I 1999 ble det gjennomført en fullstendig jordbrukstelling. Slike fullstendige tellinger har blitt gjennomført omlag hvert tiende år siden begynnelsen av 1900-tallet. Formålet var å framskaffe opplysninger om ressurs- og produksjonsgrunnlag, driftsmessige, miljømessige og økonomiske forhold innen jordbruksnæringen. Fjorårets telling omfattet i hovedsak alle enheter som hadde minst fem dekar jordbruksareal i drift.
Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet tre ulike skjema i forbindelse med tellingen. Skjemaene ble sendt direkte til oppgavegiverne i midten av juli. Tellingsdatoen var 31. juli 1999. Sammen med opplysninger innsamlet på skjema, spiller administrative dataregistre en viktig rolle i datainnsamlingen.
De første foreløpige resultatene ble publisert 21. februar 2000.
Fullstendige tellinger innenfor landbruksnæringen har lang tradisjon i Norge. De første jordbrukstellingene ble gjennomført sammen med folketellingene, men den første rene jordbrukstellingen ble gjennomført i 1907. Senere har det blitt gjennomført tellinger i 1918, 1929, 1939 osv. med ti års mellomrom frem til den siste fullstendige tellingen i 1989.
Formålet med tellingen er å framskaffe opplysninger om ressurs- og produksjonsgrunnlag, driftsmessige, miljømessige og økonomiske forhold innenfor jordbruksnæringen helt ned på kommunenivå. Sammen med tidligere tellinger vil tellingen i år vise utviklingen innenfor jordbruket over tid. Gjennom internasjonale avtaler er Norge også forpliktet til å levere statistikk av en viss kvalitet og karakter.
Resultatene fra tellingene har alltid vært viktige som grunnlag for planlegging, utredning, beslutningsstøtte for offentlige myndigheter, landbruksforvaltning, forskning og for næringens egne organisasjoner.
Det ble utarbeidet tre ulike skjema til fjorårets telling:
Alle oppgavepliktige enheter skulle fylle ut hovedskjema. Hovedkriteriet var at det på enheten ble drevet minst 5 dekar jordbruksareal. Dette vil si at alle som søkte produksjonstilskudd i jordbruket, også måtte levere skjema til jordbrukstellingen. I tillegg var det noen gårdbrukere som hadde jordbruksareal i drift og som ikke søkte tilskudd, som var oppgavepliktige til tellingen. Rene skogbrukere, de som hadde all jord ute av drift eller de som hadde leid bort all jorda, skulle ikke fylle ut skjema.
3.2. Tilleggsskjema for de som ikke søkte produksjonstilskudd i jordbruket
Dette skjemaet inneholdt spørsmål om antall husdyr og bruk av jordbruksareal. Alle som ikke søkte produksjonstilskudd skulle fylle ut skjemaet i tillegg til hovedskjemaet. Til skjema
Dette skjemaet skulle fylles ut av alle som fylte ett eller flere av arealkravene for veksthusproduksjon, planteskoledrift eller dyrking av grønnsaker på friland, bær eller frukt. Til rettledning
Om lag 5 000 oppgavegivere fylte ut hagebruksskjemaet, og de fleste av disse brukerne ble kontaktet av den kommunale landbruksforvaltningen i forbindelse med skjemautfyllingen.
De fullstendige landbrukstellingene i 1979 og 1989 omfattet i hovedsak driftsenheter med jordbruksareal i drift, rene skogeiendommer og eiendommer med eget jordbruksareal. Til sammen var det 203 323 oppgavegivere i 1979 og 190 860 i 1989. Jordbrukstellingen i 1999 omfattet bare driftsenheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I tillegg var det en del husdyrbrukere og gartneri- og hagebruksprodusenter som var oppgavepliktige men som hadde mindre enn fem dekar jordbruksareal i drift.
For SSB er det et viktig mål at oppgavegiverne ikke skal behøve å rapportere de samme opplysningene mer enn en gang. Detaljerte opplysninger om bruken av jordbruksarealet og antall husdyr ble hentet fra Søknad om produksjonstilskudd, og gårdbrukerne trengte derfor ikke å levere slike opplysninger til SSB. Dette er også årsaken til at tellingsdatoen eller registreringstidspunktet i 1999 var sammenfallende med Søknader om produksjonstilskudd i jordbruket per 31. juli 1999.
Landbruksregisteret spilte en viktig rolle i arbeidet med å identifisere driftsenheter som var oppgavepliktige til tellingen. Etterslep i oppdateringen hos Landbruksregisteret gjorde at en god del personer fikk tilsendt skjema til tross for at driften hadde opphørt flere år tilbake.
Skjemaene ble sendt direkte til de som var oppgavepliktige, og det var første gang en fullstendig telling ble gjennomført uten bruk av tellere. Å gjennomføre en telling uten bruk av tellere stiller større krav til spørsmålsformuleringen, og kravene til detaljeringsnivå må senkes. Erfaringen fra fjorårets telling er likevel gode. Svarprosenten var før første purring på hele 96 prosent.
Datainnsamlingen er todelt, og baserer seg på en del opplysninger som innhentes ved hjelp av skjema, og en del som innhentes fra administrative registre.
Generelle spørsmål om eiendomsforhold, areal, arrondering, grøfting og nydyrking. Driftsbygninger. Maskiner og redskap. Arbeidsinnsats. Tilleggsnæringer.
Husdyr. Bruk av jordbruksareal. Økonomiske forhold. Utdanning
Tellingen ble gjennomført ved at gårdbrukerne fylte ut et firesiders skjema som ble sendt fra SSB i juli i fjor. Svarfristen var satt til 20. august.
I tiden rundt svarfristen, ble det i SSB opprettet en svartjeneste på grønt nummer. Flere tusen oppgavegivere benyttet seg av tilbudet. I tillegg ytte kommunal landbruksforvaltning mye bistand til oppgavegiverne.
Alle som arbeider med tellingsskjemaene, er underlagt taushetsplikt.
Publisering skal og vil bli gjort på en måte som gjør det umulig å koble enkeltopplysninger til en bestemt oppgavegiver. Bruken av data vil bare bli brukt til å utarbeide offisiell statistikk, eller annen bruk som blir godkjent av Datatilsynet.
21. februar ble de første foreløpige kommuneresultatene publisert. Tallene var basert på hovedsakelig administrative data, og omhandlet antall bruk i drift, antall husdyr og jordbruksareal i drift.
16., 20. og 21 mars ble det publisert lands- og regiontall fra tellingens hovedskjema. Resultatene var basert på skjema fra en del utvalgte kommuner.
30. og 31. mai ble det publisert foreløpige tall fra Gartneri- og hagebruksskjemaet.
Det må sies å ha vært meget stor interesse for resultatene som har blitt publisert så langt, både på nasjonalt og regionalt nivå.
Endelige resultater vil bli publisert fra og med annet halvår 2000.
De aller fleste resultatene vil være tilgjengelig på Statistisk sentralbyrå internettsider. Det er også grunn til å understreke at det kan hentes ut langt flere opplysninger og sammenstillinger enn det som ligger ute på nettet nå. Ved publisering av foreløpige tall, er det gjort et utvalg av de mest sentrale spørsmålene. Andre tall kan hentes ut ved behov. Ved publisering av endelige tall, vil selvfølgelig resultater fra alle spørsmålene bli belyst.
Ved første purring i desember, ble 3 300 oppgavegivere minnet om skjemaene. Svarprosenten var med andre ord på rundt 96 prosent - noe som er meget bra. Både kommunal landbruksforvaltning og oppgavegiverne har gjort et meget godt arbeid i forbindelse med gjennomføring av tellingen.
I mai ble det sendt vedtak om tvangsmulkt (med størrelse fire ganger rettsgebyret, for tiden på til sammen 2 400 kroner) til rundt 1 500 oppgavegivere. Vedtaket ville ikke tre i kraft dersom skjemaet ble returnert Statistisk sentralbyrå i konvolutt poststemplet senest 5. juni. Per 30. mai er det fremdeles rundt 1 200 som ikke har svart. Tiden begynner å renne ut for disse oppgavegiverne. Den videre saksbehandlingen er at tvangsmulktsakene oversendes Statens innkrevingssentral som vil stå for den videre innkrevingen.