Vi spiser mer utenlandske enn norske jordbær

– Jordbær er den klart viktigste bærveksten i Norge, og de utgjør om lag 70 prosent av alle bær som dyrkes her til lands, forteller Berit Bjørlo, seniorrådgiver i SSB. I 2017 ble det på norske gårdsbruk produsert 8 500 tonn jordbær som innbrakte bøndene 432 millioner kroner.

 – SSB har tall for jordbærdyrking på gårdsbruk som dyrker minst ett dekar jordbær, og vi dekker dermed det aller meste av de norske jordbærene som er å få kjøpt, presiserer hun.

Mesteparten av bæra ender hos forbrukerne, enten ved direkte salg eller via dagligvarebutikker eller annen detaljhandel. Noe jordbær leveres også til industrien. I et normalår starter sesongen for norske jordbær i juni. Juli er høysesong, men bærentusiastene kan glede seg over norske bær helt til september.

Ikke alle år er store jordbærår

I likhet med annen planteproduksjon varierer avlingene fra år til år.

Riktig forhold mellom sol og regn er det viktigste for en god jordbærvekst. De jordnære, knallrøde godbitene frister ikke bare oss mennesker, men er også god næring for skadedyr. Jordbærplantene rammes også lett av soppsjukdommer, for eksempel ødela gråskimmelsopp store deler av jordbæravlingene i Agder-fylkene og Rogaland i 2016.

– Modne bær har kort holdbarhet, de må plukkes med én gang de er modne og selges og spises så raskt som mulig etter plukkingen, sier Bjørlo.

- For å minske risikoen i dyrkingen samt utvide sesongen er det etter hvert blitt mer vanlig å dyrke i plasttunell og å importere planter, legger hun til.

Importen av friske jordbær femdoblet siden årtusenskiftet

I 2017 ble det importert 9 650 tonn friske jordbær til en verdi av 427 millioner kroner. Sammenholdt med produksjon i norsk jordbruk var «selvforsyningsgraden» dermed 48 prosent. 2012 var det første året importen var større enn den norske produksjonen. Friske jordbær importeres gjennom hele året, men nær halvparten av importen skjer i perioden april – juni.

I 2017 ble det importert friske jordbær fra 20 land, men tre land dominerte med til sammen 92 prosent av kvantumet. Disse var Nederland, Belgia og Spania som stod for henholdsvis 45, 25 og 22 prosent av den norske jordbærimporten.

I tillegg til friske jordbær importerer vi også fryste jordbær eller bær som er konservert på annen måte. I 2017 utgjorde dette 5 600 tonn til en verdi av 93 millioner kroner.

Buskerud og Vestfold - de to store

I 2017 var arealet med jordbær 15 000 dekar, kun 78 dekar var økologisk eller under omlegging til økologisk dyrking. Det dyrkes jordbær i alle fylker, men de tre nordligste fylkene samt Hordaland har alle lite jordbærårkre. Fylkene med de største jordbæråkrene er Buskerud og Vestfold med henholdsvis 2 500 og 1 900 dekar i 2017. Til sammen utgjør dette 30 prosent av jordbærarealet i Norge.

Over tid har det skjedd store endringer i arealfordelingen mellom fylkene. Det sentrale Østlandet har økt sin andel av arealet, selv om Hedmark har redusert arealet av sine jordbæråkre kraftig.

Bæråkrene til sammen like store, selv om stadig færre dyrker jordbær

Antall gårdsbruk som dyrker "de store røde", er kraftig redusert over tid. I 1979 var arealet med jordbær om lag det samme som i 2017, men arealet fordelte seg på 2 564 gårdsbruk mot 340 nesten 40 år senere. I 20-årsperioden 1979 – 1999 ble antall dyrkere halvert, mens nesten tre av fire ble borte i perioden 1999 – 2017. Gjennomsnittlig jordbærareal per gårdsbruk har økt fra 6 dekar i 1979 til 45 dekar i 2017.

Mange dyrker også jordbær til husbruk i kjøkkenhagen eller i balkongkassen.

1979 er siste året SSB  fikk opplysninger om slik småskala jordbærdyrking. Det var da nesten 100 000 "smådyrkere" med et jordbærareal på totalt 4 700 dekar, og arealet utgjorde i underkant av en fjerdedel av det totale jordbærarealet.

- SSB vet ikke hvor stor denne hjemmeproduksjon er i dag, men vi antar at dyrking i kjøkkenhager og lignende har gått kraftig tilbake, sier Bjørlo.

Ingen eksportsuksess

Rundt årtusenskiftet ble det forsøkt eksport av norsk jordbær. Tanken var at eksklusive norske bær kunne selges etter at sesongen lenger sør i Europa var over. Omfanget ble imidlertid lite, med unntak av 1999 da det ble eksportert 940 tonn.