10.04.10 - Jordbruk, jakt, viltstell
Årlig.
Kommune.
430 - Seksjon for primærnæringsstatistikk
Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med statistikken er å gi informasjon om jaktutøvelsen i Norge. I perioden 1971/1972-1985-1986 ble det registrert hvilken jaktform jegerne planla å delta på. For jaktåret 1994/1995 og fra og med 1997/1998 er det spurt om hvilke jaktformer jegerne faktisk har deltatt på. Fra og med jaktåret 2001/2002 var datagrunnlaget godt nok til at resultater kan publiseres. Fra og med jaktåret 2008/2009 er det gitt tall på kommunenivå.
Statistikken blir laget på oppdrag for DN. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og interesserte jegere.
Statistikken omfatter alle jegere som har betalt jegeravgift.
Den enkelte jeger.
Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår, må senere rapportere for det samme jaktåret.
Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Internett til Statistisk sentralbyrå.
Det blir foretatt faste kontroll- og revisjonsrutiner på det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert og rettet opp for absolutte og mulige feil.
Antall jegere blir summert opp og fordelt på fylke og kommune.
Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i statistikklovens bestemmelser. Det fører til at det ikke publiseres tall for kommuner der hvor færre enn 3 jegere har deltatt på jakt.
Alle som har løst jegeravgiftskort for det gjeldende jaktåret.
[vardok:1700]
Med hjorteviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har jaktet på en eller flere av følgende hjorteviltarter: elg, hjort, villrein og rådyr.
Med småviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har oppgitt å ha jaktet på en eller flere av følgende småviltarter: storfugl, orrfugl, lirype, fjellrype, jerpe, ringdue, ravn, kråke, skjære, nøtteskrike, trost, rugde, enkeltbekkasin, stokkand, krikkand, brunnakke, kvinand, siland, toppand, ærfugl, havelle, svartand, grågås, kanadagås, kortnebbgås, toppskarv, storskarv, måker, bever, hare, ekorn, rødrev, grevling, villmink, mår eller røyskatt.
Et jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.
Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.
Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge, og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til Jegerregisteret.
På rapportskjemaet skal jegeren krysse av for hvilke jaktformer de har deltatt på. Når det gjelder jakt på småvilt og rådyr, kontrolleres disse opplysningene mot opplysningene for felte dyr for jegere med utbytte. Antall felte elg, hjort, villrein og gaupe rapporteres på annen måte, og derfor har en ikke den samme kontrollmuligheten av opplysningene om jakt på disse artene. Det kan derfor forekomme at jegeren enten feilaktig oppgir å ha jaktet på en av disse fire artene, eller glemmer å føre opp at en har jaktet på dem. Dette er ikke mulig å avdekke under revisjon. Det samme er tilfelle for småvilt- og rådyrjegere uten utbytte.
Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten ligget så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger på frafallet. Det er grunn til å tro at andelen som ikke har jaktet, er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant den som rapporterer. Frafallet av jegere som har deltatt på en eller flere jaktformer, skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere dette.
Til og med jaktåret 2000/2001 ble antall jegere beregnet med ulike statistiske metoder. Det kan være variasjoner som dels skyldes de benyttede beregningsrutinene.
Resultatene kan ellers være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver fra jegerne.
Fra og med 1971/1972 til og med 1985/1986 ble det spurt i forkant av jakten hva jegeren hadde tenkt å jakte på. I nåværende undersøkelse blir jegeren spurt i etterkant om hvilken jakt de faktisk utøvde.
Det publiseres tall over antall felte småvilt og rådyr og antall personer som har løst jegeravgiften.
All jaktstatistikk er samlet på en egen temaside for jakt og fritidsfiske
Dataene er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer.
2011 © Statistisk sentralbyrå