08.05.10 - Nasjonale konjunkturoversikter
Undersøkelsen er kvartalsvis og offentliggjøres om lag 4 uker etter kvartalets utløp.
Kun nasjonalt nivå.
470 - Seksjon for industristatistikk
Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54, §2-1 (frivillig)
Statistikken er ikke underlagt EU-rettsakt.
Konjunkturbarometeret rapporteres kvartalsvis til OECD.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge industriledernes vurderinger av konjunktursituasjonen og utsiktene for en del faste kjennetegn. Selv om undersøkelsen ikke gir presise målinger av økonomiske variable, bidrar denne typen statistikk til overvåking av konjunkturbildet i nåtid og nær fremtid.
Undersøkelsen ble etablert i 1973 og satt i regulær drift fra 1. kvartal 1974. I 1995 ble det foretatt en større revisjon der spørsmål og svaralternativer knyttet til begrensende faktorer i produksjonen (flaskehalser) ble modernisert. I 2011 ble det foretatt en ny revisjon der spørsmål om leveringstid og lagerbeholdning ble erstattet av spørsmål om innsatspriser, lønnsomhet og begrensende faktorer for investeringer i realkapital. Forøvrig har spørsmål og svaralternativer i all hovedsak vært holdt uendret.
Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes SN2007 (se avsnitt 4.2) som offisiell standard ved beregning av statistikken. Historiske serier for konjunkturbarometeret er tilbakeregnet til 1990. Historiske serier basert på SN2002 (se avsnitt 6.1) vil fortsatt ligge tilgjengelig, men disse vil ikke bli oppdatert.
Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.
Statistikken benyttes internt i Statistisk sentralbyrå ved utarbeiding av prognoser og til overvåking av konjunktursituasjonen. Eksterne brukere er finans- og analysemiljøene samt ulike offentlige instanser (Finansdepartementet, Norges Bank m.fl.).
Populasjonen er definert ved Bedrifts- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive bransjeenheter innenfor bergverksdrift (SN05, SN07-08, SN09.9) og industri (SN10-33), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Analyseenhet er bransjeenheten, det vil si alle bedrifter i et foretak som er klassifisert i samme 3-sifret næring. Innsamlingsenhet er i all hovedsak bedrift, men kan også være foretak. (Se avsnitt 4.1 for en fullverdig definisjon av bedrift, bransjeenhet og foretak).
Undersøkelsen anvender skjemadata fra utvalgsbedriftene samt bedriftsopplysninger fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Bedrifts- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrå sitt eget register over alle juridiske enheter og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge. I beregningene benyttes også sysselsettingsdata fra årlig Industristatistikk.
Bruttoutvalget omfatter om lag 800 enheter og utgjør om lag 3,5 prosent av populasjonens bransjeenheter. Utvalgsenhetene dekker om lag 40 prosent av populasjonens sysselsetting. Alle bransjeenheter med flere enn 300 sysselsatte inngår fast i undersøkelsen (panel). Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige bransjeenheter i utvalget med trekksannsynlighet proporsjonal med størrelsen på bransjeenheten målt i antall sysselsatte. Utvalget omfatter ikke enheter med mindre enn 10 sysselsatte. For utfyllende informasjon om utvalgsplanen, se kapittel 3.1 i Rapporter 2003/10.
Innrapportering av data skjer postalt ved bruk av spørreskjema på papir og via Internett ved bruk av SSB sitt elektroniske rapporteringssystem, IDUN. 80 prosent av oppgavegiverne har valgt å bruke Internett som overføringsmedium (4. kvartal 2011). Papirskjema og følgeskriv sendes ut den 10. i kvartalets siste måned. Alle enheter i utvalget som har registrert en e-postadresse får også tilsendt en e-post med informasjon om at elektronisk skjema er lagt tilgjengelig i IDUN. Svarfrist er ved kvartalets utløp.
Det er største bedrift innen bransjeenheten som skal svare på oppgaven, men av praktiske grunner rapporteres det også fra foretakets hovedkontor. Ansvarlig for utfylling av oppgaven skal være leder i enheten eller en medarbeider tett knyttet til ledelsen. Bedrifter som unnlater å svare innen fristen mottar en skriftlig påminnelse cirka en uke etter at denne er utgått. Ny frist for innlevering av oppgaven settes til en uke etter utsendelsesdatoen for påminnelsen.
Konjunkturbarometeret sitt papirskjema er tilgjengelig som PDF.
Registrering og verifisering av rapporterte data utføres ved optisk lesing av papirskjema og ved filoverføring i fra IDUN-portalen. Sent innkomne papirskjema, samt fakser og e-poster, registreres manuelt.
Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter. Ved innlasting av data i produksjonsdatabasen kontrolleres det for logiske feil som avkryssing for flere svaralternativer der dette ikke er tillatt. I tillegg utføres det makrorevisjon på aggregert nivå basert på sammenligninger over tid. Resultater og tendenser vurderes mot annen relevant statistikk. For utfyllende informasjon om revisjonsrutiner, se kapittel 3.4 i Rapporter 2003/10.
Det beregnes sysselsettingsveide resultater (svarfordelinger) for hvert spørsmål. Utvalgsenhetene er klassifisert i ulike strata avhengig av antall sysselsatte i bransjeenheten og hvilken bransje de tilhører (3-sifret NACE). Først beregnes det svarfordelinger for det enkelte stratum på detaljerte næringsnivåer. Hver bransjeenhet sitt svar gis en vekt lik enhetens sysselsetting. For videre aggregering til detaljert næringsnivå og totaler, blåses resultater på stratumnivå opp med stratumets populasjonssysselsetting.
Kvartalstall har ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallene. Imidlertid vil det være en noe større grad av usikkerhet knyttet til sesongjusterte tall. For mer om sesongjustering, se Generelt om sesongjustering.
I undersøkelsen beregnes sesong og trend for de fleste spørsmål som publiseres. Det er kun trendtallene (glattede tall) som offentliggjøres, sammen med de ujusterte tallene. Til denne jobben benyttes X12-ARIMA og i hovedsak standard parametere. For en detaljert oversikt over rutiner for sesongjustering, se Om sesongjustering
For utfyllende innformasjon om beregningsmetoder, se kapittel 4 i Rapporter 2003/10.
SSB-fortrolige mikrodata: Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4), og disse vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.
Serier som ikke publiseres: Offentliggjøring av data skjer i samsvar med §2.6 i Statistikkloven samt Statistisk sentralbyrå sine egne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke offentliggjør data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent av verdien eller tall der to selskap står for 95 prosent av verdien. For Konjunkturbarometeret gjelder dette næringene 05, 12 og 19 (jf. SN2007), samt en rekke serier på lavere aggregeringsnivå. Som hovedregel er alle serier som ikke publiseres å anse som fortrolige data.
Bearbeidede data som ikke er offentliggjort: Tallmateriale som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at det ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning.
Lokal enhet (bedrift): Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer for et og samme foretak.
Foretak: Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, det vil for eksempel si et aksjeselskap.
Bransjeenhet: alle bedrifter i et foretak som tilhører en og samme næringshovedgruppe, dvs. alle enheter i samme 3-sifret næring (SN2007)
IDUN: "Informasjon og datautveksling med næringslivet" – SSB sitt elektroniske system for rapportering av data via Internett.
NACE: "Nomenclature Générale des Activités economiques dans les Communautés Européenes" er EUROSTATs (EUs statistikkontor) næringsstandard. Denne er basert på FNs internasjonale næringsstandard, ISIC Rev. 3 (International Standard of Industrial Classification of all Economic Activities).
Standard for næringsgruppering: Standarden er i første rekke en statistisk standard. Den danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister og for enheter i Enhetsregisteret. Den er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og gjør det mulig å sammenlikne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt og internasjonalt og over tid. Næringsgruppering brukes også i administrative rutiner. Standarden er identisk med NACE, mens 5.siffer (næringsundergruppe) er et nasjonalt norsk nivå.
Ujusterte tall: Rådata med primærinformasjon fra oppgavegiver.
Sesongjusterte tall: Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA.
Trendserier (glattede tall): Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter og den uforklarte variasjonen (irregulær komponent) er fjernet. Trenden i en tidsserie er et uttrykk for den langsiktige tendensen som påvirker serien og har en forholdsvis jevn og monoton karakter. Trendserien beregnes i forbindelse dekomponering av tidsserien til de ujusterte tall i X12-ARIMA.
Svarfordeling: Sysselsettingsveide prosentvise andeler for de tillatte svaralternativer for et enkelt spørsmål. For spørsmål av typen «totalt produksjonsvolum» er svaralternativene henholdsvis større, uendret og mindre. Svarfordelingen har da følgende sammenheng:
(1) S + U + M = 100
der S = prosentandel som har svart: Større
U = prosentandel som har svart: Uendret
M = prosentandel som har svart: Mindre
Nettotall: Definert som differansen mellom prosentandelene for de ekstreme svaralternativene. For spørsmål av typen «totalt produksjonsvolum» er de ekstreme svaralternativene henholdsvis større og mindre. Nettotallet, N, er definert slik:
(2) N = S - M
Nettotallet, som en indikator for utviklingen i kjennetegnet, tillegges ofte vendepunktsegenskaper. Dersom nettotallet er større enn null indikerer dette en vekst i kjennetegnet. Hvis nettotallet er positivt, men faller fra et kvartal til neste indikerer dette at veksten er positiv, men fallende. Omvendt for et negativt nettotall.
Diffusjonsindeks: Definert som andelen som har svart større pluss halvparten av andelen som har svart uendret. For spørsmål av typen «totalt produksjonsvolum» blir diffusjonsindeksen, D, definert slik:
(3) D = S + 0,5* U
Diffusjonsindeksen har en enkel intuitiv tilnærming ved at den ser i sammenheng alle som har svart større og halvparten av de som har svart uendret. Enkelheten ligger i at indikatoren bygger på en forutsetning om at halvparten av de som har svart uendret i praksis har hatt vekst i kjennetegnet, mens den andre halvparten har hatt fall. Diffusjonsindeksen har 100 som sin maksimalverdi når alle aktive enheter velger alternativet større. Minimumsverdien er lik 0 når alle velger alternativet mindre. Normalt fluktuerer diffusjonsindeksen omkring verdien 50, som også angir en vendepunktsverdi. Nedenfor har vi gjengitt noen tolkningsvarianter for diffusjonsindeksen slik det framstilles i litteraturen:
For mer om sammenhengen mellom nettotall og diffusjonsindeksen, se kapittel 4.4.1 og 4.4.2 i Rapporter 2003/10.
Sammensatt konjunkturindikator (SKI): SKI beregnes på bakgrunn av nettotall fra tre av spørsmålene i konjunkturbarometeret:
SKI beregnes som et aritmetisk gjennomsnittet av nettotallene (Z med negativt fortegn). Videre identifiseres trenden gjennom sesongjustering av SKI. SKI er harmonisert med EUROSTAT sin indikator Industrial Confidence Indicator og begrunnelsen for sammensetningen er forklart i Economic Paper, nummer 151, se DG ECFIN (2001). Kort forklart skal indikatoren være ledende for produksjonen ved at økte produksjonsforventninger indikerer direkte økt aktivitet i det kommende kvartal, økt ordrebeholdning indikerer økt aktivitet ved effektuering av ordrer, og til slutt, oppbygging av lager indikerer lav omsetning og redusert aktivitet i det kommende kvartal.
(5) SKI = (X+Y-Z)/3
Undersøkelsen benytter Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) som standard klassifikasjon. SN2007 samsvarer med EU sin standard, NACE Rev. 2, og utgjør grunnlaget for klassifisering av enheter etter viktigste aktivitet i Bedrifts- og foretaksregisteret. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid. Tidsserier for konjunkturbarometeret er tilbakeregnet etter SN2007 (se avsnitt 6.1).
Undersøkelsen klassifiseres også etter Eurostats gruppering av varetyper (Main Industrial Groupings). Varetypene baseres på de 3-siffrede næringene (næringshovedgruppene) i SN2007. I statistikken inngår det i alt fem varetyper:
Kode |
Norsk beskrivelse |
Engelsk beskrivelse |
E1 |
Innsatsvarer |
Intermediate goods |
E2 |
Investeringsvarer |
Capital goods |
E3 |
Varige konsumvarer |
Consumer durables |
E4 |
Ikke-varige konsumvarer |
Consumer non-durables |
E5 |
Konsumvarer (E3+E4) |
Consumer goods |
Følgende oppsummerende beskrivelse kan gis for viktige næringer som inngår i de ulike varetypene:
Varetype |
Hovednæringer |
Innsatsvarer |
Trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, metallindustri |
Investeringsvarer |
Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon |
Varige konsumvarer |
Møbelindustri |
Ikke-varige konsumvarer |
Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri |
Konsumvarer, i alt |
Næringsmiddelindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri |
Formålet med denne klassifiseringen er å gi en nedbrytning av NACE i forhold til aktivitet som er mer detaljert enn næringshovedområde (for eksempel C: Industri), men ikke så detaljert som næring (for eksempel SN10: Næringsmiddelindustri.). Klassifiseringen av de enkelte enhetene baserer seg på hvilken sluttanvendelse de produserte produktene til enheten har. Man bør merke seg at de ulike varetypene ikke er sammenlignbare i forhold til størrelse, spesielt er varige konsumvarer mindre enn de øvrige. For fullstendig oversikt over næringer som er inkludert i hver varetype, se Kommisjonsforordning 656/2007.
Med målefeil menes feil i datamaterialet som skyldes spørreskjemaets utforming eller oppgavegivers systemer for innhenting av informasjon. Kilder til målefeil kan være uklar spørsmålsformulering i spørreskjemaet eller mangelfulle regnskapssystemer hos oppgavegiver. Misforståelser knyttet til definisjoner av kjennetegnene kan gi opphav til målefeil i Konjunkturbarometeret. For å unngå dette, er det lagt stor vekt på klarhet i veiledningen.
Med bearbeidingsfeil menes feil i data som påføres gjennom databehandlingen i Statistisk sentralbyrå. Typiske eksempler er feiltolkning av svarene på papirskjema ved optisk lesning – for eksempel at et valgt svaralternativ ikke blir registrert. Papirskjema leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk medium. Dagens teknikker for optisk lesing gir erfaringsmessig meget gode resultater, og få feil er funnet i denne fasen av produksjonen. Innføring av elektronisk rapportering av skjemadata via IDUN har bidratt ytterligere til å redusere denne type feilkilde siden skjemadata på elektronisk form ikke kan feiltolkes ved innlasting i Statistisk sentralbyrå sine databaser. Papirskjema som ikke verifiseres i den optiske løsningen (f.eks. fakser) må behandles manuelt. Dette gir rom for feilregistrering, men da andelen som leverer skjema på denne måten er svært liten, vil denne type feilkilde forekomme svært sjelden.
Spørreskjemaet har faste svaralternativer for hvert spørsmål. For de fleste spørsmålene er det kun er tillatt å velge ett av svaralternativene. I tilfeller der oppgavegiver har krysset av for flere svaralternativer må revisor korrigere for dette. Korreksjoner baseres enten på antatte logiske sammenhenger med andre spørsmål i samme spørreskjema eller ved bruk av erfaringsmateriale fra tidligere kvartaler. Denne vurderingen kan gi opphav til feil ved at revisor velger et svaralternativ som ikke stemmer med oppgavegivers oppfatning av kjennetegnet. Omfanget av denne typen revisjon er imidlertid lite, og feilen forekommer ikke i skjema fra oppgavegivere som benytter det elektroniske skjemaet. Her er det ikke mulig å krysse av for flere svaralternativer enn det som er tillatt.
Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall – det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.
Enhetsfrafall for undersøkelsen ligger normalt sett på om lag 7 prosent ved endelig produksjonsfil. Kritiske enheter, det vil si bedrifter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert aggregeringsnivå (enkeltnæringer), kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er foretatt beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen (se Notat 2003/81). Dette har ikke avdekket systematiske skjevheter. Enhetsfrafallet anses som nøytralt, og omfattes indirekte i aggregeringen ved oppblåsing til populasjonsnivå.
Partielt frafall (ubesvarte enkeltspørsmål i oppgaven) kodes automatisk som uoppgitt og imputeres normalt ikke.
Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg av enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat, og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Utvalget til Konjunkturbarometeret omfatter om lag 3,5 prosent av bransjeenhetene i populasjonen og dekker cirka 40 prosent av den totale sysselsettingen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges stor vekt på å dekke større enheter i populasjonen hvor disse er dominerende. Det er foretatt beregning av usikkerhet i populasjonsestimatet. For en detaljert fremstilling av denne analysen, se Notat 2003/28.
Nedleggelse av utvalgsbedrifter kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. Konjunkturbarometeret er i all hovedsak basert på et fast utvalg (panel). Periodisk ajourhold av utvalget sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med populasjonen.
Med dekningsfeil menes feil i registre som benyttes som populasjonsbærer (f.eks. Bedrifts- og foretaksregisteret). Dette kan være overdekning, underdekning, forsinket oppdatering og uriktig klassifisering. Erfaringsvis er en liten andel av enhetene i Bedrifts-og foretaksregisteret feilklassifisert med henblikk på næringskode og/eller andre kjennemerker knyttet til identifiseringen av enheten. Normalt skyldes dette mangelfull eller misvisende informasjon om enhetene på et bestemt tidspunkt. Det er ikke gjort beregninger for å tallfeste omfang og betydning av slike feiltyper. Feilen anses imidlertid ikke å være større enn for annen kvantitativ korttidsstatistikk. Årlige rutiner sikrer at næringsplassering i utvalget revideres i 1. kvartal.
Med modellfeil menes først og fremst feil som er knyttet til sesongjustering av tidsserier. Slike feil skyldes avvik fra modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes til å sesongjustere. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til påske og pinse. Disse problemene er imidlertid vurdert som større for månedsstatistikk enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten til de sesongjusterte seriene vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt grafisk inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall.
SN2007 erstatter SN2002 som offisiell næringsstandard fra og med 1. kvartal 2009 (se avsnitt 2.1). Det er etablert tilbakegående tidsserier til 1990 basert på SN2007. For perioden 1990 til 2003 er det benyttet en makrotilnærming der man har splittet gamle resultater basert på SN2002 og aggregert på nytt til SN2007. For perioden 2004 til 2008 er resultater beregnet på nytt fra mikrodata (mikrotilnærming). Det er viktig å ta utgangspunkt i resultater basert på en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007.
Fra 1. kvartal 2009 vil kun resultater basert på SN2007 bli oppdatert.
Historiske serier basert på SN2002 vil fortsatt ligge tilgjengelig under "Avsluttede serier" i Statistikkbanken for perioden 1988 til 2008. For å få oversikt over endringer fra SN2002 til SN2007, se artikkel om ny standard for næringsgruppering.
Konjunkturbarometeret er en av flere konjunkturindikatorer som brukes til å overvåke den økonomiske utviklingen gjennom konjunkturforløpet. Andre konjunkturindikatorer finner man på Temaside for økonomiske indikatorer og på Konjunkturindikatorer for Norge. Undersøkelsen har ikke noen direkte kopling til annen statistikk.
Konjunkturbarometeret (http://www.ssb.no/kbar) publiseres elektronisk (pressemelding, tabeller og figurer) via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på Internett. Resultater blir også gjort tilgjengelige i Statistikkbanken og på Temaside for økonomiske indikatorer. Semikolonseparert fil (SDV-fil) med utvalgte data ligger også tilgjengelig under Statistisk månedshefte Del 1, Konjunkturindikatorer for Norge.
Standard for næringsgruppering, NOS D383, Statistisk sentralbyrå
Frafall i konjunkturbarometeret, (Notat 2003/81), Statistisk sentralbyrå
Konjunkturbarometer for industri og bergverk 2009, NOS D 432, Statistisk sentralbyrå.
Konjunkturbarometeret, Rapporter 2003/10, Statistisk sentralbyrå.
Konjunkturindikatorer 2000, NOS C 586, Statistisk sentralbyrå.
Usikkerhet i Konjunkturbarometeret, Mevik, A. K., Notater 2003/28, Statistisk sentralbyrå.
Samledokumentasjon for korttidsstatistikk, Rapporter 97/17, Statistisk sentralbyrå.
Stensrud, O. (1981): Kvantifisering av Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer som grunnlag for korttidsprognoser, Interne notater 81/22, Statistisk sentralbyrå.
13 konjunkturindikatorer: En oversikt, Håndbøker 37/76, Statistisk sentralbyrå.
Ukens statistikk nr. 17/97, s.14-15 gir en presentasjon av revidert opplegg for undersøkelsen.
DG ECFIN (2001): Economic Paper, number 151, May 2001, Evaluation and development of confidence indicators based on harmonised business and consumer surveys, Directorate General Economic and Financial Affairs.
Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).
2012 © Statistisk sentralbyrå