3595_1416
3595_1416
kommunefakta
2017-09-23T21:58:00.000Z
no
Høyanger kommune

Kommunefakta

Høyanger - 1416 (Sogn og Fjordane)

Bytt kommune

Befolkning

Folketall [per 2. kvartal 2017]

4 187 innbyggere

Antall innbyggere i kommunen ved utgangen av siste kvartal. Kilden til tallet.

Ved å peke på hver søyle, kan du se antall personer i aldersgruppen, fordelt på menn og kvinner.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Aldersfordeling
Aldersfordeling
Menn Kvinner
0-4 år 90 91
5-9 år 109 118
10-14 år 128 139
15-19 år 166 144
20-24 år 166 137
25-29 år 107 86
30-34 år 108 91
35-39 år 87 97
40-44 år 106 116
45-49 år 186 154
50-54 år 189 152
55-59 år 161 121
60-64 år 146 126
65-69 år 122 119
70-74 år 104 109
75-79 år 67 78
80-84 år 45 69
85-89 år 36 51
90-94 år 20 34
95-99 år 3 12
100 år eller eldre 0 0

Befolkningens størrelse og sammensetning endres når folk fødes og dør, og når de flytter.
Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd. Nettoinnflytting får vi når det flytter flere inn enn ut. Dette bestemmer folkeveksten i kommunen.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Årlige befolkningsendringer
Årlige befolkningsendringer
Fødselsoverskot Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring Folkevekst
1997K4 17 -42 -25
1998K4 -7 -57 -64
1999K4 -19 -5 -24
2000K4 0 -22 -22
2001K4 0 -21 -21
2002K4 -1 -52 -53
2003K4 18 -43 -25
2004K4 -23 -33 -56
2005K4 6 -62 -54
2006K4 -9 -21 -28
2007K4 -15 -27 -46
2008K4 -26 -20 -47
2009K4 -6 -67 -71
2010K4 -5 26 24
2011K4 -14 -50 -64
2012K4 7 -1 6
2013K4 -11 -28 -39
2014K4 -17 3 -14
2015K4 -20 11 -8
2016K4 -11 40 29

Fakta om befolkningen

Forventet utvikling

SSB oppdaterer jevnlig sine beregninger av hvor stor befolkningen vil bli i fremtiden. Les mer om befolkningsframskrivingene fram mot 2100.

Bolig

Andels-/aksjeeiere er boligeiere gjennom borettslag og boligaksjeselskap. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Boforhold, registerbasert.

Personer som bor i eid eller leid bolig. Andel.
Personer som bor i eid eller leid bolig. Andel.
Høyanger
Selveier 76.1
Andels- / aksjeeier 5.1
Leier 18.8

Arbeid og utdanning

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Registerbasert sysselsetting.

Hva innbyggerne arbeider med
Hva innbyggerne arbeider med
Høyanger
Jordbruk, skogbruk og fiske 90
Sekundærnæringer 651
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 386
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 78
Undervisning 172
Helse- og sosialtjenester 495
Personlig tjenesteyting 64

Figuren viser husholdningenes inntekt etter skatt for utvalgte inntektsgrupper. Tallene viser medianinntekten. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Inntekt og formuesstatistikk for husholdninger.

Inntekt etter skatt for husholdningene
Inntekt etter skatt for husholdningene
Aleneboende Par uten barn Par med barn 0-17 år Enslig mor/far med barn 0-17 år
2005 181000 365000 519000 300000
2006 191000 388000 537000 318000
2007 208000 423000 580000 321000
2008 224000 458000 621000 346000
2009 229000 469000 642000 341000
2010 231000 493000 644000 348000
2011 243000 522000 679000 368000
2012 255000 542000 713000 378000
2013 265000 557000 751000 379000
2014 271000 581000 771000 392000
2015 278000 590000 780000 394000
Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Høyanger
Grunnskolenivå 972
Videregående skole-nivå 1648
Universitets- og høgskolenivå kort 597
Universitets- og høgskolenivå lang 141
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 20

Barn og utdanning

Kultur

Netto utgifter til kultursektoren [per 2016]

4 558 kroner per innbygger

Netto driftsutgifter for kultursektoren i kommunen. Kilden til tallet.

Du finner mer om norske kommuners bruk av midler til kultur i statistikken Kulturtilbod.

Hva bruker kommunen kulturbudsjettet på? Utvalg.
Hva bruker kommunen kulturbudsjettet på? Utvalg.
Høyanger
Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F 231), konsern 7.1
Netto driftsutgifter til folkebibliotek ( F370) , konsern 13.5
Netto driftsutgifter til museer (F 375) , konsern 1.4
Netto driftsutgifter til idrett (F 380 ), konsern 0.9
Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F 381), konsern 55.4
Netto driftsutgifter til kultur- og musikkskoler (F 383), konsern 10
Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg (F 386), konsern 1.3

Kulturtilbud i kommunen

Religion

Helse og levekår

Forventet levealder for nyfødte i fylket

  • Menn

    80,3 år

  • Kvinner

    85,2 år

Forventet levealder er det antall år en nyfødt i fylket kan forventes å leve. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Døde.

Sosialhjelp

  • Andel sosialhjelpsmottakere

    4,4 % [per 2016]

    Andelen av kommunens innbyggere mellom 20 og 66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntekt for de som er ute av stand til å sørge for selv ved hjelp av arbeid, egne midler eller andre ytelser man kan ha krav på. Kilden til tallet.

  • Antall sosialhjelpsmottakere

    116 personer [per 2016]

    Antall innbyggere i kommunen som mottok økonomisk sosialhjelp (bidrag og/eller lån) i løpet av rapporteringsåret. Kilden til tallet.

Helse og omsorg

Mer informasjon om dette temaet finner du på statistikkene Kommunehelsetenesta og Pleie- og omsorgstenester

Kommunens økonomi

Driftsresultat [per 2016]

2,2 %

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet, og er en viktig indikator på om det er økonomisk balanse i kommunen. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at nivået på driftsresultatet utgjør 1,75 % av brutto driftsinntektene over tid.  Du finner mer om dette i deres rapport her.

Figuren viser utviklingen av driftsutgiftene i kommunen etter område de siste ti årene.

Utgifter etter utvalgte områder
Utgifter etter utvalgte områder
Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i prosent av tot.brt. driftsutg., konsern Brutto driftsutgifter, barnehage, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, sosialtj., i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutg, vann, avløp, renov./avfall, i prosent av tot brutto driftsutg, konsern Brutto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern
2007 9.7 7.8 19.1 31.7 1.4 1 3.4 5.2
2008 9.5 7.9 19.9 32.9 1.8 0.9 3.5 4.6
2009 9.2 7.3 18.8 31.7 2.9 0.9 4.7 4.5
2010 8.6 6.7 19.1 32.4 3.5 1 4.5 5.2
2011 7.6 6.3 16.7 29.7 3.1 1.1 3.5 4.6
2012 8.9 6.8 18.5 32.7 2.7 0.9 2.7 4.5
2013 9.1 6.9 18.7 32.4 2.4 0.9 2.3 4.6
2014 10.2 7.4 19.9 32.9 3 0.9 1.5 4.7
2015 9 7.4 19.5 30.6 3.6 0.9 2.5 5.7
2016 8.4 7.5 18.3 30.4 3.9 1.2 3 4.8

Finansielle nøkkeltall

  • Kommunens lånegjeld per innbygger

    113 399 NOK [per 2016]

    Det er her snakk om netto lånegjeld som er langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Tallet forteller hvor mye gjeld kommunen må betjene av egne driftsinntekter per innbygger. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsinntekter, det vil si de totale kommunale driftsinntektene som inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle typer salgs- og leieinntekter. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsutgifter per innbygger. Størrelsen kan sees på som en produktivitetsindikator og forteller hvor mye kommunen bruker på å produsere tjenestene sine. Kilden til tallet.

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Kommuneregnskap.

Vil du vite mer om din kommune?

Vi har mengder av tall om Norges kommuner

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. Her finner du statistikk om offentlige tjenester, finanser og ressursbruk i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Du kan sammenligne din kommune med andre kommuner, hele landet eller andre regionale inndelinger.

I tillegg til KOSTRA har vi mange andre statistikker med tall på kommunenivå.