Tellingen i 1999 er den første som er gjennomført uten bruk av lokale intervjuere. Dette la blant annet føringer på hvordan skjemaet ble utformet. Videre påvirket det også svarprosenten og kvaliteten på skjemautfyllingen. Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket er en viktig del av datagrunnlaget til tellingen - særlig i kartlegging av areal- og husdyrtall. De enhetene som har areal i drift men som ikke søker tilskudd, var også oppgavepliktige og skulle fylle ut eget skjema med areal og husdyropplysninger. Det er en viss usikkerhet rundt hvor godt alle de sistnevnte enhetene er fanget opp av tellingen. En del av oppgavegiverne kan ha "definert" seg som "ikke aktive" selv om han/hun har noe jordbruksareal i drift. Kommunal landbruksforvaltning har bistått SSB i datainnsamlingen, og lokalkunnskapen på det enkelte kontor bidrar til å høyne datakvaliteten vesentlig. Likevel kan det være at en del kommuner ikke har tilstrekkelig god oversikt over alle enheter med marginal drift hvor brukeren ikke søker tilskudd. Disse forholdene kan ha bidratt til at en del mindre enheter ikke har kommet med. Det er like vel snakk om et fåtall enheter, og de foreløpige resultatene vil ikke bli vesentlig påvirket av disse forholdene.
Ved tidligere tellinger har en skilt konsekvent på drift av jordbruksareal i ulike kommuner. Dvs. at de som drev jordbruksareal i flere kommuner (enten eid eller leid areal) skulle levere skjema i alle kommunene. Fra og med 1999 er dette endret slik at det bare skal leveres ett skjema - uavhengig av hvor jordbruksarealet ligger. Dette følger samme praksis som ved Søknad om produksjonstilskudd. Tallet på driftsenheter blir således noe lavere enn ved tidligere tellinger, og beregninger gjort på Landbrukstelling 1989 antyder at det kan dreie seg om ca. 1 000 enheter som driver jord i flere kommuner.
Data om bruk av jordbruksareal blir i stor grad hentet fra Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket. Resultatene vil derfor kunne bli påvirket av endringer i definisjoner og regler for tildeling av tilskudd. Tallene for 1999 viser at en betydelig økning i innmarksbeite og overflatedyrka eng til slått og beite. En ikke uvesentlig del av denne arealøkningen kan trolig tilskrives endringer i arealdefinisjoner i tilskuddsreglene. På samme måte kan regelendringer ha gjort det mer viktig for den enkelte gardbruker å ta med alt areal ved utfylling på tilskuddsblanketten, og dermed bidratt til å øke jordbruksarealet.