268776
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordbruksavling/aar
268776
Gode potetavlingar i fjor
statistikk
2017-02-08T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
jordbruksavling, Potet- og grovfôravlingar, jordbruksavlingar, fôr, poteter, høy, raigras, silovekstar, grønfôrJordbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri
true
Avlingsstatistikken gir en oversikt over avling av poteter, eng og andre grovfôrvekster.

Potet- og grovfôravlingar

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

363,2

tusen tonn poteter hausta i 2016

Avling av grovfôr og poteter. 1 000 tonn
2016Prosent endring fra
2015 - 20162006 - 2016
Eng til slått rekna som høy2 865,8-5,610,2
Grønfôr- og silovekstar192,25,4-24,6
Potet363,219,0-4,0

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Avling per dekar av poteter og eng til slått, etter fylke. Kilo

Avling per dekar av poteter og eng til slått, etter fylke. Kilo
PotetEng til slått rekna som høy
20072 280589
20082 782625
20092 419620
20102 517558
20112 291587
20122 405635
20132 517558
20142 897648
20152 578708
20163 034681
 
2016
Østfold3 053619
Akershus og Oslo3 363645
Hedmark3 087716
Oppland3 155748
Buskerud2 395626
Vestfold3 431637
Telemark2 870637
Aust-Agder2 339577
Vest-Agder1 405694
Rogaland2 655786
Hordaland1 836570
Sogn og Fjordane2 330623
Møre og Romsdal2 884772
Sør-Trøndelag2 383758
Nord-Trøndelag3 314765
Nordland1 575544
Troms - Romsa2 010460
Finnmark - Finnmárku1 533409

Tabell 2 
Avling av potet og grovfôrvekstar, etter fylke. 1 000 tonn

Avling av potet og grovfôrvekstar, etter fylke. 1 000 tonn
PotetGrønfôr- og silovekstarEng til slått rekna som høy
2007329,8246,12 617,6
2008398,4221,92 718,3
2009332,5216,02 695,3
2010333,2198,72 392,7
2011295,5151,42 523,4
2012304,7170,82 712,8
2013318,0183,12 418,3
2014357,7186,52 824,6
2015305,2182,33 035,7
2016363,2192,22 865,8
 
2016
Østfold15,86,755,0
Akershus og Oslo19,68,966,2
Hedmark145,529,3227,9
Oppland29,049,2395,4
Buskerud7,09,6105,0
Vestfold52,66,242,2
Telemark5,95,169,1
Aust-Agder5,20,635,8
Vest-Agder1,50,877,8
Rogaland17,112,2338,5
Hordaland0,10,4112,0
Sogn og Fjordane2,11,8149,6
Møre og Romsdal5,22,8272,2
Sør-Trøndelag3,711,5293,0
Nord-Trøndelag44,328,8287,0
Nordland2,68,3224,0
Troms - Romsa5,86,185,6
Finnmark - Finnmárku0,14,029,6

Tabell 3 
Avling av potet- og grovfôrvekstar

Avling av potet- og grovfôrvekstar
Avling i tonnKg per dekar
20132014201520162013201420152016
Eng til slått rekna som høy2 418 3002 824 6003 035 7002 865 800558648708681
Grønfôr- og silovekstar183 100186 500182 300192 2001 5001 6401 8302 127
Ettårig raigras110 000104 700108 000106 7001 8202 0612 2512 278
Grønfôrblandingar og kornvekster67 00074 20063 10075 1001 2351 3521 4081 616
Fôrraps, fôrmargkål mv3 7005 3008 8007 1001 7182 3282 5812 458
Potet318 000357 700305 200363 2002 5172 8972 5783 034

Om statistikken

Statistikken gir ein oversikt over avlinga av potet og grovfôrvekstar.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Jordbruksbedrift

Verksemd med jordbruksdrift, medrekna hagebruk og husdyrhald. Bedrifta omfattar alt som blir drive som ei eining under ei leiing og med felles bruk av produksjonsmidlar. Jordbruksbedrifta er uavhengig av kommunegrenser. Ei jordbruksbedrift skal ha eit driftssenter på ein landbrukseigedom.

Jordbruksareal i drift

Jordbruksareal som blir hausta minst ein gong i løpet av eit år, medrekna planta areal av fleirårige vekstar som enno ikkje gir avling. Areal av open åker kor det ikkje blir tatt avling i løpet av året, men som er tenkt hausta neste år (eittårig brakk) reknast òg med.



Engareal er areal av fulldyrka og overflatedyrka eng til slått og beite.

Andre fôrvekstar (tidlegare kalla grønfôr- og silovekstar) er summen av areal nytta til raigras, fôrraps, fôrmergkål, grønfôrnepe, korn til grønfôr, korn til krossing, grønfôrblandingar og rotvekstar til fôr.

Standard klassifikasjonar

Ikkje relevant

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Potet- og grovfôravlingar
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Neste publisering

Ansvarleg seksjon

Seksjon for primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Fylke.

Kor ofte og aktualitet

Årleg.

Førebelse tal blir publisert i februar året etter avlingsåret, saman med endelege tal for føregåande avlingsår.

Internasjonal rapportering

Eurostat, FAO.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Mikrodata blir lagra i SSB.

Bakgrunn

Føremål og historie

Føremålet med statistikken er å presentere årleg statistikk over avling av poteter og grovfôrvekstar. Frå og med 1990 har data om kornavling blitt henta frå Leveranseregisteret for korn og oljefrø , medan data om potet- og grovfôravling framleis er tufta på ei skjemabasert undersøking i regi av SSB.

Brukarar og bruksområde

Statistikken blir nytta av bransjeorganisasjonane, Landbruks- og matdepartementet og ulike forskingsinstitusjonar slik som Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 10.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen.  Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Samanheng med annan statistikk

Ikkje relevant

Lovheimel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3.

EØS-referanse

Ikkje relevant

Produksjon

Omfang

Jordbruksavlingar omfattar kornavlingar og avling av potet og grovfôrvekstar. Statistikken over kornavlingar byggjer på opplysningar frå Leveranseregisteret for korn- og oljevekstar i Statens landbruksforvaltning, og er omtala på Statistisk sentralbyrås internettsider under Korn- og oljevekster - areal og avlinger. Statistikk over potet- og grovfôravlingar blir utarbeidd på grunnlag av opplysningar om avling av desse vekstane henta inn ved ei skjemabasert utvalsundersøking. Utgangspunkt for populasjonen er jordbruksbedrifter som søkte om produksjonstilskott i jordbruket 31. juli det året statistikken refererer til. Det er jordbruksbedrifter med minst ein av følgjande produksjonar som er med i populasjonen:

Eng til slått og beite

Andre fôrvekstar

Potet

Avling frå beita eng inngår ikkje i statistikken, medan beita avling av andre grovfôrvekstar inngår.

Datakjelder og utval

Frå registeret over søknadar om produksjonstilskott i jordbruket blir det nytta opplysningar om jordbruksbedrifta, slik som namn og adresse til søkjar og arealfordeling av dei ulike vekstane. Opplysningar om hausta areal, avlingsnivå og haustemetodar kjem direkte frå oppgåvegivarane som fyller ut skjema.

Det blir kvart år trekt eit utval blant dei som søkjer om produksjonstilskott i jordbruket og som skal gi oppgåve til undersøkinga. Det er søkjarar med areal av eng og andre fôrvekstar eller potet som er med i trekkjegrunnlaget.

Utvalet omfattar om lag 3 100 jordbruksbedrifter med ein eller fleire av dei oppgitte vekstane. Utvalet er stratifisert utifrå fylke og kategori, der kategori er bestemt utifrå kombinasjonen av kva som blir dyrka av potet, eng eller andre fôrvekstar.

Datainnsamling, editering og beregninger

Skjema blir lagt ut i Altinn for dei jordbruksbedriftene som blir trekt ut til å vere med i undersøkinga. Brev om undersøkinga blir sendt ut i november/desember, og det skal gis oppgåve over avlinga sist vekstsesong. Det er den som søkjer om produksjonstilskott på jordbruksbedrifta som skal gi oppgåve. Frå og med 2015 er det kun elektronisk rapportering til undersøkinga. 

Det blir gjort ei rekkje kontrollar og rettingar for å sikre konsistensen både innan eitt enkelt skjema og mellom skjema og tilgjengelege registeropplysningar.

Primærdata er henta frå dei skjema som oppgåvegivarane fyller ut. Dei kan innehalde feil som den enkelte oppgåvegivar gjer når vedkomande fyller ut skjema. Ei rekkje av feila blir oppdaga og retta ved editering i Statistisk sentralbyrå.

Ein del feil ved innsamling og handsaming av data er uunngåeleg. Det kan vere feil som oppstår ved editering, feil i IT-handsaming mv. Det er utført eit omfattande arbeid for å minske desse feila så mye som mogleg.

Innsamla data blir nytta til å rekne ut det totale arealet som er hausta, og avlinga som er produsert på desse areala. Total avling skal gis per fylke for alle variable med unnatak av rotvekstar til fôr.

Total avling for heile landet og for fylka blir rekna ut på grunnlag av berekna gjennomsnittsavlingar frå utvalsundersøkinga og areal av dei ymse vekstane frå totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

Tal blir ikkje offentleggjort dersom dei kan medføre fare for at einskilde jordbruksbedrifter kan blir identifisert.

Samanlikningar over tid og stad

Statistikken er stort sett samanliknelig tilbake til 1970. Unnataket er avling av eng til slått, som før 1995 blei omrekna på energibasis til høy, men som sidan 1995 er omrekna via tørrstoff til høy.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Primærdata er henta frå dei skjema som oppgåvegivarane fyller ut. Dei kan innehalde feil som den enkelte oppgåvegivar gjer når vedkomande fyller ut skjema. Til dømes kan det i praksis vere vanskeleg å gi gode tal for avling av engvekstar til fôr. Ei rekkje av feila blir oppdaga og retta av dei som går gjennom skjema ved revisjon i Statistisk sentralbyrå. Kontrollopplegget avslører også logiske feil i skjema.

Ein del feil ved innsamling og handsaming av data er uunngåeleg. Det kan vere feil som oppstår ved revisjon, feil i IT-handsaming mv. Det er utført eit omfattande arbeid for å minske desse feila så mykje som mogleg.

Fråfall i undersøkinga skuldast manglande innlevering av oppgåve frå einskilde oppgåvegivarar. Alminneleg svarprosent ligg på 90 prosent.

Det heftar uvisse ved alle utvalsundersøkingar. Generelt blir resultata meir usikre dess færre observasjonar dei er baserte på. Grupper med få observasjonar er særs merkbare for ekstreme verdiar, det vil si verdiar som avviker mykje frå gjennomsnittet.

I utvalet skal bruk med alle arealkombinasjonar av poteter, grønfôr- og silovekstar eller eng inngå. For å gi ein betre representasjon i enkelte grupper med få einingar, er det trekt ein høgare prosent i nokre grupper.

Kvaliteten på registergrunnlaget for trekking av utvalet har også innverknad på det ferdige resultatet.

Revisjon

Ikkje relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB