Kostnadsindeks for innenriks sjøfart
Kvartalsvis statistikk med publisering 90 dager etter utløp av perioden.
Nasjonalt nivå.
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikken beskriver prisutviklingen for innsatsfaktorene i innenriks sjøtransport. I tillegg til en totalindeks for hele næringen er det presentert delindekser for 6 fartøystyper. Indeksen måler ikke endringer i produktivitet og fortjenestemargin hos rederiene.
Behovet for indeksen ble fremlagt på rådgivende utvalg for sjøtransport i 2008. Motivasjonen til SSB ligger i å øke mengden statistikker med høy aktualitet og slik bidra til økt kvalitetssikring hos andre økonomiske statistikker. Utviklingen av indeksen startet samme år, med andre kvartal 2009 som første periode med ordinær datafangst.
Statistikken ble utviklet i samarbeid med Statens Vegvesen og rederier, representert ved Rederienes Landsforening. Endelig valg av metode er SSB ansvarlig for.
Utviklingsarbeidet ble finansiert av Statens vegvesen og Rederienes Landsforening. Drift er finansiert av Rederienes Landsforening.
Statistikken benyttes av rederier og offentlige myndigheter for regulering av langsiktige kontrakter for sjøtransport.
Andre brukere er nasjonalregnskapet, foretak utenfor næringen som har behov for indeksering av kostnader i forbindelse med sjøtransport samt offentlige og private organisasjoner med behov for å analysere kostnadsutviklingen i næringen. SSB bruker statistikken i kvalitetssikring av driftsundersøkelsene for sjøfart og strukturstatistikken.
Analyseenhetene består av foretak innen innenriks sjøfart. Til denne gruppen tilhører (etter standard for næringskode SN2007):
Næringen "50.204 Forsyningsskip og andre sjøtransporttjenester for offshore" er holdt utenfor.
Foretakenes kostnader er inndelt som følger:
Statistikken operer med følgende fartøysgrupper:
Mer om kostnads- og fartøysgrupper i avsnitt 3.2-3 og 4.1
Mannskapskostnader er innhentet av seksjon for inntekt og lønn ved SSB. Data inngår i produksjonen av Arbeidskraftkostnadsindeksen (AKI). Seksjon for inntekt og lønn produserer kvartalsvise indekser på næringsundergruppenivå nevnt i avsnitt 3.1.
Kostnader ved reparasjon og vedlikehold er fulgt ved å innhente fakturerte priser på arbeidskraft ved norske skipsverft. Data er innhentet ved bruk av spørreskjema.
Priser på drivstoff er innhentet av seksjon for prisstatistikk. Prisene er hentet hos de største aktørene innen omsetning av marine drivstoff. Data inngår i produksjon av Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands.
Administrative kostnader er målt ved å følge utviklingen i arbeidskraftkostnader innen næringer som bedriver faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Også denne statistikken er utarbeidet av seksjon for inntekt og lønn. Se link under mannskapskostnader.
Øvrige operasjonelle kostnader er fulgt ved å bruke konsumprisindeksen (KPI).
Kapitalkostnader i form av kapitalslit måles ved bruk av produsentprisutviklingen for varetypen investeringsvarer som publisert av seksjon for prisstatistikk i produsentprisindeksen.
For beregning av kapitalkostnader i form av rentekostnad brukes 3-mnd nominell NIBOR publisert av Norges Bank og endringer i prisnivå gitt av konsumprisindeksen.
Vektene for fordelingen av kostnader hos de ulike fartøystyper er utarbeidet med utgangspunkt i Driftsundersøkelsen for nærsjø- og innenriksfart 2006. Data har vært supplert og konsultert mot senere års driftsundersøkelser, Årsregnskap og historiske kostnadsdata fra Statens vegvesen og diverse fylkeskommuner. En oversikt over gjeldende vekter er gitt i avsnitt 3.6.
Utvalget for indekser produsert ved SSB er beskrevet i detalj ved gjeldende statistikk. Se linker i avsnitt 3.2. For noen kostnadsgrupper krevde kostnadsindeksen en spesialtilpasning.
For mannskapskostnader ble det ordinære utvalget i AKI utvidet i samtlige næringsundergrupper nevnt i avsnitt 3.1. Årsaken er at det opprinnelige utvalget i disse næringsundergruppene var trukket på bakgrunn av publisering på det høyere næringsnivået Samferdsel.
Utvalget av skipsverft som inngår i beregning av priser for reparasjon og vedlikehold består av rundt 26 norske verft som har næringskode (SN2007) 35.150 - Reparasjon og vedlikehold av skip og båter.
Også i utarbeiding av priser på drivstoff måtte utvalget utvides da opprinnelig utvalg var beregnet på en indeksproduksjon på det høyere varetypenivå Mineralolje og mineraloljeprodukter.
For administrative kostnader, kapitalkostnader og øvrige kostnader er utvalget i datakilden det samme som hos statistikkprodusent.
Datainnsamling foregår ved forsendelse fra statistikkprodusent (drivstoff og mannskap), direkte bruk av offentliggjorte tall (AKI, KPI, NIBOR, PPI), samt papirskjema sent per post (reparasjon og vedlikehold)
Skjema brukt for reparasjon og vedlikehold er RA-0677 Avtalt eller kontraktsfestet timespris for reparasjon og vedlikehold av skip og sendes ut etter utgangen av hvert kvartal med frist for innsending 2 uker senere.
Kontroll av prisdata foregår ved sammenstilling. Store avvik mellom perioder blir bekreftet med statistikkprodusent for de internt genererte prismålinger og med oppgavegiver for skjemainnhentingen i reparasjon og vedlikehold.
Vektene for fordelingen av kostnader hos de ulike fartøystyper er utarbeidet med utgangspunkt i driftsundersøkelsene fra 2006 og 2007 (Link til kilde i avsnitt 3.2). Data herfra er brukt til å estimere operasjonelle kostnader for et representativt fartøy i fartøysgruppen. De operasjonelle kostnadene er supplert med modellbaserte kapitalkostnader. Kapitalkostnadene er beregnet gjennom en modell som tar utgangspunkt i nypris på fartøy, levetid, restverdi og realrenter. Kapitalslit er fremkommet ved å anta lineære avskrivinger av nypris på fartøy. Et serielån med lånebeløp lik nypris minus restverdi, beregnet ved bruk av realrenter, gir gjennomsnittlig årlig rentekostnad. Restverdi er satt til 10 prosent. For avskrivning og lånefinansiering er tidshorisonten satt til 30 år.
Vektene for fartøystypene brukt fra og med 2. kvartal 2009 er:
| Ferger | Små hurtigbåter | Store hurtigbåter | Cruiseskip | Andre fraktefartøy | Slep og havnebuksering | |
| Drivstoff | 17,3 | 16,5 | 19,0 | 10,5 | 19,3 | 15,0 |
| Mannskap | 43,0 | 38,2 | 47,5 | 18,8 | 35,8 | 46,2 |
| Vedlikehold og reparasjon | 9,4 | 8,3 | 7,0 | 7,0 | 11,0 | 8,7 |
| Administrative kostnader | 3,3 | 7,2 | 3,5 | 17,4 | 5,0 | 8,8 |
| Øvrige operasjonelle kostnader | 8,1 | 13,1 | 9,0 | 32,2 | 6,9 | 4,0 |
| Kapitalslit | 13,0 | 11,5 | 9,6 | 9,7 | 15,1 | 11,9 |
| Rentekostnader | 5,9 | 5,2 | 4,4 | 4,4 | 6,9 | 5,4 |
| Sum | 100,0 | 100,0 | 100,0 | 100,0 | 100,0 | 100,0 |
Vekter for aggregering til totalindeks er basert på strukturstatistikk og driftsundersøkelsen nevnt i avsnitt 3.2. Disse er:
| Ferger | Små hurtigbåter | Store hurtigbåter | Cruiseskip | Andre fraktefartøy | Slep og havnebuksering | |
| Kostnadsfordeling | 30,0 | 5,0 | 13,3 | 26,7 | 21,0 | 4,0 |
Priser
For de kostnadsgrupper der prisen er innhentet i form av en indeksverdi er denne behandlet på linje med en faktisk observerbar pris. For beregning av kapitalkostnader i form av rentekostnad brukes 3-mnd nominell NIBOR publisert av Norges Bank og endringer i prisnivå gitt av konsumprisindeksen. Månedlige renteobservasjoner fra Norges Bank er tillagt en utlånsmargin og justert for inflasjon mot siste periode. Utlånsmarginen er lik differansen mellom NIBOR og utlånsrenter til ikke-finansielle private foretak gitt av rentestatistikk fra SSB i årene 2006 og 2007. Årstallene er valgt med bakgrunn i at de øvrige kostnadsdata er hentet fra denne perioden.
Indeksberegningen består av flere trinn:
Elementærindeksene beregnes som geometrisk gjennomsnitt av prisrelativene i kostnadsgruppen. Med 6 fartøysgrupper og 7 kostnadsgrupper har vi 42 elementærindekser. Aggregering til delindekser og totalindeks for næringen er foretatt etter Laspeyres metode.
Merk at aggregering av de publiserte delindeksene på kostnadsgrupper med det formål å lage en totalindeks på fartøy ikke vil gi det samme indekstall som er publisert for aktuelle fartøy. Dette henger sammen med metoden man anvender for kjeding av indeksen.
Ingen data kan tillegges et bestem foretak. Det er to grunner til dette. Disse er:
Vekter, fartøysgruppe og kostnadsgruppe
Kostnadsfordelingen for de ulike fartøysgruppene er basert på karakteristika for et representativt fartøy og er utledet fra undersøkelsene nevnt i avsnitt 3.2.
Med ferger menes båter som transporterer kjøretøy i forbindelse med innenlandsk veinett - bilferger. Passasjerbåter er inndelt i små og store hurtigbåter. Disse fartøysgruppene favner alle hurtigbåter som transporterer passasjerer i innenriks trafikk. Vi skiller mellom båter som faller inn under hurtigbåtkoden og de som faller utenfor. Hurtigbåtkoden knytter krav til fartøy basert på blant annet avstand til nødhavn, passasjertall og hastighet, og vil derfor gi ulike kostnadsfordelinger for små og store hurtigbåter. Med cruiseskip menes passasjerskip som har som hovedmål å gi en turistopplevelse og som tilbyr soveplasser. Gruppen slep/havnebuksering dekker skip som ikke direkte transporterer gods eller passasjerer men som tilbyr tjenester i havn eller langs kysten. I gruppen andre fraktefartøy er alle fartøy som primært transporterer gods som for eksempel tank, bulk og stykkgods.
Drivstoffkostnader er utgifter direkte knyttet til drivstofforbruk. Mannskapskostnader er totale utgifter til ansatte ved rederiet. Med reparasjon og vedlikehold menes ikke-aktiverte utgifter til reparasjon og vedlikehold. Administrative kostnader er rederiets kostnader som ikke er direkte knyttet fartøyet som for eksempel regnskapsføring. Resterende operasjonelle kostnader er samlet i gruppen øvrige kostnader.
Kapitalkostnader er kostnader ved bruk av realkapital. Ved binding av kapital i anleggsaktiva, realkapital, deles kostnadene i kapitalslit og rentekostnader. Kapitalslit er kostnader forbundet med slitasje eller verdireduksjon av anlegsaktiva. I regnskapssammenheng tilsvarer dette avskrivninger. Rentekostnadene er den kompensasjon som ytes mot at kapital er stilt til disposisjon. Den innskutte kapital, passiva, deles opp i gjeld og egenkapital. I kostnadsindeksen er ikke kompensasjon til egenkapital inkludert og kapitalkostnader i form av rentekostnader har da sin regnskapsmessige parallell i utgifter til betjening av lån.
Ikke relevant.
Målefeil må sees opp mot den forenkling som valg av fartøy- og kostnadsgrupper representerer.
Bearbeidingsfeil ansees som liten.
Ved partielle frafall eller ved andre feil, blir oppgavegiveren kontaktet.
Utvalget for beregning av kostnader for reparasjon og vedlikehold er trukket fra næringskode (Sn2007 33.150 - reparasjon og vedlikehold av skip). Utvalget er trukket med vekt på å dekke de største bedriftene der disse er dominerende. Varians beregnes ikke. Utvalget av bedrifter rulleres årlig ved å erstatte enheter som utgår. En kilde til skjevhet kan være at store enheter er overrepresentert i utvalget.
For utvalgsfeil i statistikk som brukes direkte henvises det til "Om Statistikken" for disse. Dette gjelder:
Over tid vil det skje en endring i kostnadsstrukturen til foretak i sjøtransportnæringen. For å vekte prisendringer riktig i kostnadsindeksen bør vektgrunnlaget til enhver tid reflektere kostnadsbildet til fartøy i næringen. Vektene bør revideres med noen års mellomrom.
Ikke relevant.
Lastebilkostnadsindeksen beskriver utviklingen i kostnadsnivået for lastebiltransport. Oppbygging av kostnadsindeks for innenriks sjøfart er bygget etter samme mal som denne.
Ikke relevant.
Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.
2011 © Statistisk sentralbyrå