Landsskogtakseringen

Oppdatert: 30. august 2023

Neste oppdatering: 30. august 2024

1000 kubikkmeter tømmer i norske skoger
1000 kubikkmeter tømmer i norske skoger
2022
998 735
Stående kubikkmasse og årlig tilvekst. Volum under bark
Stående kubikkmasse og årlig tilvekst. Volum under bark
2022Prosentvis endring
1 000 kubikkmeterAndel2021 - 20222013 - 2022
Stående kubikkmasse
I alt998 7351000,39,5
Gran435 70544-0,29,8
Furu309 364310,79,4
Lauv253 666250,89,3
Årlig tilvekst
I alt23 995100-0,2-6,3
Gran12 63653-1,5-6,6
Furu5 481231,2-10,4
Lauv5 878241,3-1,2
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Stående kubikkmasse under bark og årlig tilvekst under bark. 1 000 m³
    Stående kubikkmasse under bark og årlig tilvekst under bark. 1 000 m³
    Stående kubikkmasseÅrlig tilvekst
    I altGranFuruLauvI altGranFuruLauv
    2000697 998308 614233 949155 43623 48811 8586 2735 357
    2002685 885306 527228 492150 86623 19712 1355 9525 109
    2003704 487313 979235 030155 47823 99712 6276 0645 306
    2004720 789323 213238 137159 43925 54013 7096 1515 680
    2005735 610331 236241 730162 64425 67413 8686 0925 714
    2006747 945336 201244 622167 12225 52613 7466 0105 769
    2007764 952343 720249 201172 03125 26213 6445 9445 674
    2008783 982352 558254 554176 87024 89713 4825 8575 559
    2009822 569360 501260 521201 54724 83912 9695 7486 122
    2010842 419369 747265 439207 23324 60612 9085 7835 915
    2011877 731379 823273 905224 00324 94213 0305 9785 935
    2012894 133387 844278 516227 77325 27413 2616 0715 942
    2013911 711396 891282 789232 03125 59813 5296 1175 952
    2007-2011929 393407 099286 489235 80425 91213 8216 1155 975
    2008-2012941 659412 984289 685238 68526 12013 9276 0986 095
    2009-2013911 712396 891282 790232 03125 59813 5296 1175 952
    2010-2014929 393407 100286 490235 80425 91113 8216 1155 975
    2011-2015941 659412 984289 685238 98926 12013 9286 0986 095
    2012-2016952 103417 955292 031242 11725 81913 7475 9206 152
    2013-2017964 915424 433296 255244 22925 42113 6355 7196 068
    2014-2018974 453427 798299 754246 90124 90613 3325 5726 003
    2015-2019978 479428 329301 858248 29024 18612 8455 4505 889
    2017-2021995 414436 679307 202251 53324 04912 8275 4185 804
    2018-2022998 735435 705309 364253 66623 99412 6365 4815 877
    Standardtegn i tabeller
  • Taksert areal fordelt på markslag og regioner . Km²
    Taksert areal fordelt på markslag og regioner . Km²
    2018-2022
    I altProduktiv skogmarkTrebevokst impedimentLauv- og furumyrStarr- og mosemyrAnnet areal
    Takserte regioner i alt323 77482 50448 4919 04413 850169 885
    Oslo og Viken25 13211 6712 4705147449 733
    Innlandet51 96321 5404 7471 8742 38921 413
    Vestfold og Telemark17 3846 8802 9423686046 590
    Agder16 5346 2633 2923875736 019
    Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal57 45210 2937 8547611 40137 143
    Trøndelag - Trööndelage42 11010 9877 1312 3303 96817 694
    Nordland - Nordlánnda38 3166 6286 0148051 24923 620
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku74 8828 24114 0392 0052 92447 673
    Standardtegn i tabeller
  • Produktivt skogareal fordelt på hogstklasse. 1 000 ha og prosent
    Produktivt skogareal fordelt på hogstklasse. 1 000 ha og prosent1
    1 000 haProsent
    I altHogstklasse IHogstklasse IIHogstklasse IIIHogstklasse IVHogstklasse VI altHogstklasse IHogstklasse IIHogstklasse IIIHogstklasse IVHogstklasse V
    2005-20093 519957847597301 151100322212133
    2006-20103 513927797627141 166100322222033
    2007-20113 510777677837021 180100222222034
    2008-20123 507747627877111 174100222222034
    2009-20133 500697457857141 187100221222034
    2010-20143 499597407867181 196100221222134
    2011-20153 483617257867181 193100221232134
    2012-20163 488667117897181 203100220232135
    2013-20173 483706877927331 201100220232135
    2014-20183 473706857807371 202100220222135
    2015-20193 461806737747391 195100219222135
    2016-20203 450846667757401 186100219222134
    2017-20213 444856727517501 186100220222234
    2018-20223 442866837517391 182100320222134
    1Gjelder fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold. Bare disse fylkene er med i alle refererte takster. Omfatter fra og med takseringsperioden 2006-2010 også arealer over barskoggrensa.
    Standardtegn i tabeller
  • Stående kubikkmasse fordelt på markslag, treslag og regioner. 1 000 m³ under bark
    Stående kubikkmasse fordelt på markslag, treslag og regioner. 1 000 m³ under bark
    2018-2022
    I altStående kubikkmasse på produktivt skogarealStående kubikkmasse på andre markslag
    I altGranFuruLauvI altGranFuruLauv
    Hele landet998 735879 280406 516261 036211 728119 45529 18948 32841 938
    Oslo og Viken181 328164 12083 67753 87226 57017 2086 9526 5933 663
    Innlandet246 966227 772120 73375 77331 26719 1947 1036 5025 589
    Vestfold og Telemark105 12591 42543 40626 42321 59613 7004 4905 7383 472
    Agder97 19583 86226 10838 06819 68713 3332 1448 2482 940
    Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal142 453124 16139 69240 24544 22418 2928047 9479 540
    Trøndelag - Trööndelage129 912110 82169 69618 50622 61919 0915 4179 0294 645
    Nordland - Nordlánnda54 74744 90520 4383 14921 3189 8422 2782 0595 506
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku41 00932 2142 7665 00024 4478 79502 2126 583
    Standardtegn i tabeller
  • Årlig tilvekst under bark fordelt på markslag, treslag og regioner. 1 000 m3
    Årlig tilvekst under bark fordelt på markslag, treslag og regioner. 1 000 m3
    2018-2022
    I altÅrlig tilvekst på produktivt skogarealÅrlig tilvekst på andre markslag
    I altGranFuruLauvI altGranFuruLauv
    Hele landet23 99421 80712 1004 7424 9652 187536739912
    Oslo og Viken4 2664 0082 2689997412581118068
    Innlandet6 0885 7423 4331 570739346135101110
    Vestfold og Telemark2 5082 2641 203510551244858575
    Agder1 9971 7607996153472374813951
    Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal3 4173 0051 4365421 02741232124257
    Trøndelag - Trööndelage3 4503 1222 15132065132882142103
    Nordland - Nordlánnda1 4461 225680724742214433144
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku822682130115436140036104
    Standardtegn i tabeller
  • Registrert forekomst av ulike livsmiljøer i produktiv skog, etter region. Prosent
    Registrert forekomst av ulike livsmiljøer i produktiv skog, etter region. Prosent1
    2018-2022
    Produktivt skogareal under barskoggrensaStående død vedLiggende død vedRikbarkstrærTrær med hengelavEldre lauvsuksesjonerGamle trærRik bakkevegetasjon
    Hele landet100,02,518,50,32,91,62,63,3
    Oslo og Viken100,02,617,70,03,02,03,13,8
    Innlandet100,01,413,00,05,20,83,31,9
    Vestfold og Telemark100,03,326,80,81,33,64,96,5
    Agder100,04,719,70,30,05,70,41,6
    Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal100,03,218,60,50,90,81,33,3
    Trøndelag - Trööndelage100,01,921,10,35,21,73,92,5
    Nordland - Nordlánnda100,01,824,80,62,70,61,35,6
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku100,03,717,80,10,00,00,53,6
    1Tilsvarer registreringen av viktige livsmiljøer for truede og sårbare arter (rødlistede arter) som blir gjort ved vanlig skogbruksplanlegging. Flere livsmiljøer kan være registrert innenfor samme område.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over stående skogvolum og årlig tilvekst og hvordan det har utviklet seg over tid. Du finner også opplysninger om skogareal, produksjonsevne, treslagsfordeling og alder på skogen.

Stående kubikkmasse

Totalt volum av stående skog under bark (eksklusiv bark). Omfatter hele stammen fra stubbeavskjær til toppen for trær med minst 5 cm diameter i brysthøyde (1,3 m over bakken).

Bonitet

Et uttrykk for markas evne til å produsere trevirke når den er bestokket med et treslag som passer for vekstforholdene på vedkommende sted. Boniteten angis i H40-systemet ved trærnes overhøyde (gjennomsnittshøyden av de ti trærne per dekar med størst diameter) ved 40-årsalder i brysthøyde (1,3 meter over bakken).

Hogstklasse

Hogstklassene beskriver skogens utviklingstrinn fra uforynget skog til gammel skog.

Årlig tilvekst i skog

Årlig brutto volumtilvekst eksklusiv bark i stående skog.

Navn: Landsskogtakseringen
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

30. august 2024

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Tallene publiseres på regionnivå. Finnmark inngår ikke i statistikken før perioden 2007-2011.

Statistikken publiseres årlig. Landsskogtakseringen er lagt opp med et omdrev på fem år. Fra 1994 er taksten i prinsippet kontinuerlig, slik at en alltid kan beregne et nytt resultat for regionene og hele landet ut fra de siste 5 års registreringer.

Resultater fra Landsskogtakseringen blir brukt i flere internasjonale rapporteringer i regi av Norsk institutt for bioøkonomi.

SSB rapporterer årlig tall fra Landsskogtakseringen til EUs statistikkkontor (Eurostat).

Grunnmaterialet er langtidslagret i Landsskogtakseringens database.

Formålet med denne statistikken er å gi en oversikt over ressursgrunnlaget i skogbruket når det gjelder produktivt skogareal, stående kubikkmasse, tilvekst, bonitet og hogstklasser.

Etter 1988 ble Landsskogtakseringen en del av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Fra 1. juli 2006 er den en del av Norsk institutt for jord og landskap, og fra 1. juli 2015 tilhører det Norsk institutt for bioøkonomi. Landsskogtakseringen gjennomførte den første fylkesvise takseringen i årene 1919-1930. I 1933 ble det gitt en landsoversikt over resultatene fra denne takseringen.

I perioden 1937-1956 ble fylkene på Østlandet, Agder-fylkene, Trøndelagsfylkene og deler av Nordland fylke taksert for annen gang.

I årene 1957-1964 ble Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Nord-Trøndelag taksert for tredje gang.

I perioden 1964-1976 ble fylkene på Østlandet, Agder, Trøndelag og Nordland fylke opp til Saltfjellet (Helgeland) taksert (den fjerde landstaksten). Nordre del av Nordland ble taksert særskilt i 1965. De endelige resultatene for perioden 1964-1976 er publisert i fylkesvise beretninger. Det er foretatt fylkesvise takseringer for vestlandsfylkene Rogaland (1980/1981), Hordaland (1982/83) og Møre og Romsdal (1980/1983).

I perioden 1982-1986 ble fylkene på Østlandet, Agder, Trøndelag og Nordland fylke taksert igjen. Nå ble også Troms fylke taksert (den femte landstaksten).

Sjette landstakst ble påbegynt i 1986 og fullført i 1993. Denne takseringen omfatter alle fylker unntatt Finnmark.

Enkelte kommuner i ytre strøk på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland er ikke med i disse siste takseringene. Finnmark, som ikke er taksert før perioden 2007-2001, er ikke med i tidligere datagrunnlag.

De permanente prøveflatene som ble etablert i 1986-93, er i sin helhet retaksert i perioden 1994-98. Fra 1994 er taksten i prinsippet kontinuerlig, slik at en alltid kan beregne et nytt resultat for regionene og hele landet ut fra de siste 5 års registreringer. Fra årene 1995-1999 foreligger det også mer detaljerte fylkestakster for Østfold, Akershus, Oslo, Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Volumtall gjelder under bark (u.b.).

Tallene for 1933 er beregnet på grunnlag av Landsskogtakseringens første registrering. Tallene for 1967 er fra taksten i årene 1964-1967 supplert med beregninger i Statistisk sentralbyrå på grunnlag av Skogbrukstellingen 1967, for områder som ikke er med i taksten. Volum og tilvekst i 1986-1993 er framskrevet på grunnlag av Landsskogtakseringens fylkesvise takseringer i årene 1986 til 1993. Metoden for framskriving ble revidert mellom NOS Skogstatistikk 1994 og NOS Skogstatistikk 1995 for å få bedre samsvar med takstdata. For 1994-1998 og senere er Landsskogtakseringens tall oppgitt direkte.

De viktigste brukerne av Landsskogtakseringens data er den offentlige forvaltningen på nasjonalt nivå og på fylkesnivå. Dataene gir et grunnlag for utformingen av skogpolitikken og en kontroll på effekten av virkemiddelbruken.

I de senere år har det vært en stadig økende etterspørsel etter nasjonal skogstatistikk fra internasjonale organer. For Norges del er Landsskogtakseringens data en sentral kilde ved slike rapporteringer. I forskningen har materialet vært brukt til for eksempel utvikling av beregningsmodeller som skal beskrive skoglig dynamikk.

Skognæringen er en viktig bruker av dataene, blant annet som bakgrunnsinformasjon til strategisk planlegging for treforedlings- og sagbruksindustri. I tillegg kommer utdanningsinstitusjoner, ulike fagmiljøer innen landbruk og miljø samt interesserte enkeltpersoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Produktiv skog er beregnet ut fra produksjonsevnen, men omfatter ikke produktive skogarealer som er vernet eller båndlagt til annet formål enn skogbruk

Totalt produktivt skogareal har blitt estimert av SSB ved utvalgsundersøkelser (Landbruksundersøkelsen 2004) og totaltellinger (Landbrukstelling 1989) . Fra 2012 summerer SSB opp produktivt skogareal for eiendommer definert som skogeiendom basert på digitale kartdata fra Matrikkelen.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Skogbruk.

Ikke relevant

Fram til takstperioden 2007-2011 omfattet statistikken alle fylkene med unntak av Finnmark. Fra og med takseringsperioden 2007-2011 inngår også Finnmark. I tillegg er arealer over barskoggrensa tatt inn i statistikken fra takstperioden 2005-2009.

Datagrunnlaget er Landsskogtakseringens prøveflatetakst. Landsskogtakseringens database inneholder en rekke parametere som beskriver skogarealenes egenskaper både når det gjelder økonomiske og miljømessige kvaliteter.

Det er laget et prøveflatenett med et forband på 3x3 kilometer. På disse prøveflatene blir målinger og registreringer av skog og vegetasjon foretatt. Utvalgsplanene har endret seg mye over tid. Til å begynne med ble et system med parallelle striper etablert i områdene en ville kartlegge. Innenfor disse stripene ble det foretatt målinger. I midten av 1950-årene ble dette stripe-utvalget erstattet med et systematisk prøveflatenett, et system som er benyttet siden. En har justert utvalgsplanen ved flere anledninger.

En viktig forskjell mellom perioden 1986-1993 og de tidligere takstperiodene var etableringen av permanente prøveflater. Et underutvalg av de eksisterende flatene ble merket, for å kunne gjøre målinger av eksakt det samme arealet i fremtidige undersøkelser. Det vil gi bedre muligheter for å avdekke endringer i skogens tilstand. De permanente flatene har blitt taksert på nytt etter et bestemt mønster. Takseringen et enkelt år vil heretter gi representative tall for landet.

Merkingen av flatene er gjort slik at det ikke skal være enkelt for forbipasserende å oppdage dem. De permanente flatene skal representere et tilfeldig utvalg av skogen i Norge, og skal ikke behandles annerledes enn annen skog. I alt 16 000 permanente flater er etablert, av dem er 10 500 lokalisert i produktiv skog og uproduktiv skog under barskoggrensen. I gjennomsnitt tilsvarer utvalgsarealet omkring 3 x 10 -5 av det takserbare arealet.

Landsskogtakseringens data er samlet inn fra prøveflater som er lagt ut i et systematisk nett. Over hele landet er det lagt ut permanente prøveflater i et forband på 3x3 km (Finnmark kom med fra og med takstperioden 2007-2011). Prøveflatene oppsøkes hvert 5. år og danner grunnlaget for skogstatistikk for hele landet. For å få et tilstrekkelig antall prøveflater til å presentere data på fylkesnivå, legges det ut et antall temporære prøveflater i de fylkene hvor det foretas en fylkestakst. Etter dagens opplegg vil det gå 15 år mellom hver gang et fylke takseres. I felt registreres en rekke data som beskriver arealet der prøveflata ligger (flatedata). Innenfor en sirkelflate på 250 m2 måles og beskrives alle trær som er større enn 5 cm i brysthøydediameter (tredata). En rekke forskjellige data om skogen blir registrert på hver flate. Noen av dem beskriver arealtypen. Skogens utviklingsstadium, vegetasjonskartlegging, biologisk mangfold, utnyttelse av produksjonspotensiale, skogbehandling og skogfaglige inngrep som er gjort, er eksempler på noe av det som blir målt og estimert på feltene. Alle rådataene lagres i en database.

Før hver feltsesong gjennomføres det et kurs for feltarbeiderne, der bl.a. nye elementer blir gjennomgått. Feltarbeiderne får også besøk av kontorpersonalet en eller flere ganger i løpet av sesongen, for kontroll og oppklaring av mulige usikre punkter. Som regel er det også blitt gjennomført en kontrolltakst, hvor ca. 5 prosent av prøveflatene er blitt valgt ut og registrert en gang til av en uavhengig taksator.

Mindre presiseringer og korreksjoner av feltinstruksen foretas stort sett foran hver eneste sesong. Det er ellers lagt opp til at hovedrevisjoner gjennomføres hvert 5. år.

For å kunne omregne data fra prøveflatene til å gjelde for f. eks et fylke må arealfaktoren være kjent. Denne finnes ved å telle opp alle prøveflatene i fylket og dele antallet på fylkets areal. I et 3x3 km nett vil arealfaktoren være svært nær 9 km 2 eller 900 hektar. Det vil si at hver prøveflate representerer 900 hektar. For alle trærne som er målt beregnes det volum med og uten bark samt tilvekst. Ved å gange med arealfaktoren framkommer det hvor mye hvert enkelt tre representerer i det aktuelle området. Ved å summere disse igjen vil man finne for eksempel samlet volum i området.

NIBIO sender hvert år et tabellsett til SSB med nye beregninger for siste år. Dette danner grunnlaget for statistikken.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Finnmark er ikke med i datagrunnlaget før etter takstperioden i 2007-2011. Arealer over barskoggrensa ble først tatt med etter taksten i 2005-2009. Sammenslåing av fylker i 2020 førte til endringer av regionene.

Landskogtakseringen gjennomførte sine første fylkesvise takster fra 1919. Det vises ellers til punkt 2.2.

De systematiske feilene skyldes feil eller usikkerheter ved måling, bedømming og registrering i felt, som slår ut i samme retning. En forsøker å gjøre disse feilene så små som mulig ved å trene feltmannskapet gjennom kurs og å drive kontrollmålinger. Som eksempel på feil i denne gruppen kan nevnes muligheten for endringer i det registrerte produktive skogarealet, som følge av at avgrensningen av takstområdet blir vurdert på en annen måte enn tidligere. Størrelsen av de systematiske feilene er normalt ikke mulig å kvantifisere.

Den tilfeldige feilen i resultatene skyldes at registreringen kun omfatter et begrenset utvalg av skogarealet og virkesressursene, samt tilfeldig målefeil. Et mål for den tilfeldige feilen er den såkalte middelfeilen, som er mulig å beregne. Middelfeilen avhenger av antallet prøveflater og variasjonen i registrert verdi av den variabelen en betrakter, for eksempel stående volum. Desto flere grupper en deler opp materialet i, jo større blir den relative middelfeilen.

Ikke relevant

Faktasider

Kontakt