Kredittindikatoren K3. Samlet kreditt
11.01 - Verdipapirer, kredittindikatorer, pengemengde og renter
Månedlig. K2 publiseres innen 1 måned etter statistikkmånedens utløp. K3 publiseres 8-9 uker etter statistikkmånedens utløp.
Kun på nasjonalt nivå.
960 - Seksjon for finansielle foretak
Ikke relevant.
Er avledede statistikker uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.
Ingen obligatorisk rapportering, men data legges ut på SSBs ”Økonomiske nøkkeltall”.
K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner) har i norske kroner og utenlandsk valuta, mens K3 gir en indikasjon på samlet bruttogjeld, dvs. summen av publikums innenlandske og utenlandske bruttogjeld.
Formålet er å bidra til informasjonsgrunnlaget for pengepolitikken. Statistikkene gir oversikt over kredittutviklingen på tidlige tidspunkter og er viktige indikatorer for det økonomiske aktivitetsnivået.
Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk fra midten av 1980-årene, og det eksisterer data tilbake til desember 1985. Etter at Statistisk sentralbyrå tok over det meste av arbeidet med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank fra 1. januar 2007, ble også arbeidet med kredittindikatorstatistikkene overført til Statistisk sentralbyrå.
Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedet og forskningsinstitusjoner. Det er knyttet stor mediaoppmerksomhet til disse statistikkene.
Kredittkilder inkludert i K2 er utlån i norske kroner og utenlandsk valuta til publikum fra banker, statlige låneinstitutter, finansieringsselskaper, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, private og kommunale pensjonskasser og -fond, Statens Pensjonskasse og Norges Bank (se avsnitt 4.1). I tillegg inngår publikums obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet. Publikums gjeld i form av innenlandske markedslån med og uten garanti inngår fram til og med utgangen av desember 1999.
For K2 er populasjonen alle forretningsbanker, sparebanker, kredittforetak og finansieringsselskaper under Finanstilsynets kontroll, statlige låneinstitutter og Norges Bank avgrenset i h.h.t nasjonalregnskapets standarder samt forsikringsselskaper, pensjonskasser og fond. I h.h.t. næringsstandarden omfatter dette næringene 65.11, 65.12, 65.22 og 66. Statens Pensjonskasse, som grupperes i næring 75.30, er også rapportør til disse statistikkene.
K3 består, som nevnt, av summen av K2 og publikums utenlandske lånegjeld. For utenlandsdelen av K3 omfatter undersøkelsen månedlig lånegjeldstall overfor utlandet for de institusjonelle sektorene kommuneforvaltning, offentlige ikke-finansielle foretak, private ikke-finansielle foretak og husholdninger (personlige foretak mv. og personlige næringsdrivende). Lånegjeldstallene omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kredittinstitusjoner, lån fra konsern-selskaper, ansvarlige lån mv. og kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassakreditt, kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert.
K2-statistikken er avledet av statistikk fra ORBOF (Offentlig Regnskapsrapportering fra Banker og Finansieringsforetak), Livs- og skadeforsikringsselskaper, regnskapsstatistikk og pensjonskasser og pensjonsfond, regnskapsstatistikk. Dataene for publikums obligasjons- og sertifikatgjeld er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer registrert i VPS, gruppert i næring 67.11. Det hentes inn egne utlånstall til K2 fra Statens Pensjonskasse.
I beregningene av omvurderinger på grunn av valutakursendringer utnyttes data for publikumssektorens bruttogjeld til kredittkildene i K2-statistikken, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.
Datamaterialet til "Kreditt fra utlandet" er basert på utenriksregnskapet. Fra og med 2005 er et nytt system for innsamling og bearbeiding av data til utenriksregnskapet tatt i bruk, etter avviklingen av Norges Banks valutastatistikk. Den største endringen i datainnsamlingen er at Statistisk sentralbyrå har etablert nye utvalgsundersøkelser for private og statlige foretak. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert i publikums utenlandsgjeld i likhet med publikums ”annen kapital, gjeld”. Dette er i samsvar med definisjonene av K1 (se avsnitt 4.1) og K2 som heller ikke inkluderer disse finansobjektene.
For utenlandsgjelden til ikke-finansielle foretak og personlige foretak/næringsdrivende benyttes data fra rapporteringsopplegg UT (Utenrikstransaksjoner) som er tilpasset Skattedirektorates nærings-oppgave og som på kvartals- og årsbasis samlet innhenter tjeneste-, finans- og balansedata til bruk i utenriksregnskapet. På månedsbasis innhentes kun data for lånegjeld overfor utlandet. Det benyttes også verdipapiropplysninger fra Verdipapirsentralen og depotopplysninger fra finansielle foretak.
For K2 er statistikken i prinsippet basert på totaltelling.
For ikke-finansielle foretak, samt personlige foretak/næringsdrivende i publikums utenlandske lånegjeld benyttes det et utvalg av foretak på måneds-, kvartals- og årsbasis. Månedsutvalget dekker om lag 70 prosent av lånegjelden overfor utlandet, kvartalsutvalgene dekker om lag 80 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, mens årsutvalget i gjennomsnitt skal dekke om lag 95 prosent. For de ikke-finansielle foretakene og personlig foretak/næringsdrivende består utvalget på måned av om lag 75 foretak, på kvartal av om lag 500. Årsutvalget er på om lag 2500 foretak.
Fra 1.1.2007 overtok Statistisk sentralbyrå arbeidet med innhenting av regnskapsopplysningene for 65- næringene, mens Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene fra forsikringsselskapene og pensjonskassene. Størstedelen av dataene til K2-statistikken er basert på data som er innhentet i disse forbindelsene. I tillegg innhentes det data per e-post fra Statens Pensjonskasse og VPS.
For utenlandsdelen av K3 brukes administrative registre for datainnsamlingen fra Verdipapirsentralen og depotopplysninger fra finansielle foretak. For ikke-finansielle foretak og personlig foretak/næringsdrivende hentes disse dataene inn enten via Altinn (myndighetenes felles rapporteringsportal) eller per e-post.
Revisjon av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå.
Det foregår manuell kontroll ved mottaket av dataene for publikums utenlandsgjeld, og det er lagt inn kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.
Dataseriene blir revidert fortløpende. Dette innebærer at reviderte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli revidert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved revisjoner av betydning vil det bli offentliggjort informasjon om dette.
Det blir gjennomført analyser av revisjonene med jevne mellomrom. Ved slike analyser sammenlignes vekstratene i de sentrale kredittaggregatene ved førstegangspublisering med de endelige versjonene.
I alle vekstrateberegninger i K2 med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer for å få fram kun transaksjonsrelaterte endringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Et eksempel på slike brudd kan være at et finansielt foretak endrer sektortilknytning. Et annet eksempel er markedslånene som ikke blir oppdatert fra og med januar 2000. Disse justeringene fører til at det kan være avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall.
Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet er definert som vekst i gjennomsnittlig utestående kreditt (sesongjusterte tall) siste tremånedersperiode i forhold til foregående tremånedersperiode korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd, omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, dvs. at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.
Tallene for utenlandsgjelden til de ikke-finansielle foretakene og personlig foretak/næringsdrivende vektes opp på måned, kvartal og år ved hjelp av statistiske metoder for å anslå tall for den samlede lånegjelden.
Fram til utgangen av 2004 ble beholdningstallene i ”Kreditt fra utlandet” beregnet ved at beholdningstall fra finanstellingene (årsdata) ble kombinert med transaksjons- og omvurderingsdata (månedstall) fra utenriksregnskapet. I det nye systemet blir beregningene av utviklingen i utenlandskomponenten i K3 basert på månedlige bruttogjelds- og omvurderingsdata fra et utvalg av ikke-finansielle foretak samt framskrivinger av kommuneforvaltningens og husholdningenes utenlandske bruttogjeld. Transaksjonene i en periode blir beregnet som bruttogjeldsendringen i løpet av perioden minus periodens omvurderinger og eventuelle ”statistiske brudd” i løpet av perioden.
Som før vil dette beregningsopplegget medføre at det heller ikke for utenlandsgjelden vil være fullt samsvar mellom transaksjonstallene og endringene i beholdningstallene. Transaksjoner målt i prosent er beregnet ved å kombinere akkumulerte transaksjonstall med beholdningstallet fra periodens begynnelse.
Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes sesongjusteringsprogrammet X12-Arima (versjon 0.2.7). Sesongkomponentene beregnes for et år frem i tid i forbindelse med publisering av januartall. Revisjoner av sesongkomponenter for tidligere perioder vil også bli foretatt ved publisering av januartallene. Dette påvirker størrelsen på sesongjusterte beholdningstall, samt vekstrater beregnet på grunnlag av sesongjusterte tall, bakover i tid. Dataene for kredittindikatoren K3 blir ikke sesongjustert på grunn av ustabilt sesongmønster i dataene for utenlandsgjelden.
Gjeldstallene blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering. Unntakene er data for Norges Bank, og Statens Pensjonskasse har godkjent slik identifisering.
Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, private og offentlige ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.
K1 står for ”Innenlandsk kreditt i norske kroner”, dvs. ”Indikatoren for publikums innenlandske bruttogjeld i norske kroner”.
K2 betegner ”Innenlandsk kreditt i alt”, dvs. ”Indikatoren for publikums innenlandske bruttogjeld i norske kroner og utenlandsk valuta”.
K3 står for ”Samlet kreditt i alt”, dvs. ”Indikatoren for publikums totale bruttogjeld til innenlandske og utenlandske kilder i norske kroner og utenlandsk valuta”.
Utenlandsk lånegjeld er lik summen av all kort- og langsiktig lånegjeld overfor utlandet ved utgangen av måneden. Kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld overfor utlandet kan inndeles i sertifikat-/obligasjonslån, lån, innskudd og annen lånegjeld. Langsiktig gjeld er definert som gjeld med varighet over 1 år.
Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 11 Utvinning av råolje og naturgass, og
Utenriks sjøfart omfatter alle foretak klassifisert i næringsgruppen 61.101 Utenriks sjøfart.
Vi har tre typer grupperinger i K2-statistikken; valutaslag, kredittkilder og låntakersektorer:
Valutaslag: K2-tallene blir fordelt på norsk og utenlandsk valuta.
Kredittkilder: K2-tallene blir splittet opp etter kredittkilder, hvor de enkelte kredittkildene enten er en kombinasjon av långiversektorer og finansobjekter, for eksempel bankutlån, eller kun et finansobjekt, for eksempel obligasjonsgjeld.
Låntakersektorer: K2-tallene blir splittet opp på låntakersektorene kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger.
Vi har to typer grupperinger i K3-statistikken; innenlandsk/utenlandsk gjeld og en grov næringsfordeling:
Innenlandsk/utenlandsk gjeld: Tallene for K3 blir fordelt på innenlandsk og utenlandsk gjeld.
Næringsfordeling: Tallene for K3 og utenlandsgjelden blir fordelt på næringene oljevirksomhet og utenlandsk sjøfart (under ett) og Fastlands-Norge.
Som nevnt under 3.2 er K2-statistikken hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i denne statistikken vil også slå ut i K2 og K3, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om måle- og bearbeidingsfeil i disse statistikkene. Kildene til uoverensstemmelser for data for Statens Pensjonskasse vil også være av samme type som de ovennevnte statistikkene.
For de ikke-finansielle foretakene er måneds-/kvartalsundersøkelsen om lånegjeld overfor utlandet en utvalgsundersøkelse. For disse foretakene omfatter undersøkelsen deler av den enkelte rapportørs balanse etter oppsettet i næringsoppgaven, dvs. de postene som representerer et gjeldsforhold overfor utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan gjelden skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan føre til mangler i statistikken.
For K2-statistikken er svarprosenten lik 100 prosent.
For utenlandskomponenten i K3 ligger svarprosenten normalt på 97-98 prosent for den delen av undersøkelsen som omfatter de ikke-finansielle foretakene. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noen anslag for enkelte enheter i utvalget basert bl.a. på opplysninger fra tidligere perioder og fra årsoppgaver, slik at publiserte data ikke skal inneholde særlige mangler med hensyn til totalnivå og fordeling på gjeldsobjekter.
For K2-statistikken er varians og skjevhet ikke relevant og svarprosenten er nær 100 prosent.
Med utvalgsfeil for utenlandskomponenten i K3 menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.
Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det alt vesentlige av de enheter som har slike gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte måned. Innsamlingsopplegget er imidlertid slik at det er lite sannsynlig at viktige enheter ikke er dekket.
For K2-statistikken er andre feil ikke relevant.
For utenlandskomponenten i K3 kan det forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen. De vanligste feilene er blant annet dels at rapportørenes føring av de enkelte postene kan avvike fra den definisjonsmessig korrekte, dels at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart og dels mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportører.
Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere i våre transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).
Statistikken for utenlandskomponenten i K3 ble i sin nåværende form innhentet av SSB for første gang i mars 2005 (tall for januar 2005).
Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2002.
På kvartalsbasis er tallene for publikums utenlandske lånegjeld, identiske med brutto utenlandsgjeld for de aktuelle institusjonelle sektorene.
Statistikkene publiseres som Dagens statistikk på internett.
http://www.ssb.no/emner/11/01/
Årlige tall for utenlandsgjelden ble t.o.m. for året 2003 publisert i forbindelse med undersøkelsen om fordringer og gjeld overfor utlandet (Finanstellingen). Tidligere statistikkmeldinger om dette finnes i tillegg lagt ut på internett, se lenken under. Disse tallene ble også publisert i serien NOS Kredittmarkedsstatistikk frem til 1989 og i serien Bank- og kredittstatistikk. For aktuelle tall fra 1990, se http://www.ssb.no/emner/09/04/finansutland/
Innsamlede og reviderte data lagres i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok). Oppvektede beløp og samlet utenlandsk lånegjeld etter post, finansobjekt og næring blir lagret i Excel.
2011 © Statistisk sentralbyrå