Hyppighet: Årlig. Aktualitet: Statistikken publiseres innen seks måneder etter statistikkårets utløp.
Kommune
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)
Ikke relevant.
Statistikken ligger til grunn for rapportering av kjørelengder til Eurostat.
Statistikken viser samlede og gjennomsnittlige årlige kjørelengder for norske personbiler, godsbiler og busser, etter kjøretøytype, drivstofftype, alder og eierens bosted.
Statistikken over kjørelengder ble etablert i 2009, med tall for årene 2005-2008. Nye årganger av kjørelengdestatistikken er siden blitt frigitt hver vår. Utviklingen av statistikken ble delfinansiert av Samferdselsdepartementet.
Statistikken blir brukt i sentrale verktøy for nasjonal planlegging på samferdselssiden som Nasjonal transportplan (Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen) og Innenlandske transportytelser (Transportøkonomisk institutt, SSB). Statistikken blir også brukt av miljømyndigheter og -organisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre som er interessert i opplysninger om årlige kjørelengder for den norske bilparken. Internt i SSB er statistikken etterspurt som grunnlag for beregninger og analyser av utslipp til luft fra norske kjøretøyer. Statistikken ligger også til grunn for rapportering av kjørelengder til Eurostat.
Populasjonen er personbiler, godsbiler og busser som er registrert i Kjøretøyregisteret i hele eller deler av statistikkåret. Kjøretøyer med spesialskilter og kjøretøyer registrert før 1. januar 1960 er ikke med i statistikken, fordi slike kjøretøyer er unntatt fra forskriften om periodisk kjøretøykontroll. Statistikken over kjørelengder er i sin helhet basert på innhenting av informasjon fra ulike registre i Statens vegvesen. Det registrerte kjøretøyet er observasjonsenheten og den statistiske enheten.
Statistikken blir laget ved å kombinere informasjon fra Kjøretøyregisteret til Statens vegvesen med måleravlesningsdata fra de periodiske kjøretøykontrollene (”PKK-kontrollene”) som Statens vegvesen samler inn fra kontrollverkstedene. Kjøretøyregisteret inneholder opplysninger om eierforhold, registreringstilstand og tekniske egenskaper ved kjøretøyet. Måleravlesningsdataene gir opplysninger om kontrolldato og kjøretøyets målerstand på kontrolltidspunktet.
Forskriften for periodisk kjøretøykontroll er slik at personbiler skal inn til sin første kontroll i det fjerde kalenderåret etter registreringsåret, mens nyttekjøretøyer i hovedsak skal inn til sin første kontroll i det første kalenderåret etter registreringsåret. Personbiler skal deretter inn til kontroll annethvert år, mens nyttekjøretøyer skal inn til ny kontroll hvert år.
I alt er det rundt 75 prosent av kjøretøyene i populasjonen som har måleravlesninger som kan gi grunnlag for å beregne kjørelengder for hvert statistikkår.
Måleravlesninger for en del nyregistrerte kjøretøyer som ikke har vært inne til sin første kontroll vil mangle ved produksjon av kjørelengdestatistikken for hvert kalenderår. I tillegg vil noen kjøretøyer mangle kjørelengder fordi måleravlesningene er underkjent i de logiske kontrollene som skal avdekke feilavlesninger og lignende.
Den firedelen av kjøretøyene som mangler måleravlesninger, får estimert kjørelengder på bakgrunn av gjennomsnittet for lignende kjøretøyer som det foreligger måleravlesninger for. Sammenlignet med de fleste utvalgsundersøkelser er det altså en liten del av populasjonen som får estimert sine verdier i statistikken over kjørelengder.
Utnytting av administrative registre.
Måleravlesningsdataene blir kontrollert maskinelt ved hjelp av logiske og statistiske kontroller. Måleravlesninger som blir identifisert som feil i kontrollene, blir korrigert maskinelt dersom avlesningene før eller etter gjør det mulig å fastslå hva som er feil med den aktuelle måleravlesningen. Måleravlesninger som ikke lar seg korrigere maskinelt, blir fjernet fra datagrunnlaget.
Kontroller og korrigeringer blir gjennomført i denne rekkefølgen:
Gjennomsnittlig kjørelengde per dag blir beregnet for alle kjøretøyer med godkjente måleravlesninger på bakgrunn av de to siste godkjente måleravlesningene for kjøretøyet.
Kjøretøyene med og uten godkjente måleravlesninger blir deretter delt inn i strata etter disse kjennetegnene:
Aggregerte gjennomsnittlige daglige kjørelengder blir beregnet i hvert stratum for kjøretøyene med avlesninger. Deretter får kjøretøyene som ikke har avlesninger lagt inn den beregnede gjennomsnittlige daglige kjørelengden i tilsvarende stratum som sin verdi.
Til slutt blir gjennomsnittlige årlige kjørelengder beregnet for alle kjøretøyene ut fra hvor mange dager kjøretøyet har vært registrert i Kjøretøyregisteret i det aktuelle statistikkåret.
Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell.
Nyttelast er lik den vekt som framkommer som differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av fører (75 kg).
Maks tillatt vekt av kjøretøyet med personer og gods.
Buss registrert for frakt av 10 til 16 personer.
Buss registrert for frakt av 17 personer eller flere.
Bil som kan brukes til frakt av både personer og gods.
Lastebiler med tillatt nyttelast under 3,5 tonn.
Kombinerte biler med tillatt nyttelast under 1 tonn.
Kombinerte biler med tillatt nyttelast over eller lik 1 tonn og under 3,5 tonn.
Varebiler med tillatt nyttelast under 1 tonn.
Varebiler med tillatt nyttelast over eller lik 1 tonn og under 3,5 tonn.
Lastebiler med tillatt nyttelast på 3,5 tonn eller mer.
Biler med tillatt nyttelast på 3,5 tonn eller mer som er konstruert for å trekke hengere uten egen motor.
Kjørte kilometer med og uten last.
Kjøretøygruppene i tabellene til Eurostat følger internasjonale definisjoner.
Kjøretøygruppene i statistikken er i hovedsak aggregert fra standarden for gruppering av kjøretøyer.
Kjøretøygruppene i tabellene til Eurostat følger internasjonale definisjoner.
Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet, i dette tilfellet feil i registeropplysningene om kjøretøyet. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala, for eksempel mil i stedet for kilometer. Manuell justering av speedometre kan også være en kilde til målefeil i datamaterialet. Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB.
De logiske og matematiske kontrollene er laget spesielt for å fange opp målefeil i datamaterialet. Rundt 8 prosent av kjøretøyene i populasjonen (i overkant av 200 000 biler) har en eller flere måleravlesninger som blir rettet i kontrollene og korrigeringsrutinene. Disse rettingene kan igjen føre til bearbeidingsfeil hvis metoden som blir brukt for å korrigere feilen ikke er den riktige. Rettede måleravlesninger blir derfor kontrollert noe strengere enn urettede avlesninger, og rettinger som gir kjørelengder siden førstegangsregistrering som avviker vesentlig fra medianen for alle avlesninger for det aktuelle kjøretøyet, blir forkastet.
I kjørelengdestatistikken vil det også være målefeil knyttet til at det er den siste tilgjengelige måleravlesningen som ligger til grunn for beregningen av daglige kjørelengder for kjøretøyene med måleravlesninger. Som en følge av forskriften om periodisk kjøretøykontroll, kan måleravlesningene som ligger til grunn for beregningen av daglig kjørelengde være opptil to år gammel når kjørelengden i et gitt statistikkår blir estimert for personbiler og varebiler. Det kan derfor ta noe tid før hele effekten av eventuelle endringer i kjøremønsteret for personbiler og varebiler som en følge av økonomiske svingninger og lignende blir synlige i statistikken. For andre nyttekjøretøyer skal de fleste av måleravlesningene være kun ett år gamle.
Omfanget av denne målefeilen er vanskelig å tallfeste. Analyser viser at den gjennomsnittlige kjørelengden synker jevnt i takt med alderen på kjøretøyet. Det er imidlertid ikke store forskjeller fra år til år. Innenfor kortere tidsperioder vil det i hovedsak være bruksområdet til kjøretøyet som bestemmer den gjennomsnittlige daglige kjørelengden. Beregningen av gjennomsnittlige daglige kjørelengder basert på de siste gyldige måleravlesningene for kjøretøyene må derfor sies å være en enkel og robust metode som for de aller fleste formål vil gi statistikk med en tilstrekkelig grad av nøyaktighet.
Omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil i undersøkelsen utover dette er ukjent, men vi antar at det resterende innslaget av slike feil ikke fører til systematiske feil i resultatene.
Rundt 2 prosent av bilene i populasjonen har måleravlesninger som blir underkjent enten på grunn av logiske feil i avlesningsrekken eller fordi den siste godkjente avlesningen er for gammel i forhold til kontrollhyppigheten som forskriften spesifiserer for det aktuelle kjøretøyet. Enhetsfrafall bidrar til frafallsskjevhet og er en usikkerhet som kommer i tillegg til den usikkerheten som skyldes utvalgsfeil.
Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.
I alt er det rundt 25 prosent av kjøretøyene i populasjonen som mangler måleravlesninger som kan gi grunnlag for å beregne kjørelengder for hvert statistikkår. Majoriteten av disse er nyregistrerte kjøretøyer som ikke har vært inne til sin første kontroll. I motsetning til de fleste utvalgsundersøkelser er det altså en relativt liten del av populasjonen som får estimert sine verdier i statistikken over kjørelengder.
I statistikken over kjørelengder vil det kunne være dekningsfeil i populasjonen på grunn av forsinkelser og feil i oppdateringen av Kjøretøyregisteret. For eksempel vil biler som er avregistrert eller kondemnert i statistikkåret kunne være registrert som aktive i Kjøretøyregisteret lenger enn det som faktisk var tilfelle. Det kan også være dekningsfeil knyttet til at kjøretøyer som rent faktisk ikke er i bruk, fortsatt står registrert på vanlig måte i Kjøretøyregisteret. Dekningsfeil kan også oppstå når kjøretøyer skifter bruksområde mellom to avlesninger, for eksempel ved at brukte drosjer selges som privatbiler. Omfanget av slike feil i datamaterialet er ikke kjent.
Kjørelengdestatistikken ble etablert i 2009, med tall for statistikkårene 2005-2008. Statistikken har blitt frigitt årlig siden 2009. Tall på kommunenivå ble frigitt første gang for statistikkåret 2010.
Fra og med 2010 ble stratifiseringen lagt om slik at det blir tatt hensyn til eierens bostedsfylke og bostedskommune i inndelingen av kjøretøyene i grupper før estimering av kjørelengder. Alder ble samtidig gjort til det viktigste kriteriet for stratuminndelingen. Endringen medfører at presisjonen blir bedre i estimeringen av kjørelengder fordelt på aldersgrupper, fylker og kommuner på detaljert nivå. På mer aggregerte nivåer fører omleggingen derimot ikke til vesentlige endringer i kjørelengdestatistikken.
Vegtrafikkindeksen til Statens Vegvesen viser den årlige trafikkveksten på norske veier basert på data fra om lag 300 maskinelle tellepunkter på norske veier.
Statistikken over innenlandske transportytelser som blir utarbeidet av Transportøkonomisk institutt i samarbeid med SSB inneholder beregninger av kjørelengder for norske kjøretøyer i Norge fra 1946 til i dag.
Lastebilundersøkelsen til SSB viser den kvartalsvise utviklingen for transportytelsene for norske lastebiler med tillatt nyttelast over 3,5 tonn.
Drosjestatistikken til SSB gir tall for kjørelengden til alle kjøretøyer som er tilknyttet en drosjesentral. Dette vil inkludere kjørelengden til personbildrosjene og en del av kjørelengden til minibussene i denne registerstatistikken over kjørelengder.
SSB utarbeider også en årlig registerstatistikk for antall registrerte og vrakede kjøretøy i ulike kjøretøygrupper.
Eurostat har statistikk som viser kjørelengder for ulike land i Europa.
Statistikken blir offentliggjort i Statistikkbanken og på kjørelengdestatistikkens hjemmeside på Internett.
Grunnlagsdataene blir langtidslagret som tekstfiler.
2011 © Statistisk sentralbyrå