Plantevern, 2011

Undersøkelsen er utført med støtte fra Mattilsynet, og formålet er å belyse den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket. Temaet er av stor betydning ved vurdering av plantevernmidlers innvirkning på helse og miljø. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 2001.

Offentlig forvaltning og forskningsinstitusjoner innenfor jordbruk og miljø, samt næringsorganisasjonene innenfor jordbruket.

Mattilsynet utgir hvert år en omsetningsstatistikk for plantevernmidler. Denne statistikken gjelder all omsetning av plantevernmidler fra importør til forhandler, og vil dermed ikke avspeile den faktiske bruken av preparater avgrenset til jord- og hagebruk. Dels brukes det betydelige mengder plantevernmidler i andre sektorer (skogbruk, parkvesen, husholdninger mv.), og dels kan det være betydelige lagerendringer fra år til år.

Frivillig undersøkelse.

REGULATION (EC) No 1185/2009 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 25 November 2009 concerning statistics on pesticides.

Undersøkelsen omfatter vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, eple, jordbær, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Disse vekstene representerer om lag 96 prosent av jordbruksareal i drift. Undersøkelsen omfatter jordbruksbedrifter som søkte produksjonstilskudd per 31. juli. Videre er undersøkelsen avgrenset til bedrifter uten økologisk drift. Undersøkelsen omfatter ikke bruk av plantevernmidler til beising av såkorn, såfrø, settepoteter eller planter før utplanting.

I hovedsak er dataene hentet inn gjennom en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Arealdata fra avlingsstatistikk for hagebruksvekster er brukt som trekkegrunnlag for kepaløk, hodekål og gulrot. Arealdata fra søknader om produksjonstilskudd er brukt som trekkegrunnlag for resterende vekster. I tillegg er arealdata fra disse kildene brukt i revisjon og ved presentasjon av resultatene.

Bruttoutvalget bestod av 4 323 jordbruksbedrifter i 2011. Svarprosenten for undersøkelsen, som var frivillig, var på 64.

Trekking av utvalget ble gjort i tre trinn:

• I trinn 1 ble vekstene rangert i delpopulasjoner fra den veksten med færrest bedrifter til den veksten med flest bedrifter.
• I trinn 2 ble det beregnet et mål for forventet bruk av plantevernmidler per bedrift (summert for alle vekster). For hver vekst (delpopulasjon) ble denne totalbelastningen til enhetene fordelt etter størrelsesgruppe for jordbruksareal. Antall enheter i utvalget ble så fordelt proporsjonalt etter denne fordelingen.
• I trinn 3 ble selve trekkingen gjort systematisk etter at den aktuelle delpopulasjonen innen hver av arealgruppene ble sortert etter antall vekster og belastning.

Data ble samlet inn via postalt og elektronisk spørreskjema. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge søknad om produksjonstilskudd stod som innehaver av foretaket. Skjema ble sendt ut i desember. Det ble sendt én skriftlig påminnelse.

Skjema ble lest optisk, innkvittert og deretter kontrollert/revidert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram. Data fra søknader om produksjonstilskudd ble brukt under kontrollen.

Jordbruksbedriftene i utvalget og i populasjonen ble stratifisert etter jordbruksareal i drift (4 klasser) og areal av vekstene som ble undersøkt (2-4 klasser). Det ble stilt krav til vektene at de måtte gi det korrekte antall enheter fordelt etter jordbruksareal i drift og etter areal av den enkelte vekst. Dernest måtte vektene gi det korrekte areal av de vekstene som ble undersøkt etter den sammen inndelingen.

I en utvalgsundersøkelse vil alle tall ha en viss utvalgsusikkerhet (se kapittel 4 i endelig rapport om utvalgsusikkerhet). Ved vudering av utvalgsusikkerheten har en brukt variasjonskoeffisienten (VAR) og antall observasjoner, med størst vekt på variasjonskoeffisienten. Følgende retningslinjer er brukt ved presentasjon av tall:

Tall med større VAR og/eller som bygger på færre observasjoner enn angitt ovenfor kan ikke offentliggjøres og er gitt som kolon (:). For enkelte tall som ligger like over sine respektive VAR-grenser har en avveket fra retningslinjene dersom det er relativt mange observasjoner.

Undersøkelser om bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2011 er i hovedsak gjennomført etter samme metoder som i 2001, 2003, 2005 og 2008.

Jordbruksbedrift

Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha et driftssenter på en landbrukseiendom.

Plantevernmiddel

Stoff som skal verne mot eller hemme angrep av planteskadegjørere (skadedyr, sopp og ugras), som skader levende planter, plantedeler eller såvare. Til plantevernmidler medregnes også bl.a. stoff som brukes til vekstregulering eller nedsviing av potetris.

Jordbruksareal i drift

Jordbruksareal som er høstet minst en gang i løpet av et år, inkludert plantet areal av flerårige vekster som ennå ikke gir avling. Areal av åpen åker der det ikke blir tatt avling i løpet av året, men som er tenkt høstet neste år (ettårig brakk) inngår også.

Skifte

Del av et jordstykke eller hele jordstykket hvor samme vekst blir dyrket.

Felt

Del av et jorde eller hele jordet hvor en vekst ut fra sort og alder behandles likt. I denne undersøkelsen deles vekstene jordbær og eple i felt.

Flekk-/punktsprøyting

Sprøyting med plantevernmiddel på mindre områder av et skifte, sprøyting av kanter eller sprøyting av en bestemt skadegjører, f.eks. sprøyting bare på høymole i eng og beite.

Eng og beite

Omfatter fulldyrket eng til slått og beite, overflatedyrket eng til slått og beite samt innmarksbeite.

Korn- og oljevekster

Omfatter i denne sammenheng areal av bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Rug og rughvete er ikke regnet med.

Avgiftsklasser for plantevernmidler

Avgiftssystemet for plantevernmidler består av en kontrollavgift og en miljøavgift. Kontrollavgiften utgjør en fast avgift per normert arealdose, mens miljøavgiften er differensiert etter preparatets helse- og miljøegenskaper.

Jordbruksareal i drift:
0-99 dekar
100-199 dekar
200-299 dekar
300- dekar

Areal av potet:
1-4 dekar
5-19 dekar
20-49 dekar
50- dekar

Areal av kepaløk:
1-19 dekar
20- dekar

Areal av gulrot, jordbær og eple:
1-4 dekar
5-19 dekar
20- dekar

Areal av eng og beite, bygg, havre og vårhvete:
1-49 dekar
50-99 dekar
100-199 dekar
200- dekar

Areal av høsthvete:
1-19 dekar
20-49 dekar
50-99 dekar
100- dekar

Areal av oljevekster:
1-49 dekar
50- dekar