Skogeiernes inntekt

Oppdatert: 17. mars 2023

Neste oppdatering: 19. mars 2024

Gjennomsnittlig positiv næringsinntekt fra skogbruk
Gjennomsnittlig positiv næringsinntekt fra skogbruk
2021
62 000
kroner
Antall personlige skogeiere og gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruk. Gjelder skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk
Antall personlige skogeiere og gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruk. Gjelder skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk1
20212020 - 2021
Antall eiereKronerEndring i næringsinntekt skogbruk, prosent
I alt17 64762 00014,8
Eiendomsstørrelse, produktivt skogareal
25-99 dekar1 36923 00015,0
100-249 dekar3 11527 0008,0
250-499 dekar3 72739 0002,6
500-999 dekar4 06854 00010,2
1 000-1 999 dekar3 02171 00016,4
2 000-4 999 dekar1 780118 00020,4
5 000-19 999 dekar513281 00012,4
20 000 dekar eller mer54809 00019,7
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner
    Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner1
    Antall skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruketBruttoinntekt2 GjeldSkattepliktig bruttoformueUtlignet skattPersoninntekt, lønn og pensjonPersoninntekt, lønnNæringsinntekt i altHerav næringsinntekt skogbrukAndre inntekter
    2021
    Hele landet17 647930 0002 811 0005 939 000246 000408 000327 000361 00062 000161 000
    Fylke
    Oslo og Viken4 6431 117 0003 034 0008 394 000320 000470 000376 000408 00077 000239 000
    Innlandet4 550952 0003 015 0005 791 000248 000369 000290 000402 00087 000181 000
    Vestfold og Telemark1 656940 0002 434 0005 444 000252 000464 000370 000297 00053 000179 000
    Agder1 065843 0002 177 0004 963 000221 000429 000337 000249 00054 000165 000
    Rogaland360896 0003 198 0005 824 000226 000404 000343 000357 00040 000135 000
    Vestland1 303787 0001 810 0004 323 000199 000392 000312 000278 00027 000118 000
    Møre og Romsdal539724 0002 494 0004 076 000172 000367 000298 000286 00029 00071 000
    Trøndelag - Trööndelage3 194767 0003 068 0004 254 000183 000362 000299 000354 00035 00051 000
    Nordland - Nordlánnda303743 0002 291 0004 888 000175 000307 000228 000367 00058 00069 000
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku34706 0003 086 0005 338 000170 000413 000311 000262 00031 00031 000
    Produktivt skogareal
    25-99 dekar1 369854 0002 431 0004 394 000214 000413 000317 000317 00023 000124 000
    100-249 dekar3 115845 0002 550 0004 995 000219 000412 000327 000324 00027 000109 000
    250-499 dekar3 727833 0002 686 0004 834 000212 000404 000328 000327 00039 000101 000
    500-999 dekar4 068868 0002 733 0005 564 000228 000392 000311 000364 00054 000112 000
    1 000-1 999 dekar3 021891 0002 779 0005 638 000236 000416 000336 000358 00071 000117 000
    2 000-4 999 dekar1 7801 040 0003 024 0007 039 000287 000421 000341 000420 000118 000198 000
    5 000-19 999 dekar5132 340 0004 933 00016 426 000688 000421 000343 000630 000281 0001 288 000
    20 000 dekar eller mer544 293 00016 719 00085 073 0001 382 000480 000426 0001 442 000809 0002 371 000
    1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
    2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
    Standardtegn i tabeller
  • Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner
    Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner
    Antall skogeiereBruttoinntekt1 GjeldSkattepliktig bruttoformueUtlignet skattPersoninntekt, lønn og pensjonPersoninntekt, lønnNæringsinntekt i altHerav næringsinntekt skogbrukAndre inntekter
    2021
    I alt114 41393 983185 851635 58325 36857 42839 88314 7941 09421 761
    Fylke
    Oslo og Viken21 01624 38445 588214 7557 23911 9508 6523 7683578 666
    Innlandet16 95412 60129 68870 3693 1877 5005 3002 9243972 177
    Vestfold og Telemark8 7157 20714 52343 7481 9514 6183 3341 122871 468
    Agder9 2096 89612 89344 7031 8234 7673 277711581 419
    Rogaland5 2984 85811 52331 7951 2802 8492 055884141 125
    Vestland15 03711 59119 16371 9593 1247 6505 3291 444352 498
    Møre og Romsdal7 9815 57510 39630 8431 4403 9662 73876415844
    Trøndelag - Trööndelage13 34310 22325 73062 9632 6656 2434 6102 1091121 871
    Nordland - Nordlánnda8 8245 8739 26035 4221 4974 0532 336666181 154
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku8 0364 7757 08829 0251 1613 8332 2534021541
    Produktivt skogareal
    25-99 dekar37 73328 90850 309196 0397 72119 44412 7603 018326 446
    100-249 dekar30 04522 64643 657136 2915 92315 11410 3493 154844 378
    250-499 dekar20 27916 16133 34193 8414 26710 0677 1802 7651463 329
    500-999 dekar14 58612 54927 64991 6933 4387 0745 1972 6292202 845
    1 000-1 999 dekar7 5347 88616 74466 4902 2933 6552 7861 7342152 497
    2 000-4 999 dekar3 3693 7769 26429 8331 0981 6601 2909972091 120
    5 000-19 999 dekar7891 7033 76815 351515372284389144942
    20 000 dekar eller mer783531 1206 045112423710844203
    1Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
    Standardtegn i tabeller
  • Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta
    Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta1
    20202021
    Næringsinntekt skogbruk. Millioner kronerAntall skogeiere med positiv næringsinntektNæringsinntekt skogbruk. Millioner kronerAntall skogeiere med positiv næringsinntekt
    I alt96817 7631 09417 647
    Næringsinntekt skogbruk
    1 - 49 000 kroner19013 90818813 281
    50 000 - 99 999 kroner1351 9261462 059
    100 000 - 249 000 kroner1951 2882371 531
    250 000 - 499 999 kroner142414168486
    500 000 - 999 999 kroner95140123188
    1 000 000 kroner og mer21187233102
    1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue.

Personlig skogeier

Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier valgt ut en referanseperson.

Upersonlig skogeier

Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn og pensjon

Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.

Lønnsinntekt

Lønnsinntekt omfatter lønn, honorar, naturalytelser, skattepliktige sykepenger og dagpenger under arbeidsløyse.

Utlignet skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skattepliktig bruttoformue

Omfatter skattepliktig realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.

Næringsinntekt skogbruk

Tilsvarer overskudd i næringsoppgaven i den kommunen skogeieren bor samt eventuelt eiendommer i andre kommuner. Til og med 2016 ble inntekt fra skogbruket gjennomsnittslignet, med unntak av inntekt i årene etter eiendomsoverdragelser. Dette betydde at den skattbare inntekten hvert år var basert på gjennomsnittsinntekten fra skogbruket de fem siste årene. Fra 2017 er gjennomsnittsligning erstattet av en såkalt tømmerkonto for inntekt fra tømmersalg. Dette regelverket gjør det også mulig å jevne ut skoginntekten. Det nye regelverket gjelder skogbruksvirksomhet som alene eller sammen med jordbruk oppfyller kravene til å kalles virksomhet. For virksomhet med positiv saldo på tømmerkontoen må minst 20 prosent inntektsføres hvert år.

Næringsinntekt jordbruk

Omfatter overskudd fra jordbruket, hentet fra næringsoppgaven. Fram til 2012 inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i primærnæringsinntekta, mens det fra 2012 inngår i posten næringsinntekter i alt. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, framførbart underskudd i næringa fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag (unntatt for 2003), er ikke trukket fra. Inntekter fra annen tilleggsnæring på jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i "andre næringsinntekter". Næringsinntekt jordbruk blir fra 2012 bare publisert i statistikken Gårdbrukernes inntekter.

Annen inntekt

Omfatter i hovedsak renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, leieinntekter og andre inntekter fra eiendom og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Næringsvirksomhet skog

Fram til 2015 ble i praksis alle skogeiendommer betraktet som virksomhet. Fra og med 2016 skulle inntekt fra skog som ikke oppfyller kravene til virksomhet alene eller sammen med jordbruk, skattlegges som kapitalinntekt fra skog. Kravet for å kalles virksomhet er at skogen er egnet til å gå med overskudd over tid. For å vurdere dette må en finne skogens nyttbare årlige tilvekst. Det er utarbeidet retningslinjer som sier at skog med årlig nyttbar tilvekst under 100 kubikkmeter per år normalt ikke er virksomhet, og at skog med årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter per år normalt vil være virksomhet. Dette er likevel ikke noen absolutte grenser, og en må vurdere forhold som tilgjengelighet og driftskostnader. For skogeiendommer som faller utenfor denne definisjon, blir inntekter fra skog ført som kapitalinntekt.

Navn: Registrerte jegere.

Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri.

19. mars 2024

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk.

Fylke.

The statistics are published annually. Usually it takes approximatley 70 weeks from the end of the year until the figures are published.

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi et bilde av de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue.

Inntektsstatistikk for skogeierne har tidligere vært basert på utvalgsundersøkelser. I 1990-årene og etter Landbruksundersøkelsen 2004 ble det publisert inntektsstatistikk for personlige skogeiere.

Statistikken blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Med utgangspunkt i utvalgstellingene for landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2004 har en publisert noe sammenliknbar inntektsstatistikk.

Det blir årlig publisert en egen inntektsstatistikk for aktive jordbruksbedrifter: Bøndenes inntekt og formue . Her blir det publisert tall både for den som er hovedbruker og for bruker med ektefelle eller samboer.

Inntektsstatistikk for personlige næringsdrivende publiserer også inntektsstatistikk for primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Det blir her gitt gjennomsnittstall for den gruppa som har primærnæring som hovednæring.

Det blir her publisert statistikk der den personlige skogeieren er enheten i statistikken. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden minst et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier. Noen tusen eierne som står i registrene er døde, bosatt i utlandet eller har uoppgitt bosted. Inntektsstatistikken tar utgangspunkt i de levende personlige skogeierne.

Med utgangspunkt i utvalgstellinger ble det laget inntektsstatistikk for skogbruket i 1990-årene og etter Landbrukstellinga 2004.

Ikke relevant

Til og med 2010 tok statistikken utgangspunkt i skogeiendommene i Landbruksregisteret med personlig eier og med minst 25 dekar produktivt skogareal. Eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.

Ved publisering av inntektsstatistikken har vi slått sammen eiendommer i de tilfellene en eier har flere eiendommer. Alt produktivt skogareal som en skogeier eier i hele landet, blir dermed slått sammen til ett areal. Inntektsstatistikk som er publisert på fylkesnivå, tar utgangspunkt i skogeiernes likningskommune. Annen statistikk om de personlige skogeierne tar utgangspunkt i skogeiernes bostedskommune.

Gjennomsnittstall for inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk det gjeldende året. Samlede bruttoinntekter, gjeld, formue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere alene og for de samme skogeierne der inntektsopplysninger for ektefeller, samboere og partnere også er med. I de tilfellene skogeiendommer eies av flere personer, velges det ut en referanseeier etter bestemte kriterier (størst eierandel og eventuelt høyeste alder).

Fram til 2011 bygde statistikken bygger på skogeiendommene med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret, mens eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.

Andre opplysninger om skogeierne blir hentet fra Det sentrale folkeregisteret, Registeret over personlige selvangivelser og Likningsregisteret.

Totaltelling basert på de personlige skogeierne.

Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.

Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Med få unntak blir det ikke utført editering av inntektsdataene etter at disse er koblet til populasjon over skogeierne.Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir kontrollert hvis det er tvil om opplysningen er riktig. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i stil med avvirkningskvantumet.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Utgangspunktet for statistikken er antall skogeiendommer med personlig eier. Det har i flere år pågått et arbeid med å oppdatere arealer i Landbruksregisteret med utgangspunkt i gårdskartprosjektet til Skog og landskap. Oppdateringene har ført til årlige endringer i antall skogeiendommer. Fra 2011 er det tatt i bruk ny metode for å definere antall skogeiendommer. Det har ført til et hopp i antall eiendommer, men de fleste av eiendommene som har kommet til, har hatt liten aktivitet i skogbruket. Fra inntektsåret 2012 blir ikke næringsinntekt jordbruk spesifisert.

Fram til 2011 var en annen viktig feilkilde er størrelsen på registrert produktivt skogareal i Landbruksregisteret og i hvor stor grad Landbruksregisteret omfattet alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er grunn til å tro at det mangler en del små eiendommer, og at noen av eiendommene som er med ikke har produktivt skogareal per definisjon. Det produktive skogarealet blir ikke i alle tilfeller regelmessig oppdatert av kommunene.

Feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på, kan også føre til feil. Under revisjonen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.

For personer som eier skog sammen i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson. Næringsinntekter fra skogbruket for de andre personene i sameiet inngår derfor ikke i statistikken. De totale næringsinntektene for skogbruket er derfor 3-4 prosent høyere enn det som framgår av denne statistikken.

Det er i realiteten flere personlige skogeiere enn statistikken viser, siden den tar utgangspunkt i en referanseperson i de tilfellene personlige skogeiere eier skog sammen. Omkring 15 200 skogeiendommer er eid av flere personer i fellesskap. Til sammen har disse eiendommene ca. 49 000 eiere. Statistikken omfatter ikke inntektsdata for flere enn referansepersonene, men en analyse næringsinntekt skogbruk for personer som eier skog i sameie, utgjorde ca. 0,4 prosent av samlet næringsinntekt skogbruk i 2011.

Det er også en del personer som står som eiere, som er døde, bosatt i utlandet eller det mangler nødvendig opplysninger om dem. Denne gruppen eiere inngår heller ikke i grunnlaget for inntektsstatistikken. I alt utgjør denne kategorien 3-4 prosent av de personlige skogeierne. Vi kan også ha problemer med å fange opp skoginntekter fra både gammel og ny eier der det har vært eiendomsoverdragelser i løpet av året.

En kan også regne med noe frafall på grunn av manglende eiendomsgrenser i digitalt kartverk.

Ikke relevant

Faktasider

Kontakt