Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Jernbanetransport

1.2. Emnegruppe

10.12.10 - Jernbanetransport

1.3. Hyppighet og aktualitet

Kvartal og år.

1.4. Regionalt nivå

Landet.

1.5. Ansvarlig seksjon

440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikklovens § 2-1, 2-2, 2-3.

1.7. EU-rettsakt

Rådsforordning (EF) nr. 91/2003.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1192/2003.

1.8. Internasjonal rapportering

Data rapporteres kvartalsvis, årlig og femårlig til Eurostat.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Nasjonalt: Få et tilsvarende statistikkgrunnlag for jernbane som for øvrige transportformer.

Internasjonalt: EU ønsker større satsing på intermodale transporter som et ledd i å redusere lastebiltransporten til et 1998-nivå. Dette understreker ytterligere behovet for å kunne følge opp utviklingen i transportmarkedene. Jernbaneforordningen føyer seg inn i rekken av statistikkforordninger på området transport.

Årsstatistikken ble publisert første gang for 2003 og kvartalsvis omsetningsstatistikk fra 1. kvartal 2004.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Statistikken vil inngå i beregningene av de Innenlandske transportytelsene. Denne statistikken brukes av en rekke interessenter, ikke minst av offentlige myndigheter/Samferdselsdepartementet og forskningsinstitusjoner. Da statistikken blir ytterligere utbygd, og får lengre tidsserier, vil den også gi grunnlag for analyser av jernbanesektoren. Kvartalsvise tall for omsetning og tonnkilometerproduksjon benyttes som grunnlag for framskrivning av produksjonen i løpende og faste priser i kvartalsvis nasjonalregnskap.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Statistikken ble faset inn over en periode av tre år. For 2003 ble det publisert et fåtall tabeller om godstransport. I 2004 ble disse tabellene utvidet i tillegg til at persontransporten med jernbane ble implementert. Hvert 5. år, og første gang for 2005 ble det stilt krav til den regionale dimensjonen (på NUTS 2-nivå og nettverkssegmenter). Fra og med 2004 er det også gitt tall for ulykker med tog involvert (tog i beveglse). All kommersiell jernbanetransport inklusive eventuelt privateide, inngår. Sporveier og forstadsbaner dekkes ikke av forordningen.

Forordningen stiller krav til territorialstatistikk. Dvs. det forutsettes at data skal innhentes fra både nasjonale og utenlandske transportoperatører som nytter den norske infrastrukturen. EU overlater imidlertid til det enkelte land å finne fram til en løsning for datainnhenting for utenlandske operatørers transporter på fremmed territorium. Myndighetene åpnet det norske godstransportmarkedet for fri konkurranse 15. mars 2003. Det ble samtidig åpnet for at jernbaneselskap i andre EØS-land og Sveits, som driver internasjonal godstransport, kan drive godstransport på nærmere bestemte strekninger i Norge.

Statistikken for 2003 var basert på oppgaver fra to norske jernbaneselskaper. Det har etter hvert tilkommet et fåtall mindre operatører, også svenske. SSB har etablert et samarbeid med Banverket i Sverige for utveksling av data.

3.2. Datakilder

Infrastrukturforvalter (Jernbaneverket) har oversikt over selskaper med lisens. Disse selskapene får tilsendt skjema.

3.3. Utvalg

Fulltelling.

3.4. Datainnsamling

Det sendes ut skjema med svarkonvolutt.

3.5. Kontroll og revisjon

Det er små datamengder det er snakk om. Kontrollene/revisjonen skjer derfor manuelt.

3.6. Beregninger

Datagrunnlaget vil nok ikke gi noe godt grunnlag for analyse på regionalt nivå og tilsvarende komparative analyser/sammenligninger. Til det blir en inndeling av landet i syv regioner (landsdeler), som er i tråd med forordningens NUTS 2-nivå, for grovt. EU stiller krav til inndeling etter nettverkssegment, i den grad de er en del av Transeuropean Network (TEN). Det er en del slike strekninger i Norge, men kravet til statistikk er begrenset til å omfatte kun togbevegelser.

3.7. Konfidensialitet

Statistikklovens hovedregel er at opplysninger ikke skal offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar enkeltperson. Etter avtale med operatørene, er det i denne statistikken gjort unntak fra denne regelen.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Nasjonal transport: Jernbanetransport mellom to steder i det rapporterende landet, ett sted for lasting/påstigning og et sted for lossing/avstigning.

Internasjonal transport: Jernbanetransport mellom et sted (for lasting/påstigning eller lossing/avstigning) i det rapporterende landet og et sted (for lasting/påstigning eller lossing/avstigning) i et annet land.

Transitt: Jernbanetransport gjennom det rapporterende landet mellom to steder lokalisert utenfor det rapporterende landet. Malmtransporten fra Kiruna til Narvik, betraktes ikke som transittrafikk i jernbaneforordningen da malmen fra Narvik ikke går videre med jernbane, men på skip.

TEU (Twenty-foot Equivalent Unit): En standardenhet basert på en ISO-container 20 fot lang (6,10 meter).

Vekselflak: Container med støtteben.

Transportmengde: Bruttovekten av det gods som er transportert, medregnet emballasje.

Transportarbeid (tonnkilometer): Transportmengden for én tur multiplisert med kjørt distanse.

Vareslag: Type vare definert i henhold til EUs transportstatistiske varenomenklatur NST-2000

Farlig gods: Definert i henhold til ADR-klassifiseringen.

Passasjerer: Antall reiser

Passasjerkilometer: I prinsippet summen av tallet på kilometer hver enkelt passasjer har reist.

4.2. Standard klassifikasjoner

EUs transportstatistiske varenomenklatur (NST-2000) ADR - farlig gods.

NUTS - regional inndeling for statistikkformål.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

For godstransporten er det ingen spesielle innsamlings- og/eller bearbeidingsfeil. Det som er problemet for statistikken er at en stor andel av godset transporteres i containere og vekselflak. Dermed blir vareslaget oppgitt som ukjent. Data over svenske operatørers (gods)transporter i Norge kunne vært et problem, men SSB har etablert et samarbeid med Banverket i Sverige for utveksling av data.

5.2. Frafallsfeil

Ikke relevant.

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant.

5.4. Andre feil

Ingen

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Statistikken er relativt nyetablert. De aggregerte tallene kan sammenlignes og kontrolleres mot bl.a. Jernbaneverkets årlige statistikkhefte. Det har tilkommet et fåtall mindre godsoperatører etter 2003.

Gjøvikbanen ble skilt ut fra NSB i midten av 2006 i forbindelse med anbudsutsetting. Etter den tid er denne banens tall ikke tatt med i NSBs total og dette påvirker NSBs markedsandeler.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Data fra undersøkelsen brukes i Nasjonalregnskapet, ressursregnskapet og energiregnskapet, samt i statistikksystemet innenlandske transportytelser. Data fra undersøkelsen benyttes også i den kvartalsvise omsetningsindeksen for transport og reiseliv. For persontrafikk gjøres innsamlingen delvis i direkte samhandling med statistikk for kollektivtransport.

7. Tilgjengelighet

Se flere tall i Statistikkbanken i venstre marg.

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Statistikken offentliggjøres hvert kvartal som Dagens statistikk på internett.

Hovedtall vil bli publisert i Statistisk årbok.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Mikrodata lagres i Oracle-baser, og produksjonsdata som SAS-filer. Historiske data lagres som ASCII-filer på UNIX.


2009 © Statistisk sentralbyrå