2 -50 -52
2004K4 11 -58 -47
2005K4 35 -34 1
2006K4 7 20 26
2007K4 22 5 28
2008K4 61 47 105
2009K4 43 69 115
2010K4 8 85 88
2011K4 1 31 34
2012K4 35 69 108
2013K4 25 100 122
2014K4 14 119 131
2015K4 -14 20 6
2016K4 6 -33 -28

Fakta om befolkningen

Forventet utvikling

SSB oppdaterer jevnlig sine beregninger av hvor stor befolkningen vil bli i fremtiden. Les mer om befolkningsframskrivingene fram mot 2100.

Helse og levekår

Forventet levealder for nyfødte i fylket

  • Menn

    77,2 år

  • Kvinner

    82,3 år

Forventet levealder er det antall år en nyfødt i fylket kan forventes å leve. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Døde.

Sosialhjelp

  • Andel sosialhjelpsmottakere

    3,5 % [per 2016]

    Andelen av kommunens innbyggere mellom 20 og 66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntekt for de som er ute av stand til å sørge for selv ved hjelp av arbeid, egne midler eller andre ytelser man kan ha krav på. Kilden til tallet.

  • Antall sosialhjelpsmottakere

    234 personer [per 2016]

    Antall innbyggere i kommunen som mottok økonomisk sosialhjelp (bidrag og/eller lån) i løpet av rapporteringsåret. Kilden til tallet.

Helse og omsorg

Mer informasjon om dette temaet finner du på statistikkene Kommunehelsetenesta og Pleie- og omsorgstenester

Barn og unge

Barn med barnehageplass [per 2016]

97,9 %

Andelen barn 1-5 år som har plass i barnehage. Kilde til tallet.

Barnevern

Statistikken omfatter alle barn og unge (0-22 år) som barnevernet mottar melding om, gjennomfører undersøkelse av eller som mottar tiltak etter lov om barneverntjenester. Du finner mer om barnevernsstatistikken her.

Utdanning

Ved å peke på figuren kan du se verdiene bak hvert felt.
Forklaringer til begrep i figuren: Videregående skole-nivå, universitets- og høgskolenivå kort, universitets- og høgskolenivå lang.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Befolkningens utdanningsnivå.

Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Sør-Varanger
Grunnskolenivå 2574
Videregående skole-nivå 3206
Universitets- og høgskolenivå kort 1839
Universitets- og høgskolenivå lang 540
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 54

Arbeid og inntekt

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Registerbasert sysselsetting.

Hva innbyggerne arbeider med
Hva innbyggerne arbeider med
Sør-Varanger
Jordbruk, skogbruk og fiske 128
Sekundærnæringer 854
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 1562
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 838
Undervisning 506
Helse- og sosialtjenester 1175
Personlig tjenesteyting 140

Figuren viser husholdningenes inntekt etter skatt for utvalgte inntektsgrupper. Tallene viser medianinntekten. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Inntekt og formuesstatistikk for husholdninger. Tilsvarende tall for hele landet og andre kommuner finner du i statistikkbanken.

Inntekt etter skatt for husholdningene
Inntekt etter skatt for husholdningene
Aleneboende Par uten barn Par med barn 0-17 år Enslig mor/far med barn 0-17 år
2005 180000 390000 523000 305000
2006 190000 418000 547000 311000
2007 204000 447000 597000 336000
2008 221000 483000 641000 361000
2009 231000 500000 670000 361000
2010 239000 518000 686000 380000
2011 249000 545000 722000 385000
2012 265000 575000 760000 400000
2013 272000 594000 775000 407000
2014 280000 609000 794000 418000
2015 285000 630000 810000 425000

Kommunens økonomi

Driftsresultat [per 2016]

1,4 %

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet, og er en viktig indikator på om det er økonomisk balanse i kommunen. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at nivået på driftsresultatet utgjør 1,75 % av brutto driftsinntektene over tid.  Du finner mer om dette i deres rapport her.

Figuren viser utviklingen av driftsutgiftene i kommunen etter område de siste ti årene.

Utgifter etter utvalgte områder
Utgifter etter utvalgte områder
Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i prosent av tot.brt. driftsutg., konsern Brutto driftsutgifter, barnehage, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, sosialtj., i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutg, vann, avløp, renov./avfall, i prosent av tot brutto driftsutg, konsern Brutto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern
2007 9.3 8.3 22.5 27.2 2.3 2.3 5 7.5
2008 9.6 8.2 21.8 27.2 2.2 2.3 4.8 7.5
2009 8.7 8.2 21.5 28.7 3 2 4.5 7.8
2010 7.8 7.8 21.9 29.5 2.8 2 4.9 7.5
2011 7.1 8.7 21.8 31 2.8 1.9 4.3 6.2
2012 6.7 8.7 21.7 34.1 3.2 2.3 4.7 6
2013 6.1 8.3 21.1 34.1 3.3 2.3 4.6 5.7
2014 6.7 8.6 20.9 35.8 4.7 2.3 4.9 4.2
2015 6.4 8 20.7 32.2 4 2.6 5.9 4.9
2016 6.4 8.4 20.8 33.3 4.8 2.7 4.7 5.4

Finansielle nøkkeltall

  • Kommunens lånegjeld per innbygger

    106 745 NOK [per 2016]

    Det er her snakk om netto lånegjeld som er langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Tallet forteller hvor mye gjeld kommunen må betjene av egne driftsinntekter per innbygger. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsinntekter, det vil si de totale kommunale driftsinntektene som inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle typer salgs- og leieinntekter. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsutgifter per innbygger. Størrelsen kan sees på som en produktivitetsindikator og forteller hvor mye kommunen bruker på å produsere tjenestene sine. Kilden til tallet.

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Kommuneregnskap.

Vil du vite mer om din kommune?

Vi har mengder av tall om Norges kommuner

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. Her finner du statistikk om offentlige tjenester, finanser og ressursbruk i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Du kan sammenligne din kommune med andre kommuner, hele landet eller andre regionale inndelinger.

I tillegg til KOSTRA har vi mange andre statistikker med tall på kommunenivå.