10.12 - Transport og kommunikasjon
Hyppighet: Kvartal og år.
Aktualitet (ved normal drift):
Kvartal: Skal publiseres innen fem måneder etter kvartalets utløp.
År: Skal publiseres innen ni måneder etter årets utløp.
Statistikken er nyetablert, og 2007-dataene er betydelig forsinket i forhold til målsettingen ved normal drift.
Fylke og byområde.
Akershus og Oslo er slått sammen til et "kollektivfylke".
Byområdene er definert som:
Sarpsborg/Fredrikstad (Nedre Glommen), Oslo/Asker/Bærum/Nittedal/Oppegård/Lørenskog/Skedsmo/Ski (Oslo), Drammen/Nedre Eiker/Lier (Drammen), Tønsberg/Nøtterøy (Tønsberg), Porsgrunn/Skien/Siljan/Bamble (Grenland), Arendal/Grimstad (Arendal), Kristiansand/Vennesla/Songdalen/Søgne (Kristiansand), Stavanger/Sandnes/Sola/Randaberg (Stavanger), Bergen/Askøy/Fjell/Os (Bergen), Ålesund/Skodje (Ålesund), Trondheim/Klæbu/Malvik (Trondheim), Bodø og Tromsø.
440 - Seksjon for transport, reiseliv og IKT
Statistikklovens § 2-1, 2-2, 2-3.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
SSBs tidligere rutebilstatistikk ble publisert siste gang for regnskapsåret 1997, mens Samferdselsdepartementets datafangst basert på skjemasett N-016 ble avsluttet med årgangen 2000. Dette resulterte raskt i et mangelfullt statistikkgrunnlag om kollektivtransport. Samferdselsdepartementet tok derfor et initiativ til etablering av ny statistikk om kollektivtransport, som skulle omfatte buss, båt, forstadsbaner og sporveier og jernbane.
Formålet med den nye statistikken er at den skal gi løpende, oppdaterte strategiske nøkkeltall om kollektivtransporten, som kan være til nytte for både bransjen selv, lokale og sentrale myndigheter, i tillegg til kollektivplanleggere på ulike nivåer. Statistikken finansieres av Samferdselsdepartementet.
Statistikken benyttes først og fremst av offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner i arbeidet med transportplanlegging. Transportbedrifter og transportplanleggere er også viktige brukergrupper. Internt i SSB inngår materialet i beregningene av innenlandske transportytelser, og gir et godt grunnlag blant annet for analyse av konkurranseflater.
Populasjonen er alle kollektivbedrifter innen rutebilnæringen (unntatt rene lukkede skoleruter), rutebåtnæringen (unntatt Hurtigruta og fergeruter), sporvogn, T-bane og jernbane i Norge.
Skjemainnhenting fra alle bedriftene i de ulike næringene.
Fulltelling.
Det sendes ut skjema med svarkonvolutt årlig. Skjemaene er også tilgjengelig via internett (IDUN). Kvartalstallene samles i utgangspunktet kun inn via intenett. Det er lagt opp til at konsern/morselskap/hovedavdeling kan rapportere for underavdelinger etter avtale med SSB.
Det er innlagte statistiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen for kontroll av registreringsfeil eller andre opplagte feil i dataene. Det tas kontakt med oppgavegiver ved frafall av enkeltopplysninger eller ved andre feil av betydning. Enkelte typer manglende svar estimeres ved bruk av opplysninger fra andre svar for samme variabel.
Undersøkelsen baserer seg på fulltelling av de aktuelle foretakene. Det kan forekomme partielt frafall, og verdier for enkelte variable kan bli beregnet av SSB med utgangspunkt i tidligere svar, eller ved å bruke informasjon om sammenhenger mellom andre svar i skjemaet. Data er ikke sesongkorrigert.
Statistikklovens hovedregel er at opplysninger ikke skal offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar enkeltperson. Høsten 2007 ble det gitt tillatelse til publisering ned til byområdenivå, med unntak for økonomiske variable.
Konfidensialitetshensyn gjør at det ikke kan offentliggjøres økonomiske tall ut over totale billettinntekter for skinnegående transport (bane).
Linjekilometer: Total linjelengde i km for alle kollektivtransportlinjer/-ruter i én retning og som er åpne for både på- og avstigning. Når flere linjer (delvis) følger samme trasé, skal lengden på hver linje regnes med.
Togkilometer: Kjørelengde for tog, baner og trikker, som består av flere vogner som er hektet sammen.
Vognkilometer: Kjørelengde i alt (dvs. inkl. posisjonskjøring og annen tomkjøring).
Passasjerkilometer: Samlet reiselengde for alle kollektivtrafikanter.
Plasskilometer: Sum sitteplasser og ståplasser multiplisert med kjørelengde i rute (dvs. ekskl. posisjonskjøring og annen tomkjøring).
Setekilometer: Antall sitteplasser multiplisert med kjørelengde i rute (dvs. ekskl. posisjonskjøring og annen tomkjøring).
Vogntimer: Vogntimer i alt (inkl. reguleringstid, posisjonskjøring og annen tomkjøring).
Billettinntekter: Trafikkselskapenes inntekter fra kollektivtrafikantenes kjøp av reisebevis.
Reise (passasjer): Én påstigning, dvs. delreise.
Totale kostnader: Alle ordinære kostnader knyttet til drift av kollektivtransporten, dvs. sum av administrasjonskostnader, driftsavhengige kostnader og kapitalkostnader.
Offentlig kjøp: Myndighetenes netto kjøp av transporttjenester, dvs. det totale tjenestekjøp (inklusiv godtgjørelse for skoleskyss) hvis operatørene kjører på nettokontrakter og beholder billettinntektene. Hvis operatørene kjører på bruttokontrakter skal det offentlige kjøpet tilsvare kontraktssummen fratrukket billettinntektene.
Kapasitetsutnyttelse: Passasjerkilometer i prosent av setekilometer.
Kostnadsdekning: Billettinntekter i prosent av samlede kostnader.
Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2002) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs NACE-standard.
Spørreskjemaet er grundig gjennomgått, og mange uklare spørsmålsformuleringer og andre uklarheter har blitt luket vekk i denne prosessen. Det kan likevel ikke utelukkes at oppgavegiver kan misforstå et eller flere spørsmål.
Enhetsfrafall i kollektivundersøkelsen vil være enten bedrifter vi ikke får kontakt med pga. ukjent adressat e.l. men som ikke er registrert som avgang, eller bedrifter som nekter å svare og får tvangsmulkt.
Enhetsfrafallet er på om lag 5 prosent. Alle store enheter er med. Enhetsfrafall bidrar til frafallsskjevhet.
Ikke relevant.
Bedrifts- og foretaksregisteret (BOF) benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn opplysninger som for eksempel næringskode. Dette kan gi grunnlag for registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken. Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til at foreldede opplysninger benyttes som grunnlag i statistikken.
Passasjerkilometer er et sentralt mål i all transportstatistikk. Dataene må som regel estimeres av bedriftene, og baserer seg ofte på gjennomsnittsbetraktninger.
Oppsplitting av passasjertall og billettinntekter, etter type billett, har vist seg å være vanskelig – særlig i tett befolkede områder med mange alternative billett-typer. I Oslo-området kan en f.eks. bruke samme billett på både båt, buss, trikk, T-bane og tog.
Kollektivundersøkelsen ble publisert første gang 31. oktober 2006 med årsdata for 2004 og kvartalsdata for perioden 1. kvartal 2005 – 1. kvartal 2006 i november 2006. Årsskjema ble noe endret etter første innsamling og tre tabeller i statistikkbanken ble som følge av dette avsluttet etter bare ett års publisering.
Både buss- og båtsektoren har vært preget av store struktur-, kontraktsmessige og teknologiske endringer de siste årene. Anbudsutsetting, bruttokontrakter og elektronisk billettering har bidratt til større usikkerhet om endringene i tilbud og etterspørsel av kollektivtransport.
Resultatene for rutebiler er for noen variabler til en viss grad sammenliknbar med den tidligere Rutebilstatistikken, som ble publisert siste gang for statistikkåret 1997. Sammenliknbarheten vanskeliggjøres av at det har skjedd store strukturelle endringer i næringen de siste årene.
I Fylkes-KOSTRA hentes det inn tall for transportytelser for den tilskuddspliktige delen av rutebiltransporten, rutebåtene og sporveiene, men den nye kollektivstatistikken omfatter også transporter som ikke er tilskuddsberettiget. Ved direkte sammenlikning på både fylkes- og bedriftsnivå, er det avdekket betydelige avvik for antall elevreiser. KOSTRA har her ofte høyere tall. Det er gjennomgående dårlig registrering av elevreiser, slik at tallene som regel er administrativt beregnede størrelser. De største avvikene er undersøkt og det er like god grunn til å tro at KOSTRA-tallene er for høye, som at kollektivtransporttallene er for lave. Erfaringer fra overgang til elektronisk billettering, er at omfanget av reiser med elevkort er vesentlig lavere enn tidligere antatt. I enkelte fylker har dette ført til reviderte anslag for elevreiser for denne statistikken.
Strukturundersøkelsen gir noen økonomiske nøkkeltall for bedrifter og foretak for de samme næringene som dekkes av kollektivstatistikken. Imidlertid er både kostnads- og inntektsbegrepene ganske forskjellige siden strukturundersøkelsen dekker alle inntekter og kostnader til bedriftene og foretakene, mens kollektivstatistikken bare dekker inntekter og kostnader knyttet til driften av kollektivtilbudet.
Statistikken offentliggjøres hvert kvartal som Dagens statistikk på internett.
Hovedtall vil bli publisert i Statistisk årbok.
Mikrodata lagres i Oracle-baser, og produksjonsdata som SAS-filer. Historiske data lagres som ASCII-filer på UNIX.
2010 © Statistisk sentralbyrå