Mindre matjord forsvinner

Publisert:

I 2017 ble det vedtatt omdisponert i alt 8 800 dekar jord til andre formål enn landbruk. Av dette var 4 000 dekar dyrka jord og 4 800 dekar dyrkbar jord. Det er en nedgang i omdisponeringen fra 2016 på henholdsvis 2 300 og 600 dekar.

Figur 1. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk

Dyrka og dyrkbar jord i alt Dyrka jord Dyrkbar jord
2005 17626 7402 10224
2006 13651 7643 6008
2007 15121 8510 6611
2008 14945 7900 7045
2009 12998 8308 4690
2010 12243 6687 5556
2011 10542 6648 3894
2012 10778 6567 4211
2013 9636 5620 4016
2014 9987 5710 4277
2015 12628 6341 6287
2016 11699 6337 5362
2017 8779 4025 4754

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord skjer ved at kommunen vedtar planer om at arealet skal brukes til annet enn landbruk. Omdisponering kan også skje ved at enkeltpersoner søker om å bruke arealer til noe annet enn landbruksproduksjon. Dette gjelder som regel mindre arealer. Knapt to tredjedeler av kommunene oppga at de hadde omdisponert dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven i 2017, viser statistikken Kommunal forvaltning av landbruksarealer. Vel en tredjedel hadde omdisponert etter plan- og bygningsloven. Om lag 70 dekar av det omdisponerte arealet i 2017 ble regulert etter plan- og bygningsloven.

Figur 2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk. 2017. Prosent

Trafikkområde 23.2 % Forretninger, kontorer, industri mv. 13.8% Boligformål 25.7% Andre formål 5.6% Grønnstruktur 7.7% Annen bebyggelse og anlegg 7.5% Fritidsbebyggelse 16.5%
2017 2032.6 1209.5 2259.1 491.9 672.2 659.7 1449.0

39 prosent av den omdisponerte dyrka jorda gikk med til bygging av boliger. 27 prosent ble regulert til trafikkområde og 20 prosent til næringsbebyggelse, tjenesteyting og annen bebyggelse og anlegg. Av den dyrkbare jorda ble 29 prosent regulert til fritidsbebyggelse. 23 prosent ble omdisponert til ulike former for næringsvirksomhet og 21 prosent til samferdselsformål.

Mer nydyrking

I 2017 ble det godkjent 958 søknader om nydyrking i 241 kommuner. Det ble søkt om nydyrking av til sammen 23 700 dekar, mot 22 600 dekar året før. I alt 22 700 dekar ble godkjent for nydyrking i 2017, 1 100 dekar mer enn i 2016. De største arealene for nydyrking ble godkjent i Hedmark, i alt 4 500 dekar, mens det i Oppland ble godkjent 2 700 dekar. Deretter fulgte Nord-Trøndelag og Nordland med respektive 2 400 og 2 100 dekar.

Figur 3. Godkjent nydyrka areal

2005 10693
2006 11606
2007 13119
2008 14157
2009 15153
2010 19860
2011 15875
2012 13417
2013 14557
2014 18572
2015 18139
2016 21612
2017 22702

3 650 delingssøknader

Det ble behandlet 3 650 søknader om deling av eiendom i 357 kommuner i 2017. 3 350 søknader ble godkjent og 300 søknader avslått. Det er nødvendig med samtykke fra landbruksmyndighetene dersom en eier ønsker å overdra deler av en landbrukseiendom til andre. Formålet med delingsbestemmelsen i jordloven er å sikre at arealressursene blir disponert på en god måte.

2 700 søknader om konsesjon

Kommunene behandlet 2 700 konsesjonssøknader i 2017. Det er kommunene som avgjør konsesjonssøknader i første instans .

Bebygd eiendom med mer enn 35 dekar jordbruksareal eller minst 500 dekar produktiv skog kan overtas konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og på betingelse av at den som overtar eiendommen, bosetter seg der innen ett år og selv bor der i minst fem år. Erverver kan i slike tilfeller likevel søke om konsesjon uten vilkår om boplikt. Kommunene behandlet 238 slike søknader i 2017. Om lag 30 prosent av søknadene ble innvilget uten vilkår, mens 65 prosent ble innvilget med vilkår.

Kontakt