Om statistikken

1. Administrative opplysninger

Bruk av plantevernmidler i jordbruket, 2008.

1.1. Navn

Jordbruk og miljø

1.2. Emnegruppe

01.04 - Forurensning

1.3. Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2001. Er deretter gjentatt i 2003, 2005 og 2008.

1.4. Regionalt nivå

Landstall.

1.5. Ansvarlig seksjon

430 - Seksjon for primærnæring

1.6. Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse.

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Undersøkelsen er utført med støtte fra Mattilsynet, og formålet er å belyse den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket. Temaet er av stor betydning ved vurdering av plantevernmidlers innvirkning på helse og miljø. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 2001.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Offentlig forvaltning og forskningsinstitusjoner innenfor jordbruk og miljø, samt næringsorganisasjonene innenfor jordbruket.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Undersøkelsen omfatter vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, eple, jordbær, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Disse vekstene representerer om lag 96 prosent av jordbruksareal i drift. Undersøkelsen omfatter jordbruksbedrifter som søkte produksjonstilskudd per 31. juli. Videre er undersøkelsen avgrenset til bedrifter uten økologisk drift av et visst omfang.

3.2. Datakilder

I hovedsak er dataene hentet inn gjennom en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Arealdata fra avlingsstatistikk for hagebruksvekster er brukt som trekkegrunnlag for kepaløk, hodekål og gulrot. Arealdata fra søknader om produksjonstilskudd er brukt som trekkegrunnlag for resterende vekster. I tillegg er arealdata fra denne kilden brukt i revisjon og ved presentasjon av resultatene.

3.3. Utvalg

Bruttoutvalget bestod av 4 300 jordbruksbedrifter.

Trekking av utvalget ble gjort i tre trinn:

• I trinn 1 ble vekstene rangert i delpopulasjoner fra den veksten med færrest bedrifter til den veksten med flest bedrifter.

• I trinn 2 ble det beregnet et mål for forventet bruk av plantevernmidler per bedrift (summert for alle vekster). For hver vekst (delpopulasjon) ble denne totalbelastningen til enhetene fordelt etter størrelsesgruppe for jordbruksareal. Antall enheter i utvalget ble så fordelt proporsjonalt etter denne fordelingen.

• I trinn 3 ble selve trekkingen gjort systematisk etter at den aktuelle delpopulasjonen innen hver av arealgruppene ble sortert etter antall vekster og belastning.

3.4. Datainnsamling

Data ble samlet inn via postalt spørreskjema. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge søknad om produksjonstilskudd stod som innehaver av foretaket. Skjema ble sendt ut i desember. Det ble sendt én skriftlig påminnelse.

3.5. Kontroll og revisjon

Skjema ble lest optisk, innkvittert og deretter kontrollert/revidert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram. Data fra søknader om produksjonstilskudd ble brukt under kontrollen.

Jordbruksbedriftene i utvalget og i populasjonen ble stratifisert etter jordbruksareal i drift (4 klasser) og areal av veksten som ble undersøkt (2-4 klasser). Det ble stilt krav til vektene at de måtte gi det korrekte antall enheter fordelt etter jordbruksareal i drift og etter areal av den enkelte vekst. Dernest måtte vektene gi det korrekte areal av den enkelte vekst etter den sammen inndelingen.

3.6. Beregninger

Ikke relevant.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Jordbruksbedrift: Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha et driftssenter på en landbrukseiendom.
Plantevernmiddel: Stoff som skal verne mot eller hemme angrep av planteskadegjørere (skadedyr, sopp og ugras), som skader levende planter, plantedeler eller såvare. Til plantevernmidler medregnes også bl.a. stoff som brukes til vekstregulering eller nedsviing av potetris.

Undersøkelsen omfattet ikke bruk av plantevernmidler til beising av såkorn, såfrø, settepoteter eller planter før utplanting.

Jordbruksareal i drift: Jordbruksareal som er høstet minst en gang i løpet av et år, inkludert plantet areal av flerårige vekster som ennå ikke gir avling. Areal av åpen åker der det ikke blir tatt avling i løpet av året, men som er tenkt høstet neste år (ettårig brakk) inngår også.
Skifte: Del av et jordstykke eller hele jordstykket hvor samme vekst blir dyrket.
Felt: Del av et jorde eller hele jordet hvor en vekst ut fra sort og alder behandles likt. I denne undersøkelsen deles vekstene jordbær og eple i felt.
Flekk-/punktsprøyting: Sprøyting med plantevernmiddel på mindre områder av et skifte, sprøyting av kanter eller sprøyting av en bestemt skadegjører, f.eks. sprøyting bare på høymole i eng og beite.
Eng og beite: Omfatter fulldyrket eng til slått og beite, overflatedyrket eng til slått og beite samt innmarksbeite.
Korn- og oljevekster: Omfatter i denne sammenheng areal av bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Rug og rughvete er ikke regnet med.
Avgiftsklasser for plantevernmidler: Avgiftssystemet for plantevernmidler består av en kontrollavgift og en miljøavgift. Kontrollavgiften utgjør en fast avgift per normert arealdose, mens miljøavgiften er differensiert etter preparatets helse- og miljøegenskaper.

4.2. Standard klassifikasjoner

Jordbruksareal i drift:
• 0-99 dekar
• 100-199 dekar
• 200-299 dekar
• 300- dekar

Areal av potet:
• 1-4 dekar
• 5-19 dekar
• 20-49 dekar
• 50- dekar

Areal av kepaløk:
• 1-19 dekar
• 20- dekar

Areal av gulrot, jordbær og eple:
• 1-4 dekar
• 5-19 dekar
• 20- dekar

Areal av eng og beite, bygg, havre og vårhvete:
• 1-49 dekar
• 50-99 dekar
• 100-199 dekar
• 200- dekar

Areal av høsthvete:
• 1-19 dekar
• 20-49 dekar
• 50-99 dekar
• 100- dekar

Areal av oljevekster:
• 1-49 dekar
• 50- dekar

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Målefeil hos oppgavegiver kan forekomme, men omfanget er ikke undersøkt. Feil i forbindelse med bearbeiding antas å forekomme.

Alle jordbruksbedrifter er pålagt å føre sprøytejournal med detaljerte opplysninger om blant annet sprøytedato, vekst som blir sprøytet, areal som blir sprøytet, skadegjørere, preparat som blir brukt og dosering. Denne dokumentasjonen kunne oppgavegiver overføre direkte til spørreskjemaet.

5.2. Frafallsfeil

Se nærmere omtale i kapittel 4 i rapport om bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2008.

5.3. Utvalgsfeil

Se nærmere omtale i kapittel 4 i rapport om bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2008.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Undersøkelser om bruk av plantevernmidler i jordbruket er gjennomført i 2001, 2003, 2005 og 2008.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Undersøkelsen bygger på en veiledning som er utarbeidet av Eurostat “Guidlines for the Collection of Pesticides Usage Statistics within Agriculture and Horticulture” senere videreført i ”A common methodology for the collection of pesticide usage statistics within agriculture and horticulture”.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

http://www.ssb.no/jordmil/
http://www.ssb.no/emner/10/04/10/rapp_plantevern/rapp_200952/rapp_200952.pdf

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Ikke relevant.