Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Landbrukseiendommer
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for primærnæring
-
Regionalt nivå
-
Fylke og kommune.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Ikke relevant
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Mikrodata blir tatt vare på i det ordinære datalagringssystemet i SSB.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å gi et bilde av bebyggelse, bosetting og arealer på landbrukseiendommer. Statistikken omfatter også opplysninger om eierne av landbrukseiendommer og næringsaktivitet.
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken benyttes av offentlige etater og ulike næringsorganisasjoner. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Ikke relevant
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)
-
EU-regulering
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken omfatter alle landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang.
-
Datakilder og utvalg
-
Statistikken bygger på data fra Landbruksregisteret, Matrikkelen, Det sentrale folkeregisteret, SEFRAK-data om bygninger bygd før 1900, Register over fredete bygninger, SSBs Totalpopulasjon for jordbruksbedrifter, Registeret over personlige selvangivelser og Likningsregisteret.
Landbruksregisteret er landbrukets registerkjerne for tilskuddsforvaltning og administrasjon. Landbruks- og matdepartementet er registereier, mens Statens landbruksforvaltning (SLF) har forvaltningsansvaret.
Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er registereier.
SEFRAK er Riksantikvarens landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Registeret over fredete bygninger kommer også fra Riksantikvaren.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Statistikken bygger på direkte utnyttelse av registre nevnt under 3.2.
Det blir gjennomført kontroller av dubletter og flere logiske kontroller.
-
Konfidensialitet
-
Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av enkelteiendommer.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Tilsvarende statistikk er utarbeidet for 2000 . Ved sammenligning av statistikk for 2000 med årgangene fra 2006, kan kvalitetsheving av registrene og ulik populasjonsavgrensning være årsak til en del endringer på lokalt nivå.
Resultatene for 2000 ble blant annet presentert ved indikatoren "bosetting på bebygde landbrukseiendommer". For 2006 blir indikatoren "bosetting på landbrukseiendommer med boligbygninger" benyttet. Skifte av indikator fører til en lavere andel ubebodde eiendommer.
Bygningstypene "helårsboliger benyttet som fritidsbolig" og "våningshus benyttet som fritidsbolig" inngår fra og med 2006-tallene som boligbygninger, mens de i 2000-tallene ikke var definert som boligbygninger.
Innføring av eiendomsskatt i en del kommuner har i enkelte tilfeller medført endringer i klassifisering av bygninger etter bygningstype. Spesielt kan omkoding av fritidsbolig til våningshus eller enebolig ha betydning for andel bebodde eiendommer med bolighus.
Det er i gang et arbeid med gårdskart, der Institutt for skog og landskap på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utarbeider kart som viser arealressurser og arealtall for hver enkelt landbrukseiendom. Arbeidet tas kommunevis, og i løpet av 2010 skal hele landet være dekket. Det betyr at kontrollerte arealdata, sammenslåing av eiendommer med samme eier og nye eiendommer som ikke tidligere har vært registrert i Landbruksregisteret kommunevis blir oppdatert i Landbruksregisteret. For enkelte kommuner kan dette medføre betydelige endringer fra ett år til det neste.
Opplysninger om eier av landbrukseiendom blir fra og med 2007 hentet fra Matrikkelen, det vil si tinglyste hjemmelshavere. Dette omfatter både personer og selskap. Drøyt 30 000 landbrukseiendommer har mer enn en eier. Som referanseeier for eiendommen har en i slike tilfeller valgt den som har størst eierandel, ved like andeler den eldste. Før 2007 er det eieropplysninger fra Landbruksregisteret som er benyttet. I en del tilfeller er det i Landbruksregisteret ført en kontaktperson eller et driftsselskap som eier, likeså er det uklart hvordan eieropplysningene behandles når kun deler av en eiendom har skiftet eier.
Bygninger som er ført som meldingssak etter at Matrikkelen i 2008 ble tatt i bruk som ertating for GAB-registeret, har blitt mangelfullt registrert i 2008 og 2009. I 2010 er meldingssakene registrert, og de omfattet da 5000-6000 nye bygninger i landbruket.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Landbrukseiendom
Eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt som tilhører samme eier i en kommune hører til samme landbrukseiendom uten hensyn til om den omfatter flere matrikkelnumre (grunneiendommer).
Bygningstype
Bygningstype blir fastlagt etter hvilken funksjon en bygning skal ha. I denne statistikken omfatter kategorien boligbygninger bygningskodene 111 – 199, med unntak av kodene 161, 171, 172, 181, 182 og 183, driftsbygninger består av bygningskodene 231 – 290 og seterhus, skogskoier, naust med mer av bygningskodene 171,172 og 183. "Øvrige bygninger" utgjør resten av bygningskodene.
Byggeaktivitet siste 10 år
Opplysninger hentes fra bygningsdelen av Matrikkelen. "Byggeaktivitet siste 10 år" er knyttet til bygninger med igangsattdato for nybygg/tilbygg i aktuell tiårsperiode.
Bosetting
En landbrukseiendom regnes som bosatt dersom minst en person i Det sentrale folkeregisteret er registrert med fast adresse på eiendommen.
-
Standard klassifikasjoner
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Feilkilder er feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike registrene som statistikken bygger på. Under kontroll av dataene i de ulike registrene kan det også oppstå feil.
De registrerte arealene for eid jordbruksareal og produktivt skogareal i Landbruksregisteret kan være feil. Over tid skjer det omdisponering, tilkjøp og frasalg av arealer. Det er den enkelte kommune som har hovedansvaret for løpende ajourhold av informasjonen i Landbruksregisteret, men det er stor variasjon i praksis. Dette medfører at avgrensning av eiendom etter arealstørrelse kan bli feil. En del små eiendommer uten næringsaktivitet eller bebyggelse kan mangle helt i registeret.
Selv om registerdataene generelt er av god kvalitet, kan det forekomme feil på grunn av feilklassifisering, manglende oppdatering eller oppdatering til ulike tidspunkt. For eksempel kan en landbrukseiendom ha tilknyttet grunneiendom som er blitt omdisponert til annet enn landbruk. For upersonlige eiere, som fylker og kommuner, kan innslaget av feil grunneiendommer ha betydning, spesielt i forhold til antall bosatte. Alders- og sykehjem og utleieboliger kan ha blitt talt sammen med landbruksgrunneiendommer.
I slike tilfeller blir antall bosatte korrigert på grunneiedomsnivå. Dette gjøres ved at grunneiendommer med bygningstype som sykehjem, bo- og servicesenter, boligblokker osv, eller som totalt omfatter bygninger med mer enn seks boenheter, blir korrigert i forhold til bosetting. Oppsummert til landbrukseiendom utgjør dette om lag 19 000 personer på i alt ca 600 landbrukseiendommer.
I mange kommuner blir det foretatt overgang fra matrikkeladresser til offisiell adresser (gateadresser). For noen kommuner tar dette mange år, i andre kommuner skjer det fort. I slike overgangsfaser kan ulike tidspunkt for ajourhold av informasjon i ulike registre få en viss betydning. Ulikt tidspunkt for oppdateringa i befolkningsregisteret og i GAB-registeret kan medføre manglende kopling av bosette.
