Bergverk, industri og kraftforsyning - investeringsstatistikk.
Undersøkelsen gjennomføres på kvartalsbasis. Resultater publiseres om lag 8 uker etter kvartalets utløp.
Kvartalsvise investeringstall for industri, bergverksdrift og kraftforsyning lages kun på nasjonalt nivå.
470 - Seksjon for industri- og FoU-statistikk
Statistikkloven av 16. juni1989 nr. 54 §§2-1, 2-2 og 2-3
Statistikken er ikke underlagt EU-rettsakt.
Statistikken har ingen formell tilknytning til internasjonalt statistisk samarbeid.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge nivå og utvikling i antatte- og utførte investeringer innenfor bergverksdrift, industri og kraftforsyning da dette er en indikator på etterspørselen etter kapitalvarer. Statistikken er publisert siden 1973, men hadde en forløper på 1960-tallet.
I 2. kvartal 2000 gjennomgikk undersøkelsen en større revisjon. Dekningsgraden ble høynet med utgangspunkt i nytt utvalg trukket i 1995, og næringskodingen ble revidert på bedriftsnivå. Til og med 4. kvartal 2003 publiserte man kun investeringstall for enhetene i utvalget. For å heve kvaliteten på undesøkelsen samt bedre sammenligningsgrunnlaget i forhold til annen kvantitativ statistikk, gikk man over til å publisere estimerte investeringstall for hele populasjonen i 1. kvartal 2004. Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) ved beregning av statistikken. SN2007 er en nasjonal versjon av NACE Rev. 2 som er EU sin standard for næringsgruppering.
Historiske serier basert på SN2007 er tilbakeregnet til 1990 for toppaggregatene og til 1995 for underaggregatene. Resultatene er gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. Historiske serier basert på Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) vil fortsatt være tilgjengelige i Statistikkbanken, men disse vil ikke bli oppdatert. Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.
Statistikken benyttes internt i Statistisk sentralbyrå ved beregning av Kvartalsvis nasjonalregnskap samt Konjunkturtendensene for Norge og utlandet. Eksterne brukere er finans- og analysemiljøene samt ulike offentlig instanser (Finansdepartementet, Norges Bank m.fl.).
Populasjonen er definert ved Bedrifts- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive bedriftsenheter innenfor bergverksdrift (05, 07, 08, 09.9), industri (10-33) og kraftforsyning (35), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Fordi bedrifter i større grad enn foretak driver avgrensbar og homogen aktivitet, har undersøkelsen bedrift som innsamlings- og analyseenhet. (Se avsnitt 4.1 for en fullverdig definisjon av bedrift og foretak.)
Undersøkelsen benytter bedriftsinformasjon fra Bedrifts- og foretaksregisteret, skjemadata fra utvalgsbedrifter samt strukturdata fra Industristatistikk og Elektrisitetsstatistikk. Bedrifts- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrå sitt register over alle juridiske enheter og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge.
Bruttoutvalget består av rundt 1900 bedrifter og utgjør om lag 9 prosent av populasjonen. Utvalgsenhetene dekker cirka 80 prosent av de totale investeringene.
Bruttoutvalget omfatter alle bedrifter med mer enn 100 sysselsatte. I tillegg inkluderes alle større investeringsprosjekter med tilknytning til bergverksdrift, industri eller kraftforsyning. Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige bedrifter med en trekksannsynlighet som er proporsjonal med størrelsen på bedriften målt i antall sysselsatte.
I utgangspunktet skal bruttoutvalget ikke inkludere bedrifter med mindre enn 10 sysselsatte, men det gjøres unntak fra denne regelen. Dette gjelder for enheter under oppbygging som ikke har registrerte sysselsettingstall, enheter i kraftforsyningsnæringen som ikke har dekkende sysselsettingstall og enheter i næringer hvor det er få bedrifter i populasjonen.
Stratum (Ansatte) | Utvalg | Fordeling strata 2 - 5 | Trekking |
1 - (> 100) | 438 |
| Cut-off |
2 - (50-99) | 400 | 27,8 | PPS |
3 - (20-49) | 614 | 42,6 | PPS |
4 - (10-19) | 316 | 21,9 | PPS |
5 - (< 10) | 111 | 7,7 | Cut-off |
∑ 1879 |
|
For utfyllende informasjon om utvalgsplanen, se kapittel 3.1 i Notater 2004/51.
Datainnsamlingen skjer postalt ved bruk av papirskjema og elektronisk via SSB sin rapporteringsportal "Informasjon og datautveksling med næringslivet" (IDUN). Om lag 82 prosent av oppgavegiverne benytter Internett som overføringsmedium (2. kvartal 2011). Alle enheter i utvalget som har registrert en e-postadresse i IDUN-portalen får tilsendt en e-post når spørreskjema for en ny periode er gjort tilgjengelig på Internett.
Papirskjema og følgebrev sendes ut i midten av kvartalets første måned. Svarfirst er den 5. i kvartalets midterste måned. Oppgavegivere som unnlater å svare innen fristen mottar "Varsel om tvangsmulkt" en uke etter at denne er utgått. Ny frist for innlevering er satt til en uke etter utsendelsesdatoen for varselet. Oppgavegivere som fortsatt unnlater å svare mottar "Vedtak om tvangsmulkt" en uke etter den nye fristens utløp. For å unngå at vedtaket settes ut i livet, må skjemaoppgaven komme SSB i hende innen 4 dager.
Spørreskjema er tilgjengelig som pdf.
Registrering og verifisering av innrapporterte data utføres ved optisk lesing av papirskjema og ved filoverføring i fra IDUN-portalen. Sent innkomne papirskjema, samt fakser og e-poster, registreres manuelt.
Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Deretter revideres tallmaterialet på grunnlag av lister over avvik fra historiske data. Ved store avvik kontaktes oppgavegiver. Makrokontroll utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet granskning av mikrodata. I ettertid foretas kontroll av resultater mot Industristatistikk og Elektrisitetsstatistikk for å sjekke kvaliteten på undersøkelsen.
For utfyllende informasjon om revisjonsrutiner, se kapittel 3.4 i Notater 2004/51.
Utvalgsdata blåses opp til populasjonsnivå ved bruk av rateestimering. Årlige investeringstall fra Industristatistikk og Elektrisitetsstatistikk danner grunnlag ved beregning av raten.
I forkant av estimeringen deles populasjon og utvalg inn i delmengder ved at bedriftene grupperes etter næring (tilnærmet lik tosifret NACE). Deretter stratifiseres de ulike næringsgruppene med utgangspunkt i gjennomsnittlig investeringsnivå for den enkelte bedrift i de tre siste årgangene av strukturundersøkelsene (Industristatistikk eller Elektrisitetsstatistikk). Til slutt estimeres populasjonstall for næring * stratum. De største investeringsprosjektene holdes utenfor beregningen og summeres sammen med populasjonsestimatene for å lage totale populasjonstall for den enkelte næring.
Investeringstall for bergverksdrift, industri og kraftforsyning fremkommer ved å summere næringenes totale populasjonstall. For utfyllende innformasjon om beregning av populasjonsestimater, se kapittel 4 i Notater 2004/51.
Kvartalstall har ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallene. Imidlertid vil det være noe større grad av usikkerhet knyttet til sesongjusterte tall. I undersøkelsen beregnes sesong og trend for seriene "utførte kvartalsvise investeringer" og "antatte kvartalsvise investeringer" for aggregatene industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Til dette arbeidet benyttes programpakken X12-ARIMA med standard parametere (se "Om sesongjustering").
Innsamlede data er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven §2-4), og disse vil bli oppbevart og tilintetgjort på en forsvarlig måte. All bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.
Offentliggjøring av data skjer i samsvar med §2.6 i Statistikkloven samt SSB sine interne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke offentliggjør data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent av verdien eller tall der to selskap står for 95 prosent av verdien. For investeringsstatistikken gjelder dette næringene 05, 12 og 19 (jf. SN2007), samt en rekke serier på lavere aggregeringsnivå (bearbeidingsnivå). Som hovedregel er alle serier som ikke publiseres å anse som fortrolige data.
Tallmateriale som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at det ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning. Slike særavtaler gjelder kun for interne brukere.
Lokal enhet (bedrift): Et foretak, eller en del av et foretak, som ligger på et sted som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer for et og samme foretak.
Foretak: Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med juridisk enhet, for eksempel et aksjeselskap.
NACE: "Nomenclature Générale des Activités economiques dans les Communautés Européenes" er EUROSTAT sin næringsstandard for EU-området. Denne er basert på FN sin internasjonale næringsstandard, ISIC (International Standard of Industrial Classification of all Economic Activities).
Bearbeidingsnivå: Nivå for bearbeiding av data i undersøkelsen. Fastsettes med utgangspunkt i NACE-koden.
Imputering: Beregnet verdi hvor observasjon mangler.
Investering: Alle anskaffelser av nye varige driftsmidler som har en brukstid på 1 år eller mer. Gjelder også maskiner mv. som fremstilles til eget bruk samt større ombyggingsarbeider. Investeringen skal rapporteres i det året/kvartalet utstyret er mottatt - selv om det ikke er betalt eller aktivert i regnskapet - og fordeles på kategoriene maskiner, biler og andre transportmidler samt bygg og anlegg. Merverdiavgift regnes netto, det vil si at moms bedriftene får refundert ikke tas med, mens moms bedriftene ikke får refundert tas med. Varige driftsmidler anskaffet ved finansiell leasing tas med.
Antatte investeringer: Samlebetegnelse for anskaffelser som bedriftene venter å gjøre på kort og mellomlang sikt. Grunnlaget for disse tallene kan være vedtatte planer, foreløpige antagelser m.m. Generelt er usikkerheten større på mellomlang sikt.
Utførte investeringer: Anskaffelser av maskiner, transportmidler, bygg eller deler av slike som bedriftene har foretatt i et kvartal. At en investering er utført er ikke ensbetydende med at anskaffelsen er tatt i bruk.
Maskiner: Alle former for permanent mekanisk og elektrisk utstyr. Det vil si maskiner (inklusive industriovner), transformatorer, datautstyr (maskinvare og programvare), apparater og deler (inklusive montasje) samt redskap og verktøy som benyttes gjennom flere år.
Biler og andre transportmidler: Biler, bedriftsjernbaner, taubaner, transportkraner og andre transportmidler.
Bygg og anlegg (industri og bergverk): Fabrikk-, lager-, og kontorbygg, sosiale velferdsanlegg (ikke boliger), kaier og siloer samt andre industrielle anlegg (eksklusive tomteverdi). Større ombygningsarbeider skal tas med.
Bygg og anlegg (kraftforsyning): Verksted-, lager- og administrasjonsbygg, sosiale velferdsanlegg (ikke boliger), sentral-, regional-, og distribusjonsnett samt andre anlegg (eksklusive fallrettigheter og tomteverdi). Større ombygningsarbeider skal tas med.
Næringsklassifiseringen skjer med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard, NACE Rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.
I tilllegg benyttes EUROSTAT sin gruppering etter varetype (Main Industrial Groupings). Formålet med gruppering etter varetype er å lage en mer detaljert inndeling ved at klassifiseringen gjennomføres med utgangspunkt i produktets sluttanvendelse. I statistikken inngår det i alt seks varetyper:
Kode | Norsk beskrivelse | Engelsk beskrivelse |
E1 | Innsatsvarer | Intermediate goods |
E2 | Investeringsvarer | Capital goods |
E3 | Varige konsumvarer | Consumer durables |
E4 | Ikke-varige konsumvarer | Consumer non-durables |
E5 | Konsumvarer (E3+E4) | Consumer goods |
E6 | Energivarer | Energy goods |
Nedenfor følger en oversikt over viktige næringer i de ulike varetypene:
Varetype | Hovednæringer |
Innsatsvarer | Trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, gummi- og plastindustri, mineralproduktindustri, metallindustri |
Investeringsvarer | Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon |
Varige konsumvarer | Møbelindustri |
Ikke-varige konsumvarer | Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri |
Konsumvarer, i alt | Møbelindustri, næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri |
Energivarer | Bryting av kull, raffinering, kraftforsyning |
For en fullstendig oversikt over hvilke næringer som er inkludert i de ulike varetypene, se Kommisjonsforordning 656/2007.
Med målefeil menes feil i datamaterialet som skyldes spørreskjemaets utforming eller oppgavegivers systemer for innhenting av informasjon. For å unngå dette, legges det stor vekt på klarhet i spørreskjemaveiledningen. Bruk av feilaktig skala forekommer da verdiene skal oppgis i hele tusen kroner. Denne typen feil identifiseres under revisjonen, og omfanget er lite. Innføring av elektronisk rapportering via IDUN-portalen har bidratt til å redusere problemet da logiske kontroller er integrert i spørreskjema.
Med bearbeidingsfeil menes feil i datamaterialet som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er feiltolkning av svarene ved optisk lesning av papirskjema - for eksempel at 1 tolkes som 7 - eller at korrekte tall vurderes som uriktige av revisor og rettes feilaktig. Papirskjema leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk medium. Erfaringsmessig gir dagens teknikker for optisk lesing meget gode resultater, og få feil skyldes denne fasen av statistikkproduksjonen. Papirskjema som ikke kan verifiseres i den optiske løsningen (for eksempel fakser) behandles manuelt. Dette gir rom for punchefeil, men større avvik vil bli identifisert under revisjonen. Innføring av elektronisk rapportering via IDUN-portalen har bidratt til en ytterligere reduksjon av bearbeidingsfeil da skjemadata på elektronisk form ikke kan feiltolkes ved innlasting i SSB sine databaser.
Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.
Enhetsfrafall for undersøkelsen ligger i underkant av 3 prosent ved endelig produksjonsfil. Kritiske enheter, det vil si bedrifter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert nivå, kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er gjennomført beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen. Disse har ikke avdekket systematiske skjevheter. Enhetsfrafall imputeres ved at anslag gitt i forrige rapporteringsperiode betraktes som faktiske investeringer. For mer om imputeringsmetoden, se kapittel 3.4 i Notater 2004/51.
Partielt frafall (ubesvarte felter i oppgaven) imputeres ikke, men behandles som null (ingen investeringer). Dette er vanligvis riktig, men trenger ikke å stemme.
Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat, og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.
Undersøkelsen benytter et fast panel. Periodisk ajourhold sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med strukturen i populasjonen. Nedleggelse av utvalgsbedrifter kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på at utvalget dekker større enheter i populasjonen der hvor disse er dominerende.
Foreløpig er det ikke gjennomført beregning av utvalgsfeil for undersøkelsen.
Med dekningsfeil menes feil i registre som benyttes som populasjonsbærer. Dette kan være overdekning, underdekning, forsinket oppdatering, og uriktig klassifisering. Erfaringsvis vil en liten andel av enhetene i Bedrifts- og foretaksregisteret være feilklassifisert med henblikk på næring eller andre kjennemerker knyttet til identifiseringen av den enkelte enhet. Normalt skyldes dette mangelfulle eller misvisende opplysninger mottatt på et bestemt tidspunkt. Det er ikke gjennomført beregninger for å tallfeste omfang og betydning av denne typen feil i undersøkelsen. Omfanget av dekningsfeil antas imidlertid ikke å være større enn for annen kvantitativ statistikk. Årlige rutiner sikrer at næringsklassifiseringen til utvalgsbedriftene revideres i 2. kvartal.
Med modellfeil menes først og fremst feil i forbindelse med sesongjustering av tidsserier. Dette skyldes avvik fra de modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes i sesongjusteringen. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til påske og pinse. Imidlertid vil slike problemer være større i månedlige undersøkelser enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten på sesongjusteringen vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall. Disse viser et tydelig og stabilt sesongmønster i kvartalsvise investeringstall for industri og kraftforsyning. Dette er ikke tilfelle for bergverksdrift.
SN2007 erstattet SN2002 som offisiell næringsstandard fra og med 1. kvartal 2009 (avsnitt 2.1). Det er viktig å ta utgangspunkt i resultater basert på en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007. Historiske serier basert på SN2002 vil fortsatt ligge ute for perioden 1989 til 2008. For å få oversikt over eventuelle endringer i næringsgrupperingen, se Korrespondansetabell.
Endringstall fra undersøkelsen benyttes til å fremskrive årlige nasjonalregnskapstall for nyinvesteringer i bergverksdrift, industri og kraftforsyning ved beregning av Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Nivå- og endringstall for utførte- og antatte investeringer inngår i datagrunnlaget ved utarbeiding av Konjunkturtendensene for Norge og utlandet.
Tilsvarende investeringsstatistikk lages for olje- og gass, se Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten.
Investeringstall publiseres også i de årlige strukturundersøkelsene for industri, elektrisitet samt olje- og gass. Resultater fra disse undersøkelsene inngår i datagrunnlaget til Nasjonalregnskapet.
Statistikken (http://www.ssb.no/kis/) publiseres elektronisk (tabeller og figurer) via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på Internett. Resultater blir også gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. Utvalgte data formidles via Konjunkturtendensene, Økonomiske analyser og Økonomisk utsyn. Semikolonseparerte filer (SDV-filer) med utvalgte data ligger også tilgjengelig under Statistisk månedshefte.
Berger, Eika og Skjerpen (1997): Industriinvesteringer, Økonomiske analyser 9/97, Statistisk sentralbyrå.
Konjunkturindikatorer 2000. Dokumentasjon, NOS C586, Statistisk sentralbyrå
Kvartalsvis investeringsstatistikk. Notater 2004/51, Statistisk sentralbyrå
Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten
Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).
2012 © Statistisk sentralbyrå