Mjølkeproduksjonen ikke det den en gang var

Publisert:

Endret:

Mjølkeproduksjonen regnes av mange som ryggraden i norsk jordbruk. Mjølk er det enkeltproduktet som gir størst inntekter, men betydningen er fallende.

ku artikkel

I 1959 sto mjølk for 38 prosent av produksjonsinntektene. I 2015 var andelen redusert til 29 prosent. Mjølk omfatter kumjølk og geitemjølk, men geitemjølka utgjør bare 1 prosent av den samlede mjølkeproduksjonen, kommer det fram i analysen Landbruket i Norge 2015.

Nådde toppen på 1980-tallet

Produksjonen av kumjølk nådde sitt høyeste nivå på 1980-tallet med vel 1 900 millioner liter. På 1990-tallet begynte forbruket av mjølk til direkte konsum å gå ned. Forbruket av mjølkeprodukter som ost og yoghurt mv. har økt, men etter hvert har det blitt en betydelig import av slike produkter. I 2014 er det beregnet at 13 prosent av osten og 16 prosent av yoghurten ble importert (regnet på energibasis).

I 1959 var det mjølkeku på tre av fire gårdsbruk, og gjennomsnittet var fire kyr per bruk. En betydelig del av gårdsbrukene hadde bare 1 eller 2 kyr, og produksjon var hovedsakelig for eget forbruk. For 50–60 år siden var det vanlig med flere husdyrslag på gårdsbrukene. Over tid har det skjedd en spesialisering i retning av én husdyrproduksjon per bruk eller kun planteproduksjon. I tillegg har jordbrukspolitikken stimulert til kornproduksjon i de områdene av landet som har klima og topografi som er egnet til korndyrking. I 2015 var det mjølkeku på 21 prosent av gårdsbrukene, og gjennomsnittet var 25,6 kyr per bruk.

Utover 1990-tallet ble det etablert samdrifter i mjølkeproduksjonen, det vil si samarbeid mellom to eller flere mjølkeprodusenter. I 2015 tilhørte 25 prosent av mjølkekyrne samdrifter. I gjennomsnitt var det 48 kyr per samdrift, mot 22 kyr for de øvrige brukene med mjølkeproduksjon.

Robotene overtar mjølkinga

Debatten om hvilke jobber robotene kommer til å overta i samfunnet har blitt aktualisert den siste tiden, men innenfor mjølkeproduksjon har robotene allerede gjort seg gjeldene en god stund. På begynnelsen av 2000-tallet ble de første mjølkerobotene tatt i bruk i norske fjøs. Ved utgangen av 2013 hadde 14 prosent av gårdsbrukene med mjølkeproduksjon installert robot. Disse brukene disponerte 30 prosent av alle kuplassene og hadde i gjennomsnitt 62 kuplasser. Det antas at utviklingen i retning av løsdriftsfjøs og bruk av mjølkerobot har fortsatt etter 2013.

Interessert i mer om landbruk? Les årets rapport om jordbruk og miljø.

Kontakt